To halvferdige sokker, heklenål og rød tråd+ekte kjærlighet<3 = julegave

-Jeg som hadde gledet meg til en stille jul sammen med den nærmeste familien, men nå skulle altså noen venner av pappa komme på besøk. Jeg trodde dette kom til å bli en kjedelig jul. Men da tok jeg skammelig feil.

Det hele startet som vanlig en helt vanlig julaften. Jeg våknet opp med en grønn julesokk på sengekanten. I den var det gaver og goddis. Det var til og med en «braintwister» i julesokken. Så stod jeg opp og gikk ned i en pysjamas med røde og svarte blodige hjerter (!) og så på tv. Når de «tre nøttene til askepott» akkurat begynte, ringte det på døra.

Det var et par menn. Jeg visste ikke hvem, de var, men det var sikkert pappas venner. Jeg så plutselig at det helt til høyre sto verdens søteste gutt. Eller mann. Eller, ihvertfall søt...

-God Jul! Det vare han som sa det, men det var som om den nydeligste melodien av klokker og bekker som sildret, ja nesten som et orkestra av nydelige lyder! Stemmen var akkurat lys nok, men den var god og mørk i .tilegg

Guttemannen var kanskje 175 cm høy, sandbrunt hår, altså lysbrun på en måte, han var passelig rund om livet(det er bra med en mage som er som det var litt å ta i, ellers er den hard å ligge med hodet på), og en sinnsykt skjønn stemme. Han haddet det perfekte smilet og perfekte tenner. Jeg merket at jeg ble varm og rødmet nesten, men jeg slo det bort og så forskende på denne guttemannen.

-Har du brukt regulering? Jeg måtte jo si noe så teit. Jeg sa ikke en gang God Jul! Det første man ikke bør spørre verdens søteste gutt. Jeg fikk lyst til å synke ned i jorden og slå meg i hodet med noe hardt. Flere ganger.

Overaskende nok svarte han:
-Nei, men slipper du oss inn snart det er litt kaldt her ute. Med den nydelige stemmen, men nå var den en anelse sukkersøt.

Enda en gang ville jeg forsvinne ned i jorda, men nei da, bakken var like hard under føttene mine.

-Hei, God Jul. Jeg håper at vi ikke kom for tilig. sang gutten (han
sang ikke i virkeligheten det bare hørtes slik ut for meg).
De andre mennene kom inn og tok av sko og jakker, luer og votter, det var jo iskaldt ute.
-Ja, jeg er Askill. Kan vi komme inn i stua?
-Åshild, jada, heheh, God jul. Kom inn, kom inn.
Det var det jeg ville si, mem dette var det som kom ut av munnen min:
-Ermh, Åshild, …...neida. Sett dere.…..ermh i stua.

Jeg følte meg som en totalt idiot, men endelig kom pappa ned og introduserte alle sammen til hverandre. Men jeg hadde kun øyne for Askill. Jeg hilste halvhjertet på de andre. Askill så perfekt ut for mitt blotte øye, men nå la jeg plutselig merke til øynene hans. Jeg kjente hjerte dunke som en gal og jeg ble glovarm og svett. Han hadde husky-øyne! Et grønt og sølv gråaktig. Jeg ble mo i knærne.

-Du, jeg går og skifter jeg,...ermh greit? Bare bytt kanal og sånt med denne knappen, sa jeg og pekte på feil knapp.…-ermh altså… Nei, glem det...

Han nikket og smilte, så jeg kavet meg opp trappen som om den var dekket til av is og det blåste stormvind, men det var bare hjertet mitt som banket så fort og overalt i kroppen min. For da jeg reiste meg opp, og så skjedde det. Jeg kom borti benet mitt hans sitt, bare i et lte øyeblikk, men det var nesten umulig å gå opp trappen nå….

Jeg kom opp trappen og åpnet døren med det røde håndtaket på, lukket det igjen, og prøvde å huske på hvordan man skulle puste normalt…

Da jeg hadde samlet meg såpass sammen at jeg kunne åpne garderobeskapet, fant jeg klærne mine, og tok på alle klærne på vrangen, eller feil vei, eller til og med begge delene. Jeg gjorde jo det bare et «par» ganger, Jeg tok på en middels kort rød kjole, med en stor sløyfe på ryggen, med mønster på den ene siden, litt stram om livet, og en svart tights, og nederst, to små svarte sko med to røde hjerter på.

Så gikk jeg inn på badet og fikset sminken og tok på meg et sølvsmyke med en middels stor rose på. Jeg tok på et matchende armånd. Jeg bruker vanligvis ikke sminke, men Askill var jo her. Da jeg var ferdig med å sminke fjeste og gå på do og sånt, banket det på. Jeg åpnet opp og Askill kom inn.

-Du, Åshild, ermh, jeg lurer på en ting. Hjertet mitt var oppi tohundre minst.
-Jeg er, ermh, vet ikke helt ossen jeg skal si det, men liker du
meg?

Jeg ble svimmel, kvalm, glad, flau og veldig redd og det føltes ut som om noen slapp en 40 kilos sten ned i magen min
-Ja! … Jeg liker deg, veldig. Jeg pustet ut, jeg hadde greid og si det! Han så inn i øynene mine og sa med sin syngende stemme, noe jeg trodde skulle ha vært et helt annet spørsmål:
-Greier du å sette opp håret som hun derre der har?

Han pekte på en dame i et blad. Jeg sukket lavt, men allikavel var jeg litt lettet. Hva skulle jeg ha gjort om han prøvde å kysse meg?

Da jeg hadde satt opp håret gikk vi inn på rommet mitt og snakka, om alt. Alt og ingenting. Askill bodde i Bergen, men han snakket ikke «bergensk», for han var utvekslingsstudent. Han var jo 18 år, et år og tre dager eldre enn meg. Jeg hadde bursdag 1 juli , mens Askill ble født 29 juni. Han brukte 42 eller 43 i sko og han elsket å være i naturen. Han har tre rotter. De het «Bob», «Kåre» og «Bob-Kåre». De var hetterotter, søte, svart-hvite hetterotter. Han ville bli et eller innen ingeniør bransjen. Han var ikke helt sikker på nøyaktig hva han ville bli, men han har jo god tid til å finne ut da.

Askill simpelthen elsker lego. Han liker å lage ting som foreksempel hus, båter og fly og lignende ting til rottene. Askill sa et eller annet om at han hadde flere legoklosser, enn noen andre han kjente. Rett før middagen så ble jeg modig nok. Jeg skulle spørre Askill om vi kunne bli sammen. Enda han bodde langt unna. Da vi snakket sammen i stad kunne jeg forstå at han i hvertfall ville bli min bestevenn.

-Du, du husker det i stad. Det spørsmålet du spurte meg i stad, hvis jeg spør deg om det samme, hva sier du da?

Han tenkte seg om en stund. Jeg ble nervøs, hvorfor tenkter han seg om? Hvis han liker meg ville han vel ha sagt det med en gang, eller?

-Jeg liker deg veldig. Han tok hånden min og jeg tok hans. Vi trakk oss nærmere hverandre og jeg skulle til og kysse han, da døren ble åpnet og mamma kom inn. Hun lukket den fort igjen og lo lavt.
-Middagen er klar! Hun begynte tydeligvis å le veldig, for hun greide ikke å gå helt normalt. Jeg hørte masse lyder, som mest sannsynelig var mamma som prøvde å gå ordentlig, men som istedefor nesten trynet…. Lyden av voksne som lo ble til slutt ganske høy, selv om de var 1. Etasje.

Han lente seg frem og kysset meg fort på kinnet mens jeg fortsatt stirret på døra. Jeg snudde meg tilbake igjen så jeg kunne se Askill. Jeg tok hendene mine som skalv som aspeløv og holdt hodet mellom dem og stirret alvorlig inn i øynene dine, og han stirret tilbake. Jeg lente meg fram og leppene våre berørte hverandre, men før de kunne begynne hørte vi noen som fniste og et bank på døren. Jeg hadde ikke nøkkel til å låse rommet, derfor gikk mamma nesten aldri inn på rommet mitt. Det var en del av en avtale vi hadde.
-Maten er klar turtelduer! Mamma greide ikke å stoppe og le, igjen. Mamma er egentlig veldig barnslig når det gjelder kjærester og kjærlighet, pappa er faktigst enda mindre seriøs enn mamma ofte, noe mange folk synes er rart.

-Vil du bli sammen med meg? Spurte jeg med en stotrende stemme, med en gang jeg var sikker på at mamma hadde dratt. Det så ut som han akkurat hadde ovelevd en atombombe, hvis man hadde så ansiktet hans når jeg spurte. Han prøvde å late som om han greide å snakke, men stotret til slutt frem et lite men selvsikkert ja.
-Ja, la oss skyndte oss, så ikke de andre bli utålmodige. Jeg hadde av en eller annen grunn oppdaget at hendene mine brandt idet han tok dem i de minst like varme hendene sine. Han smilte og leide meg ut av rommet mitt. Vi slapp knapp nok hverandre av syne og holdt hender nesten under hele middagen. Jeg la ikke særlig merke til hva jeg spiste, men den var helt sikkert nydelig.

Da middagen var over og vi sakte men sikkert trakk oss til stua for kaffe, kaker og gaver, så oppdaget jeg at ikke hadde gave til Askill, men han hadde to til meg.

Jeg ba han vente i stua og snakke med de andre, og så løp jeg opp på rommet mitt og tenkte så det knakte. Hva skulle jeg gi han? Jeg fikk plutselig en i det og lette i en skuff hvor allt strikketøyet mitt var. Da jeg fant de nesten helt ferdige svarte sokkene i størrelse 42-43, stor heklenål og en rød tråd, fant jeg også ut at dette var to kjærlighetssokker (sokker som man strikker på, til sin kjære kommer inn i livet på en. Da fullfører man dem) Jeg ble ferdig med sokken 5 min senere. Da begynte jeg å hekle et rødt hjerte på hver av sokkene. Jeg festet og festet tråder, og til slutt ble jeg ferdig.

Da skjedde krisen. Jeg hadde ikke noe mer gavepapir eller noen gaveposer, hvis jeg gikk ut og prøvd og finne en pose ville han tro at jeg hadde glemt han.Jeg fikk en idé, han kunne lete etter gaven inne på romet mitt! Jeg gjemte gaven og tenkte at han ville nok trenge litt hjelp med å finne gaven, for jeg la sokkene på taklampen. Lampen min er litt rar, så det var nok umulig å finne gaven med mindre man står i sengen.

Jeg gikk inn i stua der hvor Askill satt i et hjørne på en liten stol med en tom stol ved siden av. Han så nesten litt bedrøvet ut, men han lyste opp da han så meg.
-Hva gjorde du? Han sang det faktigst denne gangen. Stemmen var ikke direkte nydelig, men utrolig til guttemann å være. Jeg så at en av de litt yngre mennene lo og jeg la sammen to og to. De hadde nok veddet om et eller annet som innvolverte synging.
-Ermh… Ingenting, jeg prøvde å synge tilbake, men jeg begynte å le istedenfor.. Den yngre mannen, smilte ikke lenger, men han skyndtet seg bort til Askill og hvisket noe i øret hans. Askill lo og nikket. Latteren hans var som en liten bekk som sildret ned en slak bakke.

Mannen tok en stol fra spisestuen og satte seg ned ved siden av meg.
-Jeg er André. Nå lurer du kanskje på hva som skjer? Vel ihvertfall så hadde vi et veddemål. Askill veddet på at hvis han sang så ville du garantert begynne setningen med et «ermh», og jeg… var i mot det. Jeg tapte, som du sikkert skjønte.

-Hva var det du skulle gjøre hvis du tapte? Jeg ble veldig nyskjerrig.
-Jeg må synge annen hver setning jeg sier etter denne samtalen! Han ble litt nervøs for det som han måtte gjøre resten av kvelden. Da han gikk bort til treet oppsto det en liten supermegastor latterbølge når han delte ut gaver. Jeg brydde meg ikke noe særlig om gavene, men jeg måtte ikke skuffe de andre så jeg åpnet og takket og ventet på å åpne alle gavene. Da jeg fikk gave fra Askill så så jeg et megasttort forventnigsfullt smil på leppene hans.

Jeg åpnet sakte pakken og forsiktig, jeg lata som om jeg ikke kunne ikke se på gaven før papiret var helt av. Da pairet endelig fallt på gulvet sto jeg igjen med liten eske. Det var en lapp på utsiden av esken den satt fast, men Askill hjalp meg med den.

Det var et dikt! Kjærlighetsdikt! Nå visste jeg at han også måtte ty til hurtige løsninger. Han brukte sikkert veddemålet som en avledingsmanøver. Jeg var stolt over å ha «gjennomskuet» planen hans.

På lappen sto det:

Til min aller kjæreste kjæreste Åshild

Vi møttes for kun noen timer siden, men allikavel vil jeg vie mitt liv for å tilfredstille deg og dine ønsker

Jeg vil aldri forlate din side om jeg kan, men allikavel hvis du vill skal jeg komme like fort ut av ditt liv som jeg kom inn i livet ditt Vi har kysset og snakket og kost, sunget og vi har ledd,Men allikavel så har vi bare vært triste to ganger i løpet av vårt forhold som har vart i et par timer: Da jeg måtte på doOg da vi gjorde noe som vi holder hemmelig for hverandre enn så lenge

Jeg Elsker deg<3

Jeg hadde aldri fått noe så fint kjærlighetsdikt som det fra Askill, men jeg hadde aldri fått noen uansett. Vi to satt fortsatt i hjørnet og ingen så på oss (trodde jeg), så jeg kyssa han fort på kinnet, men mamma storkoste seg bak juletreet med pappa og begge to fniste og lo litt.

-Åpne gaven da?! Sang han ( ikke i virkeligheten, bare i mitt hode).
Jeg åpnet esken forsiktig og så ned i den. Den var tom?! Jeg prøvde forsiktig å virke ikke-frustrert over at esken var tom, men da lente han seg mot meg og sang lavt inn i øret mitt med velvalgte ord:
Hjertet mitt var som den esken der,
før jeg møtte deg.
Det var noe i den,
men det var lite og ubetydelig.
Nå er hjertet mitt helt annederledes.
Kom, bli med jeg skal vise deg noe.

Ingen merket at de to minste var på vei mot kottet, unttat mama og pappa som følgte spent med. Vi ignorerte dem, jeg fordi Askill skulle vise meg hjertet sitt nå(!?), og Askill ignorerte dem av ren entusiasme ovenfor meg.

-Lukk øynene, mamma tok fram kamera! Advarte jeg Askill, men jeg tror ikke at han hørte meg. Jeg hørte alle klikkene og tror jeg så blitsen fra kameraet. Askill åpnet døren og gikk inn. Han romsterte litt rundt i kottet, men til slutt så var han ferdig. Jeg hørte lyden av fyrstikker mot fyrstikkesken sin, Jeg luktet røyken fra fyrstikkene, vanilje, og noe nytt og annerledes. Han tokhånden min i hans egen og lot fingertuppene berøre noe glatt og plastikk aktig.

Jeg stoler 110% på Askill, men tvilte litt når han fikk meg til å sette meg ned på noe. Vi var inne i et bøttekott, så knærne mine berørte veggen eller hyllen foran meg, og ryggen min berørte noe mykt og godt.
-Åpne øynene! Han hviskesang ordene inn i øret mitt.

Det var lys og sjokolader og lys, og såper og andre ting rundt om på veggene og gulvet. I taket hang det en konfekteske. Det var de skjellene med hvit og mørk sjokolade.

-Åh, her var det fint...vi kan komme tilbake og spise her senere, men nå har jeg noe for deg. Gå bort til rommet mitt og sett deg på sengen... Ja, og lukk øynene!

Han lagde en utrolig gave til meg, men nå må jeg ha en minst like fin til Askill. Hva kan jeg gi? Jeg trodde at jeg kom til å ende opp med bare sokkene, da kom jeg på at jeg kunne gi litt lego! Han elsker lego og sånne skikkelige rare buttons og t-shorter. Han sa det til meg før middagen. Og så fikk jeg den ideen, vi kunne lage noen buttons sammen! Jeg hadde en sånn maskin som lagde dem, jeg er litt barnslig når det gjaldt buttons. Og det var han og! Han hadde til og med en egen jakke han festet alle buttonsene til.

Buttonsmaskinen hadde fortsatt gavepapir rudt seg, så den gikk bra. Jeg gikk inn på det fullkomne rommet mitt (Askill gjorde det komplett!)og kysset Askill på kinnet. Han skvatt til, men han åpnet ikke øynene.
-Nå kan du åpnet øynene! Han hadde sittet på sengen i tre minutter
-Det ser likt ut. Halvsang han.
-Det er feil, du må finne noe som gjemmer seg i dette rommet.
-Fugl, fisk eller krabbe? Han stirret til alle kanter i hele rommet.
-Fugl, men du finner den aldri...

Akkurat idet jeg sa det så gikk han litt rundt der lampen hang og hoppet litt opp og ned og til slutt hentet han en krakk fra gangen. Han sto og balanserte og prøvde å få den ned, men til slutt greide han det.

Så fant jeg fram legoen. Han ble glad for alt sammen, og spesielt for figurene. Men da jeg tok fram den ferdige inpakkede buttonsmaskinen så han skikkelig glad ut. Han ristet på pakken, prøvde forsiktig å åpne gaven slik som jeg hadde gjort, men ga til slutt opp og rev av papiret. Da han skjønte hva det var ble han skikkelig glad ok klemte meg hardt.

-Tusen takk! Han sa det midt inne i klemmen, så jeg slet med å svare han på grunn av pusteproblemene mine. Han hadde nemlig veldig sterke armer…
-Jeg har en idé, sa jeg og dro han med meg bort til kottet. Jeg hadde tatt med meg noen flere fyrstikker og stearinlys og tente på dem etterhvert som det var nødvendig.

-Åpne buttonsmaskinen så vi kan lage buttons til hverandre! Han gjorde som jeg sa og gjorde alt i stand.
-Sååå, hva skal vi lage?

Han smilte lurt idet jeg hadde sagt «hva», og da jeg var ferdig med setningen var han allerede i gang. Jeg måtte smake på en sjokolade mens han holdt på med buttonsmaskinen. Jeg prøvde å gi ham en av de sjokoladene som hang ned fra taket, men på grunn av plassmagel så fikk han bare Bergene Melk bit… Da han var ferdige med buttonsene så ga han en til meg. Jeg hadde bildet av et hjerte med en smukk i. Han hadde en lignende buttons bortsett fra at han hadde en svart smukk, og ikke en grønn en sånn som min.

Jeg hang buttonsen på stroppen på skoleveska, men etter å ha vært sammen et par år så måtte jeg ha buttons på jakken, men buttonsen kunne ende opp hvor som helst, nesten...Jeg reiste meg ordentlig opp og han kysset meg forsiktig på leppene. Jeg vet ikke hvor lenge vi sto inne i det bøttekottet og kyssa, men tida gikk iallefall...

- De passer perfekt, sa Askill. Han ga meg en nuss på begge kinnene og så så han på klokka, og sa God Natt.
- Drøm søt, min lille søtnos. Sang han.
- Drøm søt, min lille teddy. Sang jeg med min passelige rustne stemme.

Han måtte bli med de andre for han hadde ikke egen bil, og ikke hadde vi plass til Askill her heller. Jeg vinket hadet-vinken min og ropte God Natt till mamma og pappa.
-God Natt, vår kjære skatt. Ropte de tilbake.
Jeg fikk nummer og fullt navn og adresse, men fikk aldri vite hvordan pappa kjente han.Senere fikk jeg vite at han som liten var naboen vår, men så flyttet han når jeg var tre år. Han sa at jeg hadde grått fælt når han dro.