Han hadde bare èn flaske. Han satset alt på den ene flaska. Blir han glad, eller blir han lei seg? Blir han vinneren, eller taperen? Han går til den butikken han alltid går til, butikken på hjørnet, butikken hele nabolaget handler i. Inne i butikken er det bare noen få kunder, det er midt på dagen og folk er enten på skole eller jobb. Han går bort mot panteautomaten, den store, fine, røde panteautomaten. Han kjenner at spenningen bygger seg opp i han. Han holder flaska med et hardt grep, putter flaska inn i automaten og trykker på rødekors knappen. Han venter, han venter lenge. Han tenker på alt han skal bruke pengene på, ny bil, oransje brødrister, ekte skinnsofa fra Living, elektrisk tannbørste, kunstgress i hagen og kanskje nye sko.

Han ser seg rundt i butikken, det er ikke så mange her, hvis han vinner nå vil han skrike så høyt at det vil høres til Mars, da ville det ikke være mange rundt han som så han. Han tenker et sekund på om det er positivt eller negativt. Det ville vært morsomt å dele gleden med noen, men samtidig så ville det vært litt flaut om hele nabolaget sto der om han vant, da ville sikkert de også ha oransje brødristere. Kanskje han skal kjøpe en kaffetrakter, det hadde gjort seg. En splitter ny kaffetrakter som trakter kaffe hele dagen lang, en kaffetrakter som trakter den nydeligste kaffen noen noen sinne har smakt. Han tenker på moren sin, han burde besøke henne, ta med blomster og mokkabønner kanskje kjøpe en ny kaffetrakter til henne også.

Hun tok det ikke lett. Den dagen han fortalte henne om at kjæresten hans tok sitt eget liv på grunn av spontanaborten av barnet. Kjæresten hadde gått inn i en dyp, dyp depresjon og så ikke noen annen utvei enn å ta sitt eget liv. Hverken han eller moren hans visste at det var så ille, og ingen av dem har enda klart å akseptere det valget hun tok, og de har heller ikke tilgitt seg selv for at de ikke hadde gitt henne noen annen utvei.

Det har vært tungt for familien, og spesielt for han. Livet hans gikk i tusen biter, det ble helt ødelagt, han ble helt ødelagt når hun gikk bort. Hver dag føler han at han har skuffet henne, hadde han fått en sjanse til, hadde han gjort så mye, mye mer. Han skulle gjort alt for henne. Tiden etter begravelsen var han ikke til å snakke med. Han var for langt borte, for langt nede, til at noen fikk kontakt. Og når han satt der hjemme og så på tv hele dagen kom han over en tv-reklame. En reklame som skulle forandre hans liv. Han så reklamen med Ravi om at man skulle pante alt, alltid. Da gikk det opp for han at det var hans drømmejobb: kjøper og panter av flasker. Jobben hans er rett og slett å kjøpe og pante flasker.

Han panter fem ganger i uka, to av dem trykker han på den vanlige panteknappen, tre av dem trykker han på rødekorsknappen. Han har vunnet før, ikke de store pengebeløpene, men han har vunnet . Han venter, og venter, feller en tåre for sin kjæreste og sitt ufødte barn, ber en liten bønn for dem og håper at de har det bedre der de er nå.

Mens han har stått og tenkt og ventet har panteautomaten jobbet. Den har jobbet iherdig med å trekke ut et lodd for han. Kanskje vinnerloddet. Det er maskinen som bestemmer hans skjebne, blir han rik, eller ikke. Han er så spent at han nesten tisser på seg. Men han er helt sikker på at han skal klare og ikke tisse på seg, men da må kvitteringen komme snart. Men kvitteringen med to millioner kommer ikke. Den kom ikke. Kvitteringen kom ikke. Han blir så skuffet at han nesten begynner å gråte, han kjenner at tårene presser på, han har lyst til å gråte nå. Skal alt her i livet gå mot han tenker han. Først kjæresten, så dette. Han tenker at det enkleste for han også er å ta livet sitt, hoppe i en elv og bare bli ferdig med det, men han ombestemmer seg. Han bestemmer seg heller for å få en ordentlig jobb. En jobb med fast inntekt og faste arbeidstider, en jobb hvor han kan bli det han virkelig vil bli. Han er ikke helt sikker på hva han vil bli enda, kanskje snekker, eller børsmann, eller kassamann. Men det klarer han ikke tenke på mer. Han er så skuffet. Så skuffet. Nå begynner han å hulke, han gråter, han tar seg selv i å stå og gråte i butikken. Han gnir seg hardt i øynene og later som at ingen verdens ting har skjedd. Han går rolig, men bestemt ut mot døra. Der, der i døra står den kvinnen, kvinnen han har ventet på. Kvinnen i hans liv, han føler et sekund at han har sviktet kjæresten sin, men hun hadde ønsket han dette, hadde hun ikke? Han går bort til henne, ser henne dypt inn i øynene, han kan føle kjemien, føle spenningen mellom dem. Han føler at de passer perfekt, han tar hennes venstre hånd med sin høyre. Han stryker hennes hår med din venstre hånd.

Plutselig blir det svart. Plutselig ligger han der, på bakken, hjelpeløs og redd. Han ser et ansikt over seg, det ligner på kjærestens ansikt. Det er kjærestens ansikt. Er han i himmelen? Han hører noen rare lyder rundt seg, det er sirener og skrikende gamle damer. Alt blir svart igjen. Både han og hele verden blir borte i et sekund. Han hører sin mors stemme svakt i bakgrunnen. Hun skriker, men han hører ikke hva hun skriker. Så ser han plutselig kjæresten og barnet. Han var sammen med dem, holdt barnet sitt, kysset kjæresten sin og tenkte; hvis det er sånn Gud vil at det skal være så er det nok meningen.