Hun grep fastere om den rynkete gamle hånden hans. En god varm følelse strømmet gjennom kroppen hennes, som alltid når hun grep den.

De løp bortover engen, hånd i hånd. Det var sommer. Blomstene duftet og en lett bris fikk håret deres til å flagre. Brunt- og rødt hår, side ved side. Han bøyde seg ned og klødde på et myggestikk. Ide han reiste seg plukket han en smørblomst som han ga henne.

Den gamle damen smilte. Snudde seg sakte mot det åpnet vinduet hvor det sto en vase med blomster. Smørblomst. Hun kjærtegnet den rynkete gamle hånden hun holdt i.

Gutten la armen sin om skulderen hennes, kysset henne ømt i nakken. Han snuste inn lukten. Håret hennes luktet av sommer, havsalt, og blomster. Han kunne ikke huske å ha vært så lykkelig noensinne. Jenten snudde seg smilende mot ham og ga ham et kyss på kinnet. Smørblomsten holdt hun i hånden.

De hadde begge likt hverandre fra den stunden de møttes på båten fra byen. De hadde allerede tilbrakt fire uker sammen på øya, sommeren gikk så alt for fort.

En veps summet rundt hodet hans der han lå på svaberget. Han dasket ergerlig til den så den føk unna før han la seg til rette igjen. Jenten kom akkurat opp av vannet. Hun hadde tatt et bad, og kom smilende mot ham. Gutten tok frem fotografiapparatet sitt og tok et bilde.

Den gamle damen snudde seg mot veggen over den gamle grønne sofaen. Innrammet i en mørkebrun treramme ved siden av bildene av alle barnebarna hang et bilde av en solbrent smilende jente som dryppende våt kom opp av vannet.

Gutten trakk frem håndkledet hennes, gikk henne i møte, gned henne tørr. Hun følte den solvarme kroppen hans mot sin, og lukket øynene lykkelig. De snudde seg for å gå tilbake opp på svaberget hvor rasteplassen deres var. Gutten som hele tiden gikk vendt mot sin elskede kom uforsiktig nok til å tråkke på en stein som var glatt av tang...

Den gamle damen rykket til. Hun mintes hva som hadde skjedd som om det hadde skjedd dagen i forveien. Det hjelpeløse skriket hans hang enda i ørene hennes. Den gamle mannen snudde seg sakte mot henne og så forundret på henne. Den lamme armen hans hang slapt ned langs siden.

Varmen som strømmet inn gjennom vinduet bar tydelig preg av at høsten nærmet seg. Den var tappet for noe av den gløden den hadde i sin høysesong. En veps summet inn gjennom vinduet, den svirret målløst rundt i rommet. Stoppet en stund her, en stund der, og av og til støtte den mot gjenstander og datt i gulvet, før den fortumlet fløy videre.
Mannen løsnet forsiktig den gamle damens grep rundt hånden sin, noe av den gamle gløden var vendt tilbake i øynene hans.
Vepsen nærmet seg, og han dasket mot den, men traff bare løse luften. Han var ikke like treffsikker og rask som i sine gamle dager. Vepsen fortsatte sin ferd forbi ham og landet på damen. Han stivnet til. Damen åpnet munnen sin til et gisp, og i samme nu hadde vepsen fløyet inn i halsen hennes og stukket.
Mannen så hjelpeløst på henne. Hun gispet etter luft, og sakte ble øynene hennes glassaktig klare og uten liv.
En tåre rant ned over kinnet hans, han snudde seg mot vinduet.

Et gult blad falt lydløst mot jorden.