Jeg var hjemme hos Sandra. Vi satt i sengen og spilte kort og snakket, da jeg fikk en melding. Jeg tok opp mobilen min og leste meldingen.

Kan du komme til

meg på fest på

fredag? :)

Anders

Sandra så usikkert på meg da jeg fikk et litt spørrende uttrykk i ansiktet. ”Hva står det?” spurte hun, og jeg kunne ikke skjønne at denne meldingen var til meg, så jeg svarte at det måtte vært noen som sendte feil. Vi fortsatte å spille kort, helt til, pip pip. En ny melding hadde blitt sendt.

Kan du eller?

Anders:)

”Hvem er det fra?” lurte Sandra, og nå var det ingen tvil, det var til meg! ”Det er fra Anders, og han lurer på om jeg vil komme på fest til han på fredag!” ”Er det sant? Så kult da! Du skal gå, ikke sant?” ”Nei, jeg vet ikke helt jeg. Jeg kjenner jo ingen av de guttene i 9., vi går jo bare i 8., og jeg vil i hvert fall ikke uten deg!” Jeg svarte med en ny sms.

Når starter

det? Jeg

kommer hvis

jeg kan ta

med Sandra!

Kristin:)

” Hva skrev du?” Sandra er ganske nysgjerrig, og må vite alt! Jeg svarte det som jeg hadde skrevet, men hun sa ”Jeg kommer aldri til å få lov!” ”Det er ikke snakk om at vi skal spørre, vi sier at vi skal i bursdag til en venninne, og så drar vi på festen!” sa jeg lurt. ”OK, men da sier vi ikke så mye om det, og det er overnattingsbursdag hos Lise i parallellklassen hvis noen lurer!” Vi ble enige om hva vi skulle si til foreldrene våre, og vi skulle sove hos Sandra, for foreldrene hennes var ikke hjemme. Dagen etter var det fredag. Sandra og jeg var veldig spente, og turte ikke å se på Anders i friminuttene. Anders kom bort til meg i midttimen, og sa at festen startet 9.

Da jeg kom hjem var Sandra med meg, og jeg var alene hjemme til 6, så vi var helt for oss selv! Det var deilig. Vi fant noe jeg kunne ha på meg, og så la vi oss i boblebadekaret, og koste oss! Etter hvert hadde klokken blitt halv 6 og vi måtte skynde oss. Vi var akkurat kommet ut av badekaret, og pakket sakene som jeg skulle ha med til Sandra, da mamma kom hjem. Jeg sa alt det vi hadde planlagt, selv om sannheten var at vi skulle på fest, og så sove hos Sandra. Så dro vi hjem til Sandra. Hun bor 500 meter lenger ned i gaten, så det tar ikke så lang tid å gå dit. Da vi endelig hadde somlet oss til å skifte, ordne håret og tatt på oss litt sminke hjemme hos Sandra, og løyet om at vi skulle i bursdag hadde klokka blitt kvart på 9! Vi fikk på oss kåpene i en fei og småløp til Anders, og kom akkurat fram i tide.

Festen var forholdsvis rolig, med ca. 15 gjester. Ikke noe mer enn jeg hadde regna med. Anders var like søt og snill som før, og han ville danse med meg hele tiden. ”Jeg hadde ikke fått lov å dra hit, uansett om mamma visste hvor stille det var her. Det er jo noen som drikker.” ” Ja, jeg hadde heller ikke fått lov!” svarte Sandra, og vi var enige om at vi hadde nok vært litt slemme som hadde løyet for foreldrene våre. Så skjedde det! En gutt i 9. satte seg ved siden av oss. Vi prøvde å trekke oss unna, men det hjalp ikke. Kameraten hans kom, og de var begge noen gutter Sandra og jeg ikke kjente noe særlig. De hadde hver sin øl og tilbød oss en, men vi ville ikke ha. Tross alt går vi bare i 8. klasse. Guttene syntes at vi var idiotiske som ikke ville, og truet oss! Heldigvis kom Anders bort akkurat da, og kastet dem ut.

Litt ut på kvelden hadde jeg blitt sammen med Anders, og vi dansa og hadde det hyggelig. Sandra og jeg dro hjem i 3 tiden, og vi hadde akkurat tenkt til å gå inn, da Sandra fant ut at hun hadde glemt nøkkel. Vi gikk rundt huset for å finne et åpent vindu, og akkurat da hørte vi en snorkelyd fra rommet til foreldrene til Sandra. Vi måtte klatre inn det vinduet, for det var ingen andre åpne vinduer Hvis de merket oss ville det bli husarrest på oss begge, og vi skjønte at da ville det ikke bli noe ut på kveldstid på lenge, og ikke noe tur til Spania til sommeren. Hva skulle vi gjøre? Vi fant en stige, og satte den stille inntil vinduet, og klatret opp. I det vi hoppet inn våknet moren til Sandra, og vi måtte gjemme oss bak gardinene. Hun gikk på do, og kom tilbake. Hun kom rette mot oss! Vi holdt pusten, men takket gud da vi hørte faren til Sandra si ”kom og legg deg. Klokka er bare halv fire.” ” Jeg er så urolig for Sandra.” Tenk om hun lengter hjem” sa moren bekymret. Det var da det gikk opp for oss, hvor kjedelig sommerferien kom til å bli. Vi skjønte begge at vi kom til å bli oppdaget. Hvordan skulle vi kunne late som om vi hadde kommet hjem fra bursdag? Vi måtte stå bak gardina helt til vi var sikre på at de hadde sovnet, før vi torde å røre på oss. Vi listet oss inn på rommet til Sandra, og lukket døren bak oss. Vi hadde en plan. Vi kunne ikke sove ute, så vi fikk en annen ide. Planen var å stå opp før foreldrene neste morgen, og late som om vi kom hjem fra bursdag. Planen var god, og den virka. Da vi kom inn fikk jeg en melding fra Anders.

Jeg bare ville

si at vi ikke er

sammen

lenger...

Sorry..

Anders:(

Jeg begynte nesten å gråte, men jeg tenkte ”hvorfor ble jeg sammen med ham?” Sandra trøstet meg. Det hele hadde startet og sluttet med en SMS...