Det er en mørk og kald vintermorgen. Solen prøver forgjeves å trenge igjennom de tunge, mørke skyene. Man kan høre de fjerne ropene runge nedover gatene i Oslo. Det er fortsatt tidlig og man kan se de dunkle konturene av krumbøyde mennesker i gatene. Det blåser stille, og snøkrystaller virvler forsiktig opp fra bakken i spenning, som om noe skulle skje. Med ett blir stillheten brutt av en skranglende lyd.

Nedover gata kommer morgenbudet med avisene. Avistralla triller skrallende nedover Langgata. Han legger de grå avisene i postkassene ved de mørke, tomme husene. Man hører de gretne gamlingene sutre over bråket fra morgenbudet, men de orker ikke gjøre noe med det fordi de vet at det ikke hjelper å gjøre noe. Det finnes jo ingen løsning, håpet finnes ikke lenger.

Det hele startet en dag da avisbudet kom løpende nedover gata, stresset og bekymret. Han var for sen med ruta og avisene kom for sent. Kun en tanke kretset i hodet på han; ”Hva kommer til å skje med Tone og Morten?” Tone og Morten var foreldrene hans og den tanken drev han til vanvidd. Det første møtet han hadde med det dårlige forholdet deres var når han hadde kommet hjem fra skolen for å møte et hus fylt av kaos. Alt var bare styr. Tone hadde funnet ut at Morten hadde hatt en affære med sekretæren hennes og var fly forbanna. Tone villle prøve å holde ekteskapet på bena, mens Morten ville skilles fra konen. Helt siden han hadde vært en liten gutt hadde familien hans vært en idyllisk familie på tre. Men nå så alt ut til å forandre seg drastisk med en fart så stor at ikke en gang en geopard ville fått med seg alt som skjedde.

En time senere var han ferdig med ruta. Han gikk sakte hjemover med hodet fordypet i noen fortapte tanker om bedringens tid. Hjemme hos han hadde det begynt å vise seg litt liv. Foreldrene hans hadde våknet opp og var i full krangel. Alt han hørte av interesse var: ”Gå på skolen Thomas. Gå på skolen da!” De bodde i et stort hus på Kjelsås. Tone hadde et eget firma og noen ansatte. Hun tjente godt med penger. Det samme gjorde Morten. Han var IT-lærer på IT-akademiet og næringsakademiet. Begge var velutdannete og sofistikerte, respekterte mennesker, men nå hadde Morten fått nok, og tok seg en liten affære med sekretæren til kona. Noe som var helt uhørt, uforståelig og nokså frustrerende.

Det hele hadde startet da moren var på en forretningsreise i London. Da var Morten og sekretæren til Tone alene hjemme, noe som skulle vise seg å være mindre enn fornuftig. Sekretæren til Tone het Pernille. Hun var slank og fin, brune øyne, brunt langt skinnende hår. Hun hadde også et stort intellekt. Alt det til sammen ble for mye for Morten å stå imot.

Marerittet til Thomas begynte da moren kom hjem igjen. Da Morten møtte Tone i døra stinka det billig parfyme av han og hun lukta ugler i mosen. Morten var rett og slett ganske lei av alt ved hun og bare la kortene på bordet. Hun ble desperat, nedbrutt og forbanna. ”Det var i går det skjedde,” tenkte Thomas.

Han løp opp på rommet sitt og nærmest barrikaderte seg inne. Han kunne fortsatt høre foreldrene sine krangle som svake stemmer langt unna.

Etter en slitsom dag på skolen kom en enda slitsommere kveld hjemme. Utover kvelden ble det klar stjernehimmel og man kunne se alle stjernene tydelig. Thomas satt på verandaen i annen etasje da han plutselig får øye på faren sin klatre opp på en ti meter høy murvegg. Under er det bare asfalt. Om han skulle falle ned ville det bli et fatalt fall. ”Hva er det du holder på med?” roper Thomas til Morten. Morten ser på ham med et usikkert blikk, smiler og stiller seg ytterst på murveggen og sier; ”Jeg orker ikke dette livet lenger. Din mor driver meg fra vettet med alt tullpreiket om ansvar og kjærlighet. Jeg har huden full av det, og er lei!” Idet han skal til å hoppe begynner det å skyte ut stjerneskudd overalt hele himmelen blir lyst opp av stjerneskudd! Begge to står lamslåtte og ser på som om de aldri hadde sett stjerneskudd før, men det var noe annerledes nå… Det var så mange og de varte så lenge.

Med ett fyller hele himmelen seg med et sterkt skinnende hvitt lys. Det kom fra en kjempemeteor. Den suste ned mot jorda, igjennom atmosfæren og traff jorda med et forferdelig drønn. Det ble stille i et par minutter. Helt til jorden begynte å skjelve og bakken vred seg og lagde masse sprekker og det kom opp masse lava fra jordens indre. Thomas kunne også se en jordbølge som i hvert fall var femti km høy. Den var for langt unna til at den kunne ødelegge noe her. Thomas hadde stått urørt på samme flekken hele tida, og han overlevde. Morten derimot. Han falt ned fra murveggen inn i en av sprekkene i jorden og ble smeltet på kort tid. Hele Oslo var blitt skadet. Alt så ødelagt ut, alt var knust og i brann. Thomas var heldig som overlevde meteor-sammenstøtet, men noe mye å leve for, nei. Det var det ikke.

Alt er nå knust, de fleste viktige personer er døde. Sjangsen for å bygge opp et godt samfunn igjen er minimal. Håpet finnes ikke lenger…