Skoleklokka ringer og det er friminutt. Elevene løper hoiende ut i sommersola for å spille fotball og henge rundt Ingvar. Andreas går ut sist. På andre siden av den hvite murbygningen spiller de fleste guttene fotball, han kan høre dem brøle. Han vil gjerne være med å spille, men han kjenner ingen. Noen yngre elever hopper paradis på parkeringsplassen, og et par jenter fra parallellklassen sitter i bakken og soler seg. Rundt hjørnet kommer Ingvar og jentene. De fniser og ler. Andreas setter seg på trappen og hviler hodet i hendene. Han kjeder seg. Kunne ikke han bare vært jente, så kunne han ha det moro med å henge rundt Ingvar han også?

 

Han ser på Ingvar. Han har et pent ansikt og veltrent kropp. Andreas skjønner godt at jentene er ville etter han. Det korte blonde håret er velfrisert, og de mørkeblå øynene hans skinner i sollyset. Noe annet enn Andreas, med sitt strie rødbrune hår og isblå øyne. Uansett synes han det kunne vært hyggelig å bli kjent med Ingvar. Men på en annen side har Andreas lagt merke til at han knapt har guttevenner, enda han bare har gått på denne skolen i noen dager.

- Fin jente han har da, Line heter hun, sier en stemme bak Andreas. Han snur seg og ser Olav.

Andreas kaster et blikk på Ingvar igjen. Ingvar kysser den ene jenta, sannsynligvis Line, på kinnet.

- Har de vert lenge sammen? spør Andreas.

- Nei, bare noen dager. Ingvar er aldri sammen med noen lenge av gangen, svarte Olav mens han vandrer videre nedover mot fotballbanen. – Tror ikke han ligger med dem heller.

 

Noen dytter Andreas hardt i ryggen og han faller. Han får ikke vondt. De siste elevene løper inn til timen.

- Unnskyld, noen andre dyttet meg og jeg mistet balansen, sier Ingvar. Andreas reiser seg fort og sier at det er greit.

- Kanskje du vil være med meg hjem? spør Ingvar

- Gjerne, svarer Andreas med et smil.

 

De ler på vei hjem til Ingvar. Anders spør Ingvar hva han interesserer seg for.

- Næh, det er litt flaut å snakke om… svarer Ingvar men fortsetter likevel, - Jeg liker å sminke folk, og styling rett og slett. Jeg har litt lyst til å bli frisør.

- Ok... Jeg tror jeg skal bli elektriker, ta over firmaet til pappa, sier Andreas.

- Du høres mer normal ut… sier Ingvar med et skjevt smil. – Forresten, jeg skjønner ikke det at folk snakker om en sånn fantastisk følelse når man er forelska, det er jo bare tull! Jeg føler meg alltid helt normal jeg, folk overdriver sånn, fortsatte han med et flir.

- Ok… jeg har aldri vært forelsket jeg, sa Andreas stussende.

Snart er de ved campingplassen. De går inn på kiosken. Kassadamen er ikke der, men det høres musikk fra bakrommet.

 

De står tett ovenfor hverandre, helt alene, ser på hverandre. Puster sakte. Hjertet slår hardere. Et skritt, et ørlite mot hverandre. Røde kinn og perler i pannen. Ingvar strekker ut armen. Berøringen på Andreas’ varme kinn er lett. Andreas skvetter litt, men lar han fortsette. Klokken tikker. Han står som forsteinet, kan ikke røre en finger selv om han egentlig ikke føler for dette. Ingvar kommer nærmere. Stryker en finger over leppene til Andreas. Det kiler. Ingvar er veldig nære nå. Nesten helt inntil Andreas. Han kjenner pusten hans, den er varm. Ubehag. Klokken tikker ikke lengre, Andreas holder pusten. Han hører ingenting. Avstanden mellom leppene krymper, de møtes.. Ingvar har myke lepper. Store, myke og varme. Andreas’ første kyss. Med en gutt.

 

Noen banker på ruten på kiosken. Hardt. Ingvar rygger fort tilbake. Andreas puster igjen. Ingvar ser rådvill rundt seg og er sprutrød i ansiktet. Line kommer inn, måpende, fulgt av flere jenter. Musikken er ikke mer. Kioskdamen kremter.

- Kan jeg hjelpe dere med noe?