Jeg hoppetr bortover i den hvite snøen. Jeg kan se de siste solstrålene på vei ned over tretoppene. Jeg skal hjem til hjemmet mitt. Alle søsknene mine er hjemme. Og mamma og pappa.

Jeg kjenner den herlige lukten av skog og frisk luft. Jeg kan høre at vinden suser forsiktig i trærne. Jeg lytter. Jeg hører noe annet. Noe ukjent. Jeg hører noe som beveger seg. Jeg er så nysgjerrig. Jeg bare må se hva det er! Jeg hopper nærmere og til slutt kan jeg se noen. Det er en gutt og en mann. De står med ryggen til.

Mannen snur seg. Han har noe i armene. Et gevær! Jeg står helt stille, men det er for sent. Mannen lister seg sakte mot meg. Jeg hopper bort så fort jeg kan. Men jeg kan høre skritt etter meg. Jeg hopper fortere. Skrittene løper fortere. Jeg vil hjem! Til søskenene mine. Og mamma og pappa! Jeg får panikk. Jeg hopper med de siste kreftene jeg har.

Plutselig hører jeg ett skudd! Jeg kjenner at jeg flyr sakte opp i luften. Jeg ser meg selv ligge der på bakken. Den hvite pelsen, de lange ørene og de såre potene som har hoppet så langt. Jeg kan se gutten og mannen som står over meg. Jeg ser de aller siste solstrålen som forsvinner over horisonten. De ser jeg aldrig igjen.