”Hey sexy. Hva skjer a?”

Jannicke svevde. Ingen hadde noen gang kalt henne sexy før. Søt, hadde hun hørt siden før hun sluttet med bleier, men sexy var liksom litt annerledes.

”Ikke no skjer her kjekken. Gleder meg til i morgen. Klem GID”

De skulle møtes i morgen. I morgen klokka ett på kjøpesenteret. Han var så fin. Jannicke hadde aldri møtt noen før, som hadde smeltet henne på denne måten. Aldri. Hun så Mortens fjes for seg. Det kilte i magen da hun tenkte på han. Mobilen pep. Jannicke tok den opp, og leste..

”Det gjør jeg og søta. GID nuss. Hva tror du kommer til å skje da??”

Der kom det igjen. ”Søta”. Ikke at det var noe galt med det, men allikevel. Hun ville mye heller blitt kalt for sexy en gang til, tenkte hun.

”Sier ikke hva jeg håper skjer puzi. GID klemzy”

Jannicke danset på roser. Det hadde enda ikke gått opp for henne at det faktisk var Morten hun skulle møte i morgen. Morten, Morten, Morten! Det pep igjen..

”Tror nok jeg vet hva du vil skal skje. Du håper sikkert vi blir sammen. Det håper i hvert fall jeg. KGID jenta mi nuss”

”Jenta mi”. Jannicke ble svimmel. ”Blir sammen”. ”Det håper i hvert fall jeg”. Hun tok opp skolesekken og tømte alt innholdet utover senga. Lette febrilsk etter yndlingstusjen. Hun fant den, og løp de få meterne tvers over rommet og bort til speilet. ”Morten” skrev hun på det høyre kinnet. Tegnet hjerte rundt navnet. Det var perfekt. Jannicke og Morten. Morten og Jannicke.

”Du er flink til å gjette azza! Men hvorfor Jenta mi? Vi er jo ikke sammen enda. GID klemz..”

Jannicke kikket på seg selv i speilet. Var hun pen? Nei ville hun selv si. Men uansett. Så lenge Morten likte henne var det ikke noe å bry seg om.

”Jeg liker deg, og da er du jenta mi. KGID nuss”

”Jeg liker deg” hadde han sagt. Lurte han på om hun likte han? Selvfølgelig. Han var jo så fin. Grei var han også. Jannicke kastet seg på senga. Hun brydde seg ikke om bøkene og alt det andre. Brydde seg ikke noe om at det gjorde vondt å lande på det. Alt hun tenkte på, var Morten.

”Jeg liker deg også, men du er ikke gutten min for det. Digger deg! Superdupergladideg. Koziklemzi”

Hun skjøv tingene i senga ned på golvet. Jannicke lukket øynene. Hun lå bare der og smilte. Tenkte på Morten. Hun var kokende innvendig. Det pep igjen. Jannicke fant mobilen på golvet mellom alle de andre tingene. Hun la seg på senga igjen, og leste.

”Vi får vente å se hva som skjer. Tror nok det kommer til å skje noe da. Du kan jo få et kyss da. Glad i deg å jenta mi, nuss”

Et kyss! Jannicke svevde på en rosa sky. Høyt, høyt, høyt over bakken. Hvem kunne vel motstå han? Så søt som han var. Der kom det igjen. Ordet søt. Men han var jo det. Søt, fin, sexy, barsk. Ja, han var det. Barsk. Nettopp! Akkurat! Et kyss? Hjelp. Det nærmeste Jannicke hadde vært kyssing siden barnehagen var kyssesyken, og det var jo langt ifra ordentlig kyssing. Hun hadde ikke hatt noe imot et kyssekurs før i morgen hvis det hadde vært noen som kunne gi henne det. Jannicke skalv. Hele kroppen ristet av oppspiltheten. Hun måtte konsentrere seg om å ikke bomme på tastene. Hun sa det rett ut..

”Jeg kan ikke kysse da. GID puzi kozkoz”

Han svarte med en gang..

”Jo da.. det kan du sikkert. KGID å jenta mi. Nuss!”

Det var hans mening. Han kom sikkert til å merke at hun ikke kunne kysse allikevel. Hun hadde i hvert fall advart han nå. Jannicke kjente på pulsen. Hjertet dundret som om det var minst ti galopperende hester inne i henne. Hjertet var på vei ut. Hun satte seg opp i senga. Prøvde å roe ned. Hun lukket øynene, og kjente at hestene i kroppen sakket ned. Jannicke tenkte. Hun tenkte på Morten. Tenkte at han satt ved siden av henne på senga. Hva hadde de gjort da? Hadde han kysset henne? Hadde han sagt at han elsket henne? Eller hadde hun sagt at hun elsket han? Nei.. Jannicke ristet på hodet. Ville riste tankene ut av hodet. Klarte det ikke. Hun la seg tilbake på senga igjen. Boret ansiktet langt ned i puta. Så sovnet hun, mens hun tenkte på Morten.

Jannicke våknet av et høyt pip. Hun tok opp mobilen, og leste..

”Jeg drar nedover nå jeg, jenta mi. GID nuss..”

Hun så på klokka. Kvart over tolv, og det var lørdags formiddag. Tre kvarter til hun skulle møte Morten på kjøpesenteret. Hun gikk bort til klesskapet. Jannicke dro ut klærne, og så oppgitt på haugen. Før søtt, for teit, for dum, for barnslig. Hun hadde ikke noe å ha på. Jannicke tok en dusj, og sminka seg. Så rotet hun igjen gjennom den altfor lille haugen med klær. Hun fant til slutt noe som så ganske ok ut. Ny melding fra Morten:

”Møter deg ved Carlings dah? GID jenta mi nuss”

Jannicke kom inn på kjøpesenteret, litt usikker. Skulle hun snu? Nei.. Hun kunne ikke det etter alle tekstmeldingene de hadde sendt. Hennes&Mauritz, Lindex, Kapphal, Dressmann, Mac-Donalds, Jack a Jones..

Morten satt ved et bord på kafeen mellom Carlings og Vero Moda. Hjertet dunket fortere. Litt av det lyse, litt lange håret hans, stakk fram under lua. Så fin han var! Jannicke gikk bort til han.

- Hei, sa hun. Han så opp på henne og smilte..