Under dyna hører hun ropene. Angsten griper henne, tårene strømmer på. Hun vil ikke høre og griper mp3-spilleren. Hjertet banker kraftig og halsen er tørr. Musikken slåes på og igjen er hun for seg selv. Kroppen er klam og det rister i hele henne. Tankene er der, hun vet hva som skjer. Allikevel blir hun liggende.

Alt begynte i julen. De andre hadde spist middag da fars telefon hadde ringt. Han hadde gått ut av huset for å snakke. Da hun var på vei hjem fra ei venninne hørte hun stemmen hans bak hjørnet. Hun hadde stått og lyttet. Til slutt klarte hun ikke stå der lenger. Raseriet hadde strømmet på og hun hadde vist seg for han. Stemmen hennes skalv da hun hadde fortalt hva hun hadde hørt ham si. Far hadde bedt henne om å være tyst, for det ville være best slik. Etter denne gangen hadde hun håpet at far ikke lengre skulle få hemmelige telefoner. Men slik ble det ikke. Alt neste dag hadde hun hørt en ny samtale. Det hadde vært et sjokk og det gjorde at hun prøvde å fortrenge fars dumhet. Det skulle gå en kort tid før alle skulle få vite det.

Nede i stuen knuses et bilde. Fotografiet viser far og mor fra sin bryllupsreise. Det lykkelige paret smiler, uten en anelse for hvor lenge lykken skulle vare. Mor skjeller han ut og er helt hysterisk.

- ”Hvordan kunne du gjøre dette mot meg og barna?”

- ”Jeg beklager. Det var aldri meningen at det skulle gå så langt. Jeg er utrolig lei meg, men du vet hvor glad jeg er i dere. Det var ikke meningen å såre noen”.

- ”Hvor lenge har denne affæren pågått?” hun er fra seg.

Mor løper ut av stuen og opp trappen. Far løper etter, og roper trøstende ord. Han kommer med den ene bortforklaringen etter den andre. Hele huset er fylt med en spent stemning. Mor gråter og løper inn på rommet for å finne sin datter. Hun river dyna opp og omfavner henne. De klemmer hverandre hardt mens far kommer inn i rommet. Det er ingen vei tilbake for far.

- ”Du har sviktet mamma, din gris” roper hun.

- Jeg vet jeg har sviktet dere og jeg angrer så mye. Det er over nå. Jeg trenger dere!

Far er hjelpeløs og det lukter svik i luften. Blikk møter blikk.