Det gamle huset stod liksom og ventet i nattemørket. Bare skinnet fra månen gjorde det mulig å skimte omrisset av en dør. Idet jeg la hånden på dørklinken, hørtes et svakt sukk og en forsiktig tassing. Jeg lot hånden fare nysgjerrig over en hvit og sprukken bryter på veggen, og det ble lys.

Jeg ble først skremt og fikk et kort nervøst sammenbrudd med tanke på at jeg kanskje ikke hadde lov til dette, men fikk roet meg ned ved å gjenta for meg selv ¨Hvis lyset ikke skal på, hvorfor har de da lysbryteren på en så fristende plass som ved siden av dørklokken? ¨.

Jeg trakk meg litt tilbake med en idiotisk tanke i bakhodet om at dette, av en mirakuløs grunn, skulle gjøre noe forskjell på førsteinntrykket. Som om det gulaktige lyset fra lampen jeg nettopp hadde antent, på en eller annen måte ville samle lysenergien til en liten ball og legge den naturlig over toppen av hodet mitt, som en glorie. Kanskje skape litt mystikk rundt meg. Eieren ville da kanskje se meg som en engel og høre mine ord som om jeg var frelseren han eller hun hadde ventet hele livet. Tilliten ville fremdeles ligge i hjertet etter min avskjed og kanskje vi kunne ha knyttet et hellig bånd.

Døren åpnet brått. ¨Hei, jeg er Jesus¨ sa jeg, før jeg slo meg selv i hodet så hardt jeg kunne. ¨Hei Mr. Jesus. Jeg er Gandhi. Jeg hopper fra bygning til bygning og bekjemper skurker med mitt fantastiske spindelvev. Hva kan jeg hjelpe deg med?¨ sa personen i døra så smilende at det nesten ikke så ut som et smil.

Flott... Jeg hadde fått en spydig en. Jeg kikket usikkert opp på denne personen og fikk en heller lite romantisk øyenkontakt. Til tross for at han smilte som en jævla laks, kunne jeg bevitne et blikk som sa ¨Bring it on bitch¨. Og det var med dette klart for første runde. Jeg trakk pusten dypt på en maskulin måte. Håndflatene mine var svette, så jeg tørket dem på buksa med god samvittighet. Han så ut som en modig mann og gjorde klart at jeg skulle få første slaget. Jeg gjorde meg klar og fyrte til med ¨Har de støvsuger?¨. Det var ikke særlig overbevisende, og jeg var redd for at jeg kanskje ville ligge svakt an denne runden. ¨Ja. Jeg har også brødrister, kjøleskap, mikrobølgeovn, sofa og katt.¨ svarte han. Jeg følte meg utmattet allerede etter første spørsmål og ga et noe patetisk slag tilbake ¨Er de glad i støvsugeren din?¨ spurte jeg. Dette var ingen vanskelig match for ham. ¨Ja, helt klart. Vi har vært gift i 5 år og venter barn i begynnelsen av Juni.¨ ga han meg tilbake så spydig at jeg kunne se dråper av spydighetsvann komme ut av nesen hans.

Jeg ble mer nervøs, stillingen var to-null. ¨Eh. Ja. Gratulere.¨ fortsatte jeg. ¨Kunne du noen gang tenke deg å la noen andre suge deg? Faen, jeg mener. Suge golvet med en annen slange.. eh.. stav.. støvsuger?¨ prøvde jeg på ny. ¨ Er dette en spørreundersøkelse eller? Kutt ut drittpreiket og kom til poenget¨ ropte han. Han var beinhard. Nådeløs. Jeg forstod fort at for å slå denne fyren måtte jeg tenke utenfor boksen. Jeg bestemte meg for å gjøre som han ville, og hoppe rett til poenget. ¨Jeg selger støvsugere for Suckysucksucky Engines A/S. Og jeg lurte på om de ønsker å kjøpe en støvsuger? Jeg har mange på lager.¨ Utbrøt jeg selvsikkert. Jeg følte meg bedre. Men så, helt plutselig skjedde noe uventet. ¨Jeg har et fint badminton sett i garasjen. Pent brukt vel og merke. Jeg selger det billig. Special price for you. Kjøpe?¨ klarte han å få fram.

Helvete. Denne hadde jeg ikke forventet; Det berømte Reverse-sale trikset, alle dørselgeres frykt. Reverse-sale vil si at antatt kjøper tar overhånd på selgeren og stiller dem i deres posisjon. Dette ved å tilby dem salg av garasjeutstyr til en pris du bare rett og slett ikke kan motstå. Det hele fører til et traumatisk rollebytte og selgeren føler seg maktesløs og hyklerisk dersom han ikke godtar tilbudet. Jeg har over årene bevitnet kolleger komme inn på selgerkontoret med brukkne innebandy klubber og motorsager under armen, før de har satt seg alene i et hjørne og gynget til de døde av utmattelse, eller ble kvalt av lukten fra deres egen avføring.

På randen til å gråte sa jeg til meg selv ¨Jeg er Jesus. Jeg er en frelser. Jeg skal bli en legende¨. Noen helt for jævlig sterke ord... Og med dette hadde jeg overgått meg selv og blitt en martyr. Jeg visste at etter dette ville folk huske meg som den heltemodige selgeren jeg var. Jeg klinte til med den mest avgjørende setningen jeg noen gang hadde uttalt i mitt liv. ¨Avtale, hvis du kjøper en støvsuger...¨ Sa jeg kaldt. Og mannen i døra kunne se alvoret i det dagrevyen-aktige blikket i øynene mine. Han forstod tydeligvis forvandlingen. Forstod at han ikke kunne stoppe meg, og at jeg var klar til å fortære ham som en forsvarsløs Bigmac. Det knakk ham totalt, og han begynte å gråte. Han lå ved føttene mine og kysset dem til leppene hans sprakk og fylte oppkjørselen med blod. ¨Messias¨ skrek han. ¨Du er Messias, du er faen meg Jesus¨ la han til. Noe som passet veldig bra, da utelampen fra tidligere endelig hadde klart å få generert en glorie over hodet mitt. ¨Jeg vet sønn, jeg vet...¨ svarte jeg rolig idet jeg la en femtilapp på brystet hans og gikk for å hente mitt nye badminton utstyr. Jeg hadde oppnådd toppen av oppnåelse. Jeg hadde reddet en nasjon, slik en nasjon aldri hadde blitt reddet før.

Når det kommer til min identitet, er jeg noe usikker. Jeg kan ikke lenger se meg selv som den personen jeg var. Jeg er noe større nå, noe viktigere. Noe hellig....

Og fra den dagen har jeg opparbeidet meg ett kallenavn. Noe som treffer. Og den dag når stjernene ikke lenger ønsker å henge på den bedritne himmel vil mitt kallenavn fremdeles være ingenting annet enn Dørselger Jesus.