Hun kjente hvordan kroppen hans la seg over henne. Hun kjente pusten hans i nakken, blåste vekk håret hennes. Han strakk armene rundt henne, lå oppå ryggen hennes med armene under magen hennes. Han strøk henne på siden, sakte oppover mot brystet og ned igjen. Hun fniste. – Det kiler. Han sluttet ikke, men kilte enda mer, han lente seg litt opp fra ryggen hennes. Hun vred seg i latter, tilslutt lå hun på ryggen, lattermild. Men når blikket hans møtte hennes, og hans smilte til henne, og han bøyde seg ned så leppene deres møttes og hun kjente varmen som spredde seg rundt i hele kroppen. Da sluttet hun å le og alle verdens tanker kom strømmende inn over henne og hun forsvant i et mørke hun ikke visste hvordan hun skulle komme seg ut av.

- Svakere. Sier hun stille til seg selv. Speilet dugger og svekker bildet som viser seg. – Svakere. Varmen fra vannet i vasken gjør at fjeset hennes blir vått. Hun lar hånden gli ned i vannet. – svakere. Visker hun til sine egne ører. Hun biter tennene samme. Lukker øynene. Armen helt ned i vannet. Hun puster fortere. –Svakere! Stemmen hennes er skarp og rolig. Den andre armen ned i det varme vannet. Først fingrene, så hele hånden. Så armen opp til albuen. Rødfargen som sprer seg på armene. Lamheten som rammer henne. Hun lukker øynene og puster tungt. Øynene åpnes og de møtes med blikket som vises i det duggete speilbildet. Hun føler smerten som brer seg sakte over hele kroppen. Smiler svakt. Bilder fra natten kommer som et lysbildeshow, og svekkes av varmen. – Sterkest!

Hun drar genseren enda litt lenger nedover armene, det er fortsatt litt sårt etter det varme vannet selv om det er flere timer siden. Hun føler seg lykkelig, men hun vet at det ikke varer lenge. Hun tenker ofte på hvordan hun kan gjøre ting annerledes. Hvordan hun kunne gjort ting bedre. Den våte veien lukter av søle og regn. Hun snuser inn denne lukten mens hun går forbi gatelykt for gatelykt og ser ned i bakken mens hun tenker på hva som skjer med henne. Hun føler en svakhet som brer seg sakte inni henne. Magen føles tung og armene er lamme. Hun kjenner smerten som svir enda. – Straffer du? Klart jeg gjør. Det er min skyld. Men hvordan kan du vite det? Jeg vet det, det er jeg som gjør det. Uansett. Mitt valg. Jeg er ikke sterk nok. Jeg straffer i stedet. Er det så enkelt? JA! Det er så forbanna enkelt!! Hun snakker stille til seg selv før hun plutselig roper. Hun ser seg nervøst omkring. Hørte noen henne?

Huset var fult av folk. Hun så mange mennesker. Hun så jenter og gutter. Hun gikk innover i festen, gikk innover i mørket og kaoset av folk, og glass, flasker og boller. Hun hørte musikken som en svak puls inne i hodet. Øyene letet febrilsk. Ikke etter en spesiell egentlig. Men etter noen. Hun festet blikket på en med caps. Han så ikke egentlig veldig full ut. Hun holdt litt øye med han. Studerte han og gikk bort. Hun tok hånden hans, kastet håret litt bakover skuldrene og smilte flørtende. Han smilte tilbake, klemte hånden hennes og lot seg dra ut på dansegulvet. Hun dansen tett inntil han, gne seg mot han, tok på han. Han lukket øynene og danset inntil henne, han kunne kjenne hvordan hun gne rumpa si mot han, han kjente tenningen spre seg i hele kroppen. Aldri hadde han møtt noen som henne.

Han førte hånden ned i buksa hennes mens hun kysset han ømt. De hørte musikken nedenifra som en høy støy som dunket i bakgrunnen. Hun lot hendene leke over rumpa hans, lot de danse og leke med kroppen hans. Hun lot hendene leke ned i buksa hans. Hun så han inn i øynene og slikket leppene sakte. Han rotet med å få å opp knappene, men hun dyttet han ned og han landet mykt på sengen med bena utenfor. Hun stod rett foran han. Dro av seg genser og bukse. Undertøyet gikk av i sakte fart. Hun kunne se hvordan han vokste under buksa, hun nøt synet av det. Hun kjente gleden som spredde seg i kroppen hennes. Hun dro av han klærne og la seg over han. Hun lot fingrene leke med han, pirre han til han ba henne om å komme inni henne. Hun lo litt. Satte seg over han, gled litt over han, lot pikken bli våt av henne. Han lukket øynene. Hun førte han inn i seg, lukket øynene, red han sakte. Hun stønnet. Latet som hun likte det. Han kom og han gikk. Hun ble liggende igjen der oppe. Naken. Helt alene på sengen som en liten klump. Hun gråt. – Svak. – Svakere. - Svakest.

Dusjvannet gled over henne. Vasket henne uten på. Hun ville dusje så lenge at hun ble ren på innsiden også. Hun ville ikke føle seg sånn. Hun følte det som om hun hadde svelget en stein, Hun kunne ikke bevege seg. Hun kunne ike røre på noen ting. Hun stod der under vannet og lot som om hun ikke fantes. En ganske deilig følelse egentlig. Hun skrudde opp varmen. Varmest. Så skrudde hun ned igjen. Kaldest. Hun kjente frysningene som gled gjennom kroppen. Blodårene som liksom frøs sakte. Hun skrudde fort opp varmen. –kjente varmen som brant henne. Hun kjente hvordan det brant gjennom huden hennes. Brant henne innvendig, hun ville skrike, gråte, hyle, slå vilt omkring seg. Men hun stod stille. Sa ingenting, bare lot det varme vannet brenne henne rød og glødende.

Hun lå i sengen sin. Så for seg natten. Den ville ikke forsvinne. Hun så ned på armene sine. Hun prøvde så godt hun kunne. Det var ikke riktig. Hun ville ikke ha det sånn. Hun ville bli lykkelig igjen. Hvertfall for en liten stund. Det hadde hjulpet i begynnelse. Det å føle at noen ville ha henne. At noen ville føle seg vell med henne. Det at han ville ha henne, ville kysse henne, ta på henne, være nær henne. Hun så det for seg og kjente at tårene presset på. Men hun ville ikke gråte. Natten var på vei sigende innover henne. Hun lente seg over nattbordet. Hun fant pillene. Hun fant de. Hun så på dem. Flasken var der den også, Hun tømte glasset ned i bunnen. Drakk så masse. Hun følte seg svimmel. Men ikke mer enn vanlig.

Hun snek seg opp trappen. Banket ikke på døren men gikk rett inn. Hun gikk sakte mot sengen. Hun krøp ned under dyna og hvisket stille i et lite øre som lå der og hadde våknet av at hun hadde kommet inn. – Hva er det lille venn? En trøtt stemme snakket med en ukjent stemme. – Er pappa våken? – Nei? Hun fortalte hva hun hadde gjort. Om følelsen hun hadde i kroppen. Om svimmelheten. Hun så Andrea inn i øynene. Natten kom som et svart teppe over verden. Lukket alle dører, alle vinduer. Ingenting annet åpnet seg. Alt var lukket. Natten var et dypt mørke ingen kom seg ut av. Men ut av dette tunge mørket hørtes skarpe lyder og et skarpt blått lys kom i full fart innover natten oppover gatene. For sent? Eller bare tidlig morgen?