Robin gikk stolt ut av akademiet. Med arkene som bekreftet at hun var ferdig utdannet under armen, spaserte hun glad til tatoo sjappa. Hun ville forandre seg. På college var hun den kjedelige lille nerden som alltid var igjen etter skolen for å ta ekstra timer med læreren, men nå var det slutt på slikt!

Hun stilte seg ved disken og ventet.

Det dukket opp en tjukk mann med tatoveringer over hele overkroppen. Han hadde piercing i leppa, i øyebrynet, i haken, i kinnet og i nesa.

 

- Halla snuppa, hva skal de være?

- Jeg vil ta en piercing i navlen. Fastslo Robin.

- Okay, sett deg i denne stolen så lenge. Smilte mannen.

Det gjorde Robin. Mannen viste henne hva slags piercing hun kunne ha, og forklarte henne hvor vondt det kom til å gjøre.

Robin valgte den hun skulle ha, så brettet hun opp t-shirten og gjorde seg klar.

 

Det var temmelig smertefullt, men da hun var ferdig var hun stolt av seg selv. Så betalte hun og gikk til frisøren. Fra mørk blond til noen mørkere striper. De siste pengene brukte hun på noen nye klær. Om en uke var det sommerferie og som hun gledet seg! Hun skulle sammen med noen venninner på rave. Det var så vidt hun fikk overtalt faren sin. Men det gikk… mot en betingelse selvfølgelig: At hun holdt seg unna alle kåte gutter og at hun skulle bruke selvforsvar kunnskapene sine om det var nødvendig.

 

Da hun kom hjem fikk faren nesten sjokk.

- Rob, hva har du gjort med håret ditt? Spurte Mr Reynolds.

- Å pappa, jeg fortalte deg jo om dette. Minst en uke før denne! Sa Robin oppgitt.

- Ja. Ja. Men du nevnte ikke noe om dette! Sa han og dro opp t-shirten så hun blottet piercingen.

- Vel, hadde jeg fortalt deg noe om dette, så ville du aldri latt meg få lov. Sa Robin rolig.

- Men kjære jenta mi, var det vondt?

- Ja, en del. Men det var verdt det!

- Hvor mye kostet det? Spurte faren.

- 250£.

- Tenke seg til å betale 250£ for noe du kommer til å ta ut i løpet av noen dager da! Ungdommen nå til dags!

- Det skal jeg ikke gjøre, dessuten så er penger til å brukes. Det har du selv fortalt meg. Og så tror jeg det er lenge siden du var atten. Smilte Robin og kysset faren på kinnet før hun forsvant opp på rommet.

- Søsteren din kommer i kveld Rob, ikke krangle da! Jeg må på et møte, og jeg ser deg ikke før i morgen. Det står lasagne i kjøleskapet. Bare varm den opp, hygg dere da. Ha en god kveld.

- Takk pappa, prøv å ha det morsomt du også da!

Hun hørte det smalt i døren.

Så var han borte.

 

Moren og faren til Robin var skilt. Det skjedde imens Robin var liten, rundt elleve år. Hun ville bo hos faren fordi moren alltid kom full hjem om kveldene. Faren var mer selvstendig. Han jobbet i militæret. Hun kunne ikke huske en eneste jobb moren hadde hatt. Robin skjente nesten ikke moren sin nå lenger.

Hun sukket og slo på tråden til venninnen sin.

- Hei Angelina. Sa hun da venninnen tok telefonen.

- Hei Rob, hvordan går det?

- Jo bare bra, du, jeg lurte på en ting.

- Hva da? spurte venninnen.

- Jo, pappa er bortreist, og jeg tenkte å ha en pyjamas party. Hva syntes du om det? Robin visste deg ikke ville bli noen fest uten beste venninnen.

- I kveld? Hmm, jeg skal nok fikse det. Når da?

- Klokken åtte, og ta med deg pute, litt godt og noen cd`er da!

- Den er kul, da sees vi!

- Ja, okay. Ha det bra!

Hun ringte noen andre også.

Det ringte på døren ved syv tiden. Robin løp ned for å åpne, hun hadde på seg pysj og hun hadde satt opp håret.

 

Hun ble ikke overasket.

Det var søsteren.

- Å, skal du legge deg alerede? Spurte Denise.

- Skjerp deg Denise. Jeg skal ha pyjamas party.

- Å kan jeg bli med? Spurte søsteren ironisk-

- Nei, aldersgrense 20 år.

Søsteren sendte henne noen kalde blikk før hun bærte bagasjen inn på jente rommet sitt.

- Så hvordan har mamma det? Spurte Robin.

- Hvem bryr seg? Sa Denise og fant en røyk.

- Unnskyld, men du bor hos henne. Jeg skjenner henne ikke i det hele tatt.

- Kunne ønske ikke jeg heller gjorde det. Sukket Denise og tok et drag av røyken.

 

Så kom tårene i øynene til søsteren.

- Denise? Spurte Robin.

Hun beveget seg mot Denise og la en arm trøstende rundt henne.

- La meg være! Glefset søsteren og dyttet henne vekk.

- Greit! Jeg prøvde bare å være hyggelig!

Hun gikk fra henne og slang igjen døren.

- Faen ta deg jævelunge! Kunne hun høre Denise rope der inne ifra.

Robin tenkte over hvor glad hun var for at Denise bare var hos hun og faren noen få helger i året. Ellers bodde Denise hos moren.

 

Den kvinnen som Robin knapt skjente.

Da alle jentene kom, gratulerte de henne med hennes nye look. Så gikk de opp på rommet til Robin og satte seg i den store dobbelt sengen.

- Hvordan går det med deg og Thomas da? spurte Robin venninnen, Angelina.

- Vi har det bra så, men han kan bli veldig innpåsliten. Stønnet Angelina og lo.

De tok på seg ansiktsmaske og så på film.

 

Den kvelden var kjempe stilig. Det Robin ikke visste, var at Denise hadde tømt kjøleskapet for alkohol. Og at hun nå sov ut rusen. Hun fulgte venninnen ned når festen var slutt og sa ha det til dem. Så ryddet hun litt på rommet før hun gikk å la seg hun også.

 

Neste morgen våknet hun av seg selv. Hun strakk seg gikk inn på badet og tok seg en dusj. Så kledde hun på seg danse klærne og syklet inn til byen, i dag skulle hun undervise en ungdoms gjeng i street dance. Hun var en profesjonell danser.

Robin hadde danset i seksten år.

I seksten av atten år!

Hun hadde danset for superstjerner som Christina Aguilera, Janet Jacksen, Backstreet boy og Britney Spears.

Hun hadde nylig mistet jobben hos Britney, fordi Robin var flinkere til å danse en superstjernen selv…

 

Men uansett, hun hadde tatt stipendet i New York. Og hun var ettertraktet av alle. Hun var en av de beste i Europa og proff danser i NY.

Da hun kom fram til danse lokalet, ble hun hilst på av kolegaene sine. Gruppen av ungdommer var for det meste jenter. Hun lærte dem noen stilige trinn, hun hadde en kjempe kul dans i hodet. Robin var skikkelig energisk. Hun likte å holde seg i form. Og hun var syltynn.

 

Mange på gaten stoppet for å se på henne. Det var en kveld faren hadde sett henne inn i øynene og sagt kaldt og alvorlig.

- Rob, slanker du deg?

Robin hadde forklart at det med slanking er en helt idiotisk ting å gjøre. Så det hadde hun blånektet på.

 

Da hun var ferdig med den gruppen, tok hun imot telefoner og bestillinger. Robin hadde fått sjefen, Rachel McShiffer, til å senke ned prisene på danse utstyr. Det var mange som ville ha danse sko og street drakter, men som ikke fikk lov av foreldrene fordi det var så dyrt.

Men nå strømmet bestillingene inn som aldri før.

Mrs Rachel McShiffer var takknemlig for det, men sa det aldri til Robin.

Robin tok seg litt brus, før hennes neste elever kom. Det var noen små jenter som skulle lære ballett. De var fra fem til syv år gamle.

Robin falt helt for en ung jente som het Julia Andrews. Hun var liten, men klarte det lett, hun hadde store brune øyne og mørk blondt hår. Robin kunne ikke la være å smile når Julia så på henne som sitt største forbilde.

 

- Hvorfor heter du Robin? Spurte Julia da hun ble igjen, for hun ble hentet litt seinere. De to satt alene igjen i studioet på gulvet og snakket.

- Hvorfor jeg heter det?

- Ja, det er jo ett gutte – navn. Lo Julia.

- Vel, mitt ordentlige navn er egentlig Robina, men det liker jeg ikke.

Julia nikket alvorlig.

- Vel, vi sees snart igjen. Faren din står der og venter på deg, pekte Robin.

Julia snudde seg, så fikk hun øye på faren og snudde seg.

- Ha det bra Robin! Sa Julia og kastet seg om halsen på Robin så hun måtte støtte seg for å ikke falle bakover.

- Jo, ha det fint Julia. Ta vare på deg selv.

Julia smilte og vinket , så tok hun faren i hånden og ble borte.

 

Robin satt igjen. Om en halv time skulle hun undervise en breake gruppe. Før hun så skulle hjem. Hun skiftet til noe annet tøy. Så kom gruppen, det var mange. Robin merket seg at den nesten bare var gutter.

Hun lærte dem noen trinn før en gutt spurte henne om noe.

- Skal vi noen gang lære noe breake.

- Det er jo det vi gjør nå? Smilte Robin.

- Det virker jo ikke slik. Sa gutten.

- Tro det eller ei, men dette er noe av det viktigste innenfor breaken.

Gutten nikket og unnskyldte seg.

 

Da Robin endelig var ferdig med dansingen, dusjet hun i garderoben og puttet tøyet i en bag Før hun skiftet til vanlig og dro hjemover. Hun stoppet i en kiosk for å kjøpe rent kildevann. Dette var den beste drikken Robin kunne tenke seg.

Hun tok bussen hjem. Da hun var utenfor døren til huset sitt. Kunne hun høre at faren og Denise kranglet. Hun låste seg stille inn og ble stående i gangen for å lytte.

- Pappa! Du bestemmer ikke over meg lenger!

- Det er jeg nødt til! Du klarer ikke å greie deg alene!

- Hah, det gjør jeg vel!

- Jeg vil ikke ha denne samtalen med deg, gå på rommet ditt!

- Nei, det har jeg ikke tenkt til!

- Denise! Gå på rommet ditt!

Det ble stille.

Så smalt det kraftig i bordet så Robin skvatt.

Faren tok rasende Denise i armen og dro henne inn på rommet, så låste han datteren inne.

- Slipp meg ut! Hylte Denise innenfra rommet. Hun dundret og sparket på døren.

Robin gikk ut til faren.

- Hei pappa. Sa hun.

- Å, hei Rob. Sa faren og sukket, han hvilte sliten hodet i hendene.

- Hvordan går det?

- Nei, søsteren din vil absolutt ut på byen i kveld, for å feste.

- Pappa, du gjør det riktige. Denise trenger hjelp.

- Nei, jeg vet ikke jeg.

- Skal jeg hente en smertestillende pille til deg? Spurte Robin.

Faren nikket.

 

Robin hentet pillen og et glass vann. Så laget hun middag til faren og vasket opp etterpå. Mr Reynolds ville gi henne penger for å hjelpe han, men Robin ville ikke ta dem.

- Jeg trenger ikke penger som bevis for at du er glad i meg pappa.

- Sikker? Kjøp deg noe fint. Mr Reynolds viftet med pengene.

- Nei, smilte Robin og ønsket faren god natt.

 

Selv hadde Denise roet seg.

Robin tok motet til seg og gikk inn til henne. Denise lå på gulvet og sov. Robin kledde av søsteren det ytterlige tøyet og slepte henne opp i sengen. Så brettet hun dynen rundt henne og slukket lyset.

En sliten Robin gikk å la seg, hun sovnet med en gang, utslitt etter hva dagen hadde krevet av henne.

Robin fikk vondt av søsteren og faren. Det var så fælt å høre dem krangle på den måten. Hun brydde seg jo om begge to. Hun var glad i dem, men det var så vanskelig å velge.

Mr Reynolds skjente nesten ikke sin eldste datter, i hvert fall ikke godt nok.

Han ante ikke hvordan han skulle takle henne, han visste ikke hva slags mat hun likte, hva vennene hennes het, eller hva slags musikk hun likte.

Men han var inderlig glad for at Robin hjalp ham.

 

Mr Reynolds gruet seg til kvelden neste dag. Da skulle Robin og Denise møte hans nye kjæreste. Robin hadde sagt hun skulle oppføre seg pent og være hyggelig, mens Denise hadde beskyldt han for å være rundbrenner og at hans nye dame sikkert var ei billig hore. Mr Reynolds hadde bitt tenne hardt sammen. Hans egen datter såret han mer enn noen andre klarte.

 

Neste morgen kom. Og Robin stod opp klokka syv for å lage frokost. Denise kom ut fra soverommet og klødde seg i hodet og gjespet.

- God morgen! Strålte Robin som en sol.

- Gå å sug deg! Sa Denise.

- Å, hyggelig å se deg også! Sa Robin, like blid til tross for søsterens frekke fornærmelse.

- Hva skal vi spise? Spurte Denise og gikk mot kjøleskapet.

- Du finner ikke noe der, alt er dekket på bordet.

- Jeg ser etter sprit dumma! Hva skal vi spise spurte jeg! Er du dauhørt?

- Hmm, la meg seg. De er hvite og runde, og de kalles egg. De kommer fra grisen og kalles bacon. De lages av melk, mel og egg og de kalles pannekaker. Og til sist, det er brød. Altså: Egg, bacon, brød og pannekaker. Gikk det for fort eller skal jeg ta det igjen!

- Bitch! Sa Denise og gav Robin en ørefik.

- Åh! Skrek Robin av smerte. Hun så forbannet opp på søsteren.

 

Denise flirte og så ynkelig på henne.

- Hvorfor gjorde du det? Spurte Robin sint.

- Fordi jeg følte for det!

- Du skal få!

Robin styrtet mot søsteren, men Denise grep en skarp kniv. Robin stoppet fort.

- Vil du ha juling kanskje? Sa Denise truende.

- Denise, legg fra deg den kniven, sa Robin rolig.

- Sweet dreams baby, du skal på sykehus!

Mr Reynolds så hva som hadde skjedd og listet seg innpå Denise bakfra. Så med en kjapp bevegelse rappet han kniven fra henne. Og tuppet henne forover.

- Jeg melder deg til barneværet! Hveste Denise mot faren.

Så tok hun den ferdig pakkende bagen over skulderen og gikk ut.

- Denise! Ropte faren etter henne. Men Denise bare viste fingeren til ham.

 

Robin og Mr Reynolds sukket samtidig.

- Hun er umulig. Sa faren oppgitt.

- Ja, glad hun bare er her i helgene, sa Robin med et stønn.

- Enig.

- Men, la oss spise, jeg er sulten.

- Mm, for et flott bord du har dekket Rob! Roste faren henne.

- Takk, smilte Robin.

Begge to ville vekk fra samtale emnet, Denise.

 

- Når kommer hun? Spurte Robin og tok ost på brødet sitt.

- Klokken tre. Sa faren og drakk kaffe.

- Er hun pen?

- Kjempe pen. Smilte han.

Robin svelget maten.

- Penere en mamma?

Mr Reynolds så opp fra kaffe koppen.

- Jeg vet ikke hva du syntes.

- Jeg får vel se når hun kommer. Smilte Robin.

- Ja, gjør det. Jeg skal rydde av bordet.

- Okay, takk.

 

Robin skiftet klær. Det var Juni og varmt ute, hun tok på seg noe av de nye klærne hun kjøpte her om dagen. Det var en kort rufset ola shorts, en hvit topp med utringning, men den var ikke horete. Så tok hun på seg lette sko og en tygge gummi i munnen. Så samlet hun rastaflettene i en løst strikk og gikk ut på gågaten.

Solen skinte og folk var ute. Hun bodde i et av de rikeste strøkene her omkring. De hadde arvet huset etter besteforeldrene hennes. Da Mrs Hewtit skilte seg med sin mann, krevde hun å få huset. Men det fikk hun ikke, og det var Robin inderlig glad for. Barn syklet på fortauet, bilen kjørte rolig forbi, noen var ute grillet, andre gjorde hage arbeid. Robin vinket til naboene som var ute.

- God dag! Smilte hun.

- Hello Rob, have a nice day!

- You too, see ya!

Robin hadde med seg en sekk, hun gikk to kvartaler før hun svingte beina inn mot et hus. Der ringte hun på.

En kjekk gutt i bar overkropp åpnet. Han hadde tydligvis dusjet, for håret hans og overkroppen hans var våt. Og han hadde kun på seg et håndkle.

- Hei Jason. Hvordan går det? Spurte Robin.

- Robin? Hva gjør du her?

- Nei, det er lenge siden jeg pratet med deg sist, så jeg tenkte bare å stikke innom.

- Så koselig, smilte gutten.

Han bad henne inn.

 

Jason McGree og Robin var gode venner.

Og en gang i tiden hadde de også vært sammen.

- Sett deg. Smilte Jason og viste henne inn i stuen.

- Takk, sa Robin og satte seg ned i sofaen.

- Jeg skal bare gå å skifte, vil du …

- Nei! Ikke skift. Jeg liker deg slik du er nå! Forsikret hun Jason om.

- Å? Du legger vel ikke an på meg, gjør du vel? Spurte Jason.

- Nei, men jeg er jo ikke lesbisk heller, kan du ikke please gå slik?

- Vel…

- Å vær så snill, du har sinnssyk deilig mage!

- Ok. Sa Jason.

- Fint, gliste Robin og så på eksen sin. Akkurat nå angret hun skikkelig på at hun hadde slått opp med ham.

 

- Noe du har lyst på? Litt iste kanskje?

- Ja takk.

Jason forsvant ut på kjøkkenet for å hente litt.

- Er ikke foreldrene dine hjemme?

- Nei, mamma er på jobb og pappa tar kurs i utlandet.

- Så, du er helt hjemme for deg selv? Spurte hun, og satte seg bedre til rette i sofaen.

- Jepp. Svarte Jason og kom ut med isteen.

 

Robin tok imot og takket.

Jason satte seg i sofaen ved siden av henne. Robin skjente den nakne skulderen hans mot sin bare. Jason drakk, før han satte fra seg glasset og begynte å små le.

- Hva ler du av? Spurte Robin.

- Husker du hva som skjedde i denne sofaen?

- Ja, smilte Robin og lo.

- Å Rob du var så søt.

- Var jeg det? Smilte hun.

- Ja.

 

- Men du unnskyld meg. Det var da bra foreldrene dine kom hjem.

- Jeg syntes ikke det jeg.

- Nei, du gjorde vel ikke det! Robin slo Jason løst med en pute.

- Nei, for jeg sa jo at jeg ville gifte meg med deg og få tre barn.

- Og du trodde så sterkt på det, smilte Robin.

- Men Rob, du var my everyday.

- Ja, og du var alt for meg.

De sluttet å snakke. Robin satte fra seg glasset og så han dypt inn i øynene

Jason satte seg noen hakk nærmere henne og sagte lente han hodet mot hennes.

Da Robin var tre millimeter fra hans lepper, sa hun:

- Vil du bli med å bade? Så trakk hun seg unna.

- Ja, smilte han. Og slo henne på låret. De ryddet og Jason pakket det han trengte. Så dro de til et badeland. Da Robin kom ut, var allerede Jason i vannet.

 

- Hei. Sa han.

 

- Hei hvordan er vannet

- Deilig. Kom og skjenn!

- Det var planen ja. Smilte Robin og satte seg ned på kanten, så lot hun seg gli mykt uti.

 

Jason svømte over på andre siden av bassenget. Derifra hadde han full sight på Robin. Hun var slank og pen. Og ende litt brun fra syden turen for to uker siden.

- Kom. Ropte han.

Men Robin ristet på hodet og vinket han over til seg.

- Hva? Klarer du ikke å svømme eller?

- Joda, men kan vi ikke heller holde oss her?

- Nei, det gidder jeg ikke. Jeg kom hit for å ha det moro!

Robin nikket og svømte mot skliene.

Hun satte seg ned og skled.

 

Etter å ha badet. Sto de utenfor.

- Så hva skal du i morgen?

- Jeg skal vel danse litt.

- Jeg lurte på om du kanskje ville ut å spise.

- Neimen, ber du meg ut kanskje? Sa Robin.

- Vel Rob. Sa Jason og lente seg mot veggen, - Jeg liker deg kjempe godt. Og jeg kunne gjerne tenke meg å starte på nytt. Jeg angrer på at vi slo opp. Hva mener du?

- Jason, du er en kjempe grei type. Men…

Jason lente seg frem og kysset henne.

- Tenk på det da. smilte han.

- Greit. Sa Robin.

- Sees i morgen?

- Ja, ring meg da!

- Okay! Bye.

 

Så var Jason borte. Robin gikk gjennom en park, folk hadde piknik, noen trente, andre gikk turer, noen danset og noe matet duene. Denne parken var den eneste som var felles for alle i strøket.

Klokken var litt over to da Robin kom hjem, hun ble overasket da hun så Denise sitte i sofaen.

- Hei. Smilte hun.

Denise mumlet noe tilbake og så ned i gulvet.

 

- Rob! Fort deg, hun kommer hvert øyeblikk.

Tankene ble revet vekk fra Denise, og Robin styrtet i dusjen. Så tok hun på seg en pen kjole og sminket seg lett.

Det ringte på døren akkurat klokken klokken tre.

Mr Reynolds glattet på dressen før han åpnet.

- Hei kjære. Hørte hun faren si.

Så var det en dame stemme som sa noe annet.

Det tok litt tid før en slank og elegant dame tråtte inn i stuen. Hun var pen, men markerte og vakre trekk. Håret hennes var mørkt, øynene hennes var brune og hun hadde et nydelig smil.

 

Robin reiste seg opp.

- Hello, jeg er Robin. Smilte hun og neide.

- Hei Robin. Jeg har hørte så mye om deg. Jeg er Evelyn. Smilte damen og tok Robin i hånden.

Robin roste Evelyn for den fine kjolen.

- Jo takk, den er kjøpt i Paris.

Mr Reynolds ba Denise hilse på Evelyn også.

- Denise. Mumlet Denise ned i gulvet da hun tok Evelyn i hånden.

- Hei Denise, så hyggelig å treffe deg.

Alle satte seg til bords og Mr Reynolds serverte dem.

- Mmm så godt det lukter Barry. Sa Evelyn til Mr Reynolds.

- Takk lille venn, smilte han.

De spiste og samtalen var ivrig.

Da Evelyn reiste hjem, spurte faren hva barna hans syntes.

- Jeg syntes hun virket kjempe søt, pappa. Sa Robin.

- Så flott! Pustet faren lett ut.

- Hva syntes du Denise? Spurte Robin.

- Du kunne vært faren hennes! Sa Denise og gikk på rommet sitt.

Faren sukket og dumpet ned på sofaen.

Robin var så irritert på Denise, at hun ikke kunne vise litt glede for faren.

Hun gikk opp. Så kledde hun av seg og tok på seg pysj. Hun pusset tenner og fjernet sminken, så gikk hun bort til sengen og la seg ned.

Jason ringte henne, i håp om at hun ville snakke med ham.

Men hvem visste, Robin hadde kanskje lagt seg for kvelden?

Men neida, Robin tok telefonen.

- Det er Rob. Svarte hun, det var standarden hennes.

- Hei Rob, det er Jason.

- Neimen hei, er det du som ringer? Smilte Robin.

- Ja, jeg ville bare fortelle deg om den daten i morgen.

- Ja, hva med den?

- Jo, det var slik at jeg vil begynne sagte. Du vet, ikke rase ut i et nytt forhold.

- Jeg er helt enig Jason. Det er så dumt å gå fort frem.

- Det var bra du også ville ha det slik.

- Yes.

- Okay, da sees vi i morgen?

- Ja, ha det bra, og sov godt.

- Greit, sov godt.

Robin slo av mobilen og la den på nattbordet.

 

Så slukket hun lyset og drømte om sexy Jason i bar overkropp. Han var alle jenters drøm. Og hadde ikke sett han med en annen jente siden de slo opp. Han måtte visst like henne veldig, siden han alltid smilte det pene smilet, hver eneste gang de traff på hverandre.

Ni timer senere hørte hun noen som stampet inn på rommet og rullet opp gardinen.

- Pappa? Spurte Robin, men kunne ikke tydelig se personen på grunn av lyset som strømmet inn i rommet.

- Ah! Get a life, bitch. Sa Denise og løp ned trappen.

- Hvor skal du? Ropte Robin etter henne.

- Jeg skal hjem! Finaly! Skrek Denise opp til henne, Robin tasset ut på gulvet og gikk ned trappen. Denise slang klærne opp i bagen, og fiklet med sko lissene.

- Du får kose deg med mamma da! Gliste Robin, der hun stod, pen i trappen, høyere enn søsteren.

Denise sendte henne et kaldt blikk, før hun gav henne fingeren.

- Oooh! I`m shaking! Fnyste Robin.

- Som jeg sa: Get a life!

Sa Denise og åpnet døren.

- Sier hun som ikke har noe! Skrek Robin ut til henne, før døren smalt igjen.

 

Stillhet.

Et skrik.

Tassinge av nakne føtter bortover gulvet.

Trykking på en knapp, skruing av volum knapp opp.

- WE GOT MUSIC BABE! Lo Robin, imens hun hoppet rundt i sofaen gledelig glad for at søsteren endelig var borte.

Mr Raynolds kom ned, og så på Robin.

- She is gone gone gone gone gone, another night another day… what can I say, she is still a suuucker… she breakes her promises in two. What can I do, when shes the same old suuuucker! Sang Robin for full hals, til a1`s same old brand new you.

Robin hadde en pen stemme også, da hun og Jason var sammen. Pleide hun å synge for ham hver gang de var sammen.

- Du er glad i dag?

- Ja, hun er borte! Og jeg må på skolen, treffe alle vennene mine etter en grusom helg meg Denise.

- Ok, du får penger så du kan kjøpe deg noe spiselig.

- Takk pappa, Robin tok på seg klær. Og slang sekken over skulderen, så satte hun håret opp i en strikk og mottok tjue dollar av faren.

Hun minnet seg selv på at om fem dager var det høstferie. Det var det eneste som holdt motet hennes oppe.

 

Hun fant fram sykelen og tråkket i vei. Skolen lå å ruvet over byen. Oppå en svær bakke kunne hun se det store murbygget. Der møtte hun Angelina som stod sammen med kjæresten sin Thomas.

Thomas og Robin var gode venner, og det var bra, både for henne og for Angelina .

- Hei, Angel. Sa Robin.

- Hey Robs, whassup?

- Nei, ikke annet en litt problemer med Denise.

- Oida. Var hun hos dere i helgen? Spurte Angelina.

- Ja, hun var nok det. Jeg er så takknemlig for at hun bare er her så få ganger som hun er.

- Ja, det er jo bra da! smilte Angelina.

- Jepps, men hvordan går det med dere da?

- Vi, å vi var på kino i går vi. smilte Thomas.

- Så moro, hvilken film da?

- En eller annen med Johnny Depp, Cameron Diaz og Brad Pitt. Filmen var genial skal jeg si deg. Skikkelig stilig. Og Brad er så kjekk, så`n i bare boxer`n veit du. Og jeg fortalte Thomas her, at, at han skulle trene litt, slik at han fikk en så sexy kropp som det Brad har. Men tror du han vil det eller??? Neida! Den funker nok ikke, og vet du hva? Sannsynligvis ikke, Johnny Depp la på seg femten kilo, for å spille i den rollen, dessuten så har han skjegg. E`kke det merkelig egentlig? Men jeg vet ikke jeg, har du skjegg Thomas? Whatever! Og Cameron, hun tror hun er så kul, ikke sant. Vet du hva? Antakeligvis ikke, atte, tremeningen til søsteren, til kusinen til Helga som bor i Sverige, hun er kusinen til eksveninnen til tanten til søsteren til moren til eksveninnen til Cameron! Tenk deg det`a, nesten som å ha en superstjerne i familien. Kremt, bortsett fra som sagt, hun er bitch.

 

Thomas stoppet skjeften på henne ved å kysse henne.

- Nei se, der kommer Jase`rn. Ha`kke sett`n på en uke jeg asse, så skjønn han er, se på han da! Nei, syntes det er synd dere slo opp. Dere var så jævlige perfekte sammen. Men ja ja, ikke min skyld at du slo opp med sexsymbolet.

- Nei, smilte Robin og vinket til Jason.

Han nikket og kom mot dem.

- Hei sa han.

- Hello, smilte Robin og klemte ham.

- Ooooo! Er dere sammen igjen eller`? Er det no` jeg har gått glipp av? Virker nesten slik, for he he, dere … dere er vel sammen? Ikke sant?

- Beklager, vi dater bare.

- Å kom igjen da! Alstå, kjære vene! Du liker henne, hun liker deg, hvorfor blir dere ikke bare sammen?? Jeg skjønner meg ikke på dere!

 

Det ringte inn til time. Matte.

- Faen.

Hun tok frem bøkene sine, og fulgte med. Læreren var ny, han var nok ikke stort eldre enn dem, og han var egentlig litt kjekk.

- Hello. God morgen. Smilte han der oppe ved tavlen.

Klassen mumlet tilbake, læreren skrev opp noen oppgaver.

Angelina himlet med øynene da hun skulle begynne arbeidet.

Robin så mot Jason, han skrev i boken.

Den utydelige skriften til Jason, ikke rart i han fikk tre pluss i stil. Man kunne jo ikke tyde det som stod der.

Robin lo for seg selv, den kvelden hun skulle gi ham inspirasjon til stilen, hadde de gjort alt annet enn det.

 

Robin hadde så mange gode minner fra Jason. Det var han som hadde lært henne tungekysset. Og han som hadde varmet henne når det var kaldt. Og det var han som betydde mest for henne.

Hun visste innerst inne at hun fremdeles var glad i ham.

Det ringte endelig ut, og Robin stod i gangen og pratet med Angelina.

- Nei guri, vet du hva? Nei, du gjør nok ikke det, men Thomas insisterer på at vi skal ha sex snart. Hva syntes du om det? Angelina tygget på en stor tyggis.

- Det er da ikke min sak! Sa Robin skjokket.

- Det er det vel! Aneglina blåste en boble.

- Nei, det er ditt valg.

- Nei nå assa! Kan du ikke gi meg et råd engang?

- Beklager, men det er ikke jeg som avgjør det.

- Neivel, helt i orden. Jeg får finne Thomas, Gudene veit hvor han kan være! Angelina stresset nedover gangen.

De neste timene som fulgte, fikk Robin en del anmerkninger. Både for å skravle med Angelina, sende lapper, og får å ikke følge med.

- Miss Reynolds, hva tenker du på? Spurte læreren.

- Hæ? Jeg?

- Ja, så vidt jeg vet så er det bare en Reynolds her i klassen.

- Øh, å ja! Jo, jeg tenkte på leksa.

Drit dårlig unnskyldning.

- Jaha, leksen som er? Spurte læreren.

Hun hatet det spørsmålet.

- Se på tavlen. Hvisket Angelina.

Robin så forbi lærern.

- Som er side 13 til 36, oppgavene på side 37, både 1a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, k. Og 3b, c, d, e, h, i ,j ,k ,l ,m , og o. Og 5c, d og f!

- Supert! Og hva skal du skrive om? Spurte læreren kry.

- Sex! Hørte hun en gutt bak i klassen.

- Graviditet! Sa Angelina.

- Jeg skal skrive om babyer. Sa Robin.

- Supert, ok, da sier vi takk for i dag! Ha det koselig. Og hygg dere med leksene.

 

Angelina og Robin syklet sammen hjem.

- Lærer`n var drit stilig! Sa Angelina og slikket på kjærligheten.

- Er du seriøs nå?

- Ja, Oh my God, herregud, så du de gode øynene på ham eller, Jesus!

- Er du blitt kristen?

- Nei? Hvordan det?

Robin lo.

- Sees i morgen!

- Ja, see ya!

De skilte vei. Robin gjorde lekser på en time, hun hadde en viktig prøve i slutten av uken, før det var ferie. Som hun gledet seg! ( Ikke til prøven, men til ferien …)

Så tok hun på seg klærne hun skulle danse i, en stor bukse og en tynn og kort lyse blå genser. Så tok hun på seg vanlige sko, puttet danse sko, drikke, penger og kort i sekken og dro til lokalet. Hun skulle bare undervise i breake i dag, før hun og Jason skulle ut og spise.

Hun syntes Jason var en nydelig gutt, som hun kunne mer enn gjerne gi en sjanse til.

 

Da ungdommene var kommet, varmet de opp.

Det kom to gutter inn, den ene som hadde spurt henne om hvorfor de lærte stegene, og en annen gutt som hun ikke hadde sett før.

- Hei, du. Jeg tok med meg en kamerat, går det bra?

- Sure, smilte Robin til den nye gutten.

- Han vil se på, og kanskje begynne. Han er dyktig.

- Okay, da kan du jo sette deg der så lenge da.

Hun pekte bort til et hjørnet.

Gutten smilte og nikket, nå fortsatte hun.

- Okay! Det går, en, to, tre og fir`! Skjønte dere det? Sa hun imens hun viste noen steg før hun tok en babyfreeze.

- Nei.

- Ikke jeg.

- Nope, Robs. Show me again.

- Sorry.

Elevene så ikke ut til å skjønne det.

- Okay, vi tar det igjen. Smilte Robin like glad.

Hun lagde seg plass.

- Det går, altså, en, to, tre og …

- Jeg, skjønte det.

Robin snudde seg, gutten i hjørnet smilte.

- Gjorde du?

- Ja, skal jeg vise det?

- Ja, kom hit, smilte Robin og vinket på ham

Gutten hadde et pent ansikt, og Robin kunne se på han, at gutten var aktiv. Da han viste babyfreezen, så hun en del av Magen hans, og den var ikke stygg!

- Supert! Hva heter du?

- Jeg heter Cole McDowell.

- Det var perfekt…

Hun underviste de andre imens. Og da timen ble slutt, kunne hun se Jason i vinduet.

- Hei. Jeg skal bare skifte.

- Ok, jeg venter. Smilte han.

Robin tok en skjapp dusj også, så skiftet hun og gikk ut til han.

- Hvor skal vi spise?

- Jeg har leid bord på en litt finere resturant. Gliste Jason.

- Men kunne du ikke si det litt før! Sa hva slags klær jeg går i!

- Slapp av Rob, du er pen uansett hva du går i. Forsikret Jason henne om, før han gav henne en klaps på rumpa.

- Okay, let`s go.

De spiste på restauranten og hadde det morsom. De drakk og begge ble nok litt susete, i hvert fall Jason, han klarte ikke gå ned fra fotgjenger feltet engang, ikke uten å snuble i hvert fall.

- Forsiktig Jason, lo Robin. Hun var full hun også.

- Åh bebe! Gliste Jason og sjinglet bort til henne.

- Ja? Hva er det? Lo hun, og dro hånden gjennom håret. Gatene var mørke det lyste da noen gate lykter her og der, men ellers, mørkt. Det kjørte noen biler forbi av og til, men ellers røk det opp av kloakk og det hørtes musikk fra livlige diskoteker.

- Jeg er drita! Skrek Jason og støttet seg på henne.

- Ha ha, jeg vet. Jeg også!

Begge to brøt ut i en skrallende latter så det ble ekko i hele byen.

- Men jeg må hjem nå. Sa Robin seriøst.

- Ja, god natt da! smilte Jason alvrolig.

Det ble stille.

Så brøt de ut i latter igjen.

Robin listet seg stilel opp på rommet da hun kom hjem. Faren satt i stuen.

- Rob?

- Ja?

- Skal du legge deg?

- Jepps, natta.

- God natt.

Robin ville helst ikke prate med faren når hun var så full som hun var nå. Hun la seg ned på sengen med klærne på, og sluknet fullstendig. Neste dag våknet hun ikke før klokken ni.

- Oida. Sa Robin da hun så hva hun hadde sovet i.

Hun satte seg opp og lente hodet i hendene, prøvde liksom å samle seg.

- Jeg var sammen med Jason i går? Spurte hun seg selv.

Ja, hun nikket. Det måtte da stemme.

- Og det er skole i dag? Sa hun, bare for å få innformasjonen ned i hodet.

Hun nikket, det måtte også være riktig.

- Shit happens! Who cares! Hun lo, og gikk i dusjen. Så kledde hun på seg og gikk ned for å spise. Hun hadde ikke tenkt å dra på skolen i dag. Hun fikk heller få en anmerkning, det brydde hun seg ikke mye om. For det var jo høstferie om tre dager. Hun satte seg ned foran dataen for å chatte.

Hun gikk in på den beste chatte – siden som fantes.

” Honest/chat. Com”

Hun logget seg på, og brukte det faste navnet sitt.

Med en gang fikk hun mange ivrige folk som ville snakke med henne, hun avviste de fleste, men noen virket kule. Som: ”Dream boy” og ”Wanna be yours” hun likte også ” Your the one for me”.

Men, allikevel valgte hun ”Dream boy”.

”Hei” skrev hun, håpefull om at han måtte svare henne.

”Hei søta” svarte Dream boy.

”Hvordan går det?” skrev hun.

”Bra, når du er her” sa Dream boy.

Robin smilte.

”Hva har du på deg?” ville han vite.

Robin så ned på seg selv, hun kunne ikke akkurat skrive at hun hadde på seg en tykk genser og en bukse hun pleide å trimme i, så hun løy litt og skrev heller isteden.

”Jean Paul genser og en Gianni Versace bukse”

”Stilig” fikk hun tilbake.

”Er du ledig? Hvordan ser du ut?”

Robin beit seg i leppe, argh at han måtte spørre om så mye personlig, kunne de ikke heller ha en vanlig samtale.

”Nei, jeg har date. Jeg er mørkblond, har grønne øyne, 173 cm, og veier …. Det får du ikke vite”

”Du høres kul ut, synd du ikke er ledig, jeg kunne tenkte meg en som deg, snuppa”

Nå ble Robin rød.

”Tror jeg må gå nå?”

”Å stønn, savner deg allerede”

Argh! Denne gutten virket skjønn, skulle hun prate mer med ham?

”Gi meg en god grunn for å bli” krevet Robin.

” Du virker fantastisk *smil*”

” Hvordan ser du ut da?” Nå var det hennes tur.

”Vel, jeg har mørkt hår med noen krøller, brune øyne, six pack og jeg elsker jenter”

”Jenter som?”

”Jenter som deg” sa han.

”Beklager, nå må jeg gå. Det var hyggelig å prate med deg”

”Vent! Kan jeg få mobil nummeret ditt?”

”Nei, jeg har ikke” løy hun, ikke søren om hun skulle gi en vilt fremmed nummeret sitt,

”Ok”

”Ha det bra”

”Kos deg i ferien snuppa, og tenk på meg da!”

Så logget hun seg av.

 

Hun gikk foran speilet og øvet på en dans hun og noen andre skulle fremføre. Og så ringte telefonen.

- Reynold.

- Hei det er Angelina.

- Hei, hvordan er humøret.

- Fint, men savna deg på skol`n i da` hvorfor kom du ikke`a?

- Nei, forsov meg litt og slikt.

- Kjipt`a!

- Nei, egentlig ikke, hvordan det?

- Nei, skjønner det atte du gikk glipp av prøv`a og du må ta den igjen.

- Nei var den i dag?

- Jepps.

- Søren også!

- Ja, jeg har arkà klare til deg, så du får dem i morra.

- Greit, sees.

- Jepps. Slit`n med hels`a!

- Du også!

 

Skulle hun gidde å ta prøven, det var jo ferie snart.

Faren kom hjem og de spsite middag, så la hun seg tidlig. Neste dag tok hun prøven imens de andre hadde friminutt. Den kjekke læreren satt og holdt følge med henne.

- Er det noe du trenger hjelp til? spurte han der han satt oppe med foldene hender.

- Ja, kanskje.

- Hva er det for et svar? Lo han og kom ned til henne.

- Denne her. Svarte hun og pekte på en oppgave.

- Jo, du skal sette inn preteritum, ikke sant?

- Nei, det er ikke ”ikke sant”.

- Ok, se her.

Sa læreren og lente seg over henne, han tok blyanten og gjorde den ene for henne.

- Men jeg skjønner den fremdeles ikke. Sa Robin og måtte bite seg i leppa for læreren gjorde oppgaven for henne.

- Slik Robin. Slik.

- Å ja, nå skjønner jeg.

- Da kan du gjøre den ferdig.

- Nope, trengs ikke. Du gjorde den for meg og her er den, ferdig. Jeg stikker.

- Men.. men…

Robin gikk ut til Angelina.

- Halla! Åssen gikk`de?

- Joda, læreren gjorde halve driten for meg.

- Så heldig du er da!

Robin smilte glad og spsite lunsj med de andre.

- Hva skal du i ferien da? spurte Thomas Jason.

- Jeg skal spille cup, og kanskje date Robs litt.

- Ja, er dere ikke sammen eller? Spurte Angelina.

- Nei Angel, vi vil gjerne starte på nytt, men det skal ta seg tid. Svarte Robin.

- Ja, det er så dumt å ….

- … Begynne så altfor brått for da kan de få vonde konsekvenser og bla, bla, bla, herregud`a den setningen der er jo driit gamma`l, finn på no` nytt`a! sa Angelina og gomlet på maten.

- Men det er sant Angel!

- Ja da Robs, whatever.

- Likewise! Svarte Thomas. Og slo Angelina på rumpa.

- Du er rampete du, gutten min. lo Angelina og kløp Thomas i kinnet og klemte han.

- Jeg for min del skal ha et show.

- Å, la meg gjette. Et danse show? Nei, kan det være mulig? Sa Thomas.

- Men, det er bra å danse. Sa Robin og smilte.

- Kjære deg Robs, man ødelegger jo beina av å danse har jeg hørt! Sa Angelina oppgitt over venninnen.

- Nei, det kommer an på deg selv.

- Okidoki. Sa Angelina og spiste opp.

- Og dessuten, er det drit mange kjekke gutter der! Gliste Robin.

- Åh! Stønnet Angelina og så ulykkelig ut.

- He he, i … bar overkropp! Sa Robin.

- Faen jeg skal begynne å danse! Skrek Angelina og sprutet ut maten.

- Du kan i allefall bli med meg å se på.

 

- Bitch, hva med meg? Sa Thomas sint.

 

- Hva kalte du meg?

 

- Bitch! Står for Beautiful Inocent Truely Clean Honest.

- Å, så det var det du sa. Sa Angelina med sur mine, men hun sendte han noen blikk for hun ble med Robin inn.

Da skolen var over ble hun med Robin hjem, de spiste og gjorde lekser.

- Husk å oppføre deg pent Angel. Sa Robin.

- Ja ja, bla bla slapp`a jeg skal se på gutt`a jeg! He he. De kom seg inn til byen via sykkel. Robin insisterte på at hun måtte sitte på og Angelina sykle, for ellers ville hun bli for sliten til å kunne breake senere.

Da de kom fram var de ti minutter tidligere ute enn de egentlig skulle.

- Jeg liker å varme opp litt ekstra først. Forklarte Robin, og fant en stol Angelina kunne sitt på.

- Slapp av Rob, ta tiden du trenger.

- Thanks, sa Robin og skrudde på nyeste til Usher.

Så gikk hun sagt ned i spagaten.

- Å fytti ….. au! Sa Angelina når hun så det, hun holdt seg for munnen.

Robin smilte.

- Gjør ikke det der noe inn i …. Granskauen vondt?!

- Vel, la meg si det slik, Robin gikk opp igjen,- Dette har jeg øvet på i åtte år, så det gjør ikke så veldig vondt.

- Men svarte da… sa Angelina hun krøllet seg sammen, akkurat som det var hun som hadde gått ned.

Det banket på døren.

Robin kastet et blikk på klokken.

- Hvem er det? Spurte Angelina.

Robin trakk på skuldrene.

- Kom inn! Ropte hun.

Døren åpnet seg, og inn kom Cole.

- Hei, smilte han.

- Hello, har du tenkt å begynne nå?

- Ja, det ser kjempe tøft ut.

- Ok, smilte Robin.

Angelina kremtet et sted bak henne.

- Hæ? Åh! Cole, dette er Angelina Roberts. Angel, dette er Cole McDowell. Sa Robin.

- Hei Cole, hyggelig å hilse på deg. Smilte Angelina og tok han i hånden.

- Gleden er på min side, sa Cole og trakk på smilebåndet.

- Angelina er min beste venn, og Cole er en veldig flink breaker. Fortsatte Robin.

- Nei, syntes du det? Spurte han.

- Ja, virkelig.

- Jo da, tusen takk.

 

Da resten av break folka kom lærte hun dem mye nytt. Robin så at Cole fulgte ivrig med. Og da han så opp på henne, blunket hun til ham og slikket seg rundt munnen. Han så på henne og gliste.

Så da alle var gått, og det bare var Angelina, Cole og Robin igjen sa han:

- Jeg lurte på om jeg kunne få noen ekstra timer med deg.

Robin`s øyne lyste opp, hun hadde mer en gjerne lyst til å lære denne gutten mer om break.

- Så klart! Når vil du starte?

- Når som helst, når det passer deg passer det meg.

- Ok. Kan vi ikke ta det til helgen. Klokken syv?

- Jo, helt flott.

- Ok, da sees vi.

- Jepps, see ya. Sa han og forsvant.

- Oooh. I think you like him. Ertet Angelina og dyttet henne i siden.

- Gi deg, han er bare en elev! Smilte Robin.

- Daah! Hva tar du meg for, jeg så hvordan du studerte rumpa hans!

- Jeg gjør de da ikke det!

- Neida, du bare …. Angelina utnyttet en gammel mann som gikk forbi og nistirret på rumpa hans.

- Kutt ut! Lo Robin og dultet Angelina i siden.

Begge lo nesten hele veien hjem.

 

Da kvelden kom, la Robin seg ganske tidlig. Hun tenkte på Cole. Gutten var et kjempe talent, han kunne gjøre det bra der ute. Hun smilte og sovnet, neste dag våknet hun. Og som vanlig gikk hun på badet og dusjet. Faren holdt på å romstere nedenunder.

- Robin! Ropte han.

- Ja pappa?

- Evelyn kommer til oss, i dag! Ferie veit du!

- Joda! Ikke tro jeg har glemt den! Ropte hun glad ned til han.

- Supert, kom ned hit da! Jeg må på jobb.

- Robin løp ned trappen og kysset faren på kinnet, og så forsvant han ut.

 

Robin spiste frokost og så litt på tv før hun tråkket til skolen. Der møtte hun Jason.

- Hei, smilte hun.

- Hei Rob, Chris skal ha house party i dag, klokka elleve. Kommer du?

- Ja, om han vil ha meg med.

- Han vil, han spurte meg om jeg kunne si det til deg, sa Jason og blunket til henne.

- Ok, jeg skal snakke med ham.

- Greit, sees vel i løpet av dagen?

- Joda, be sure.

- Greit, jeg må stikke til gymen!

- See ya!

 

Jason løp ned til hallen, det ringte inn og Robin beveget seg sammen med alle de andre elevene. Hun så Chris fem meter foran seg.

- Unnskyld meg, slipp meg frem! Sa hun imens hun prøvde å presse seg fram så hun kunne snakke med Chris.

Han snudde seg og smilte.

- Hei Chris.

- Hey Robs, kommer du i kveld?

- Ja, selvsagt. Smilte Robin.

- Great, kommer du med Jason?

Robin tenkte seg om og smilte, - Så klart.

- Alright! See ya hon`!

Chris var en nær venn av Robin. De hadde snakket sammen fra første dagen de så hverandre, og det var Chris som presenterte henne for Jason.

Robin gikk til klassen, hele denne dagen skulle de sitte foran dataen, og arbeide med noen fete oppgaver.

Robin stønnet i det hun fikk bunken med oppgaver dettende ned på tastaturet.

- Må vi virkelig ha så mye? Stønnet hun.

- Ja, det er ikke en iq test, flaks for dere, men det er en viktig test, lo læreren.

Robin sukket og logget seg inn, og i smug, chattet hun med dram boy, som hun til sin store glede oppdaget også var inne.

”Hei, hva gjør du?” spurte han.

”Jeg er på skolen, noe herk!” svarte hun.

”Jeg også! Jeg gjør noen trøtte oppgaver :o)” svarte han.

Robin skvatt faktisk litt da hun så hva han skrev.

”Hva slags oppgaver?”

”De heter – The first legend – ”

 

Robin så ned på oppgaven sine som lå ved siden av henne, forsiktig bladde hun om til forsiden. Hun hadde jo gjort noen oppgaver hun også.

På forsiden stod det med tydelige bokstaver.

THE FIRST LEGEND.

Det gikk kaldt nedover ryggen til Robin.

”Jeg tror jeg må stikke nå” svarte hun.

”Å? Er du skolelys?”

”Nei, men jeg vil ikke bli tatt i chatting, sees snart!”

”Nei! Vent, jeg …”

Mer rakk hun ikke før hun avsluttet chattingn. Og fortsatte med oppgavene. Da skoledagen var over, leverte hun oppgaven til den kjekke læreren.

- Kos deg med den, du ser garantert ingen feil. Sa hun spydig rett opp i ansiktet hans. Hun var tre centimeter fra munnen hans, og kunne skjenne ånden hans, den var frisk.

- Tviler ikke. Smilte han likegyldig og tok den imot.

- Nei, du gjør vel ikke det, du gjør vel ikke det mot noen. Jeg mener, å tvile. I hvert fall ikke på noen av jentene i klassen. Sender dem lange blikk og slikt. Jeg mener, Jenny hadde tusenvis av feil, alikevel gav du henne en B+. Hva er det som går av deg?

- Vel, jeg skal sannelig gi deg en A+.

- Å thank you, men den skal jeg ha om jeg har gjort det pent på prøven, ikke for å ha snakket med deg om det!

- Whatever!

- Ja nemlig, ha en hyggelig ferie! Sa hun og trampet rasende ut av klasse rommet.

- Du også! Ropte han etter henne.

Da skoleklokken ringte ut, møttes Angelina, Thomas, Chris, Jason og Robin utenfor.

- Sykler du Jason? Spurte Robin.

- Ja, why?

- Kan vi sykle sammen?

- Ja, men jeg skal inn til byen.

- Jeg vet, det er derfor jeg vil bli med deg, du skjønner jeg trenger noen penere klær til festen.

Sa hun og blunket til Chris.

- He he, hvorfor kan du ikke bare komme naken? Spurte han.

- Fordi jeg ikke syntes det egner seg så fryktelig bra, smilte hun.

- Vel, ta på deg noe lite da. Sa han og slo henne på rumpa.

Hun stakk tungen ut mellom tennene og geipet uskyldig til ham.

- Okidoki, jeg må gå! Må ordne huset og kjøpe sprit. Sa Chris.

- Greit, jeg bli med Thomas, så jeg antar jeg ser dere i kveld?

- Sure, sees! Sa Robin og klemte Angelina.

- You bet! Svarte Angelina og forsvant inn på en buss med Thomas i hånden.

 

Jason satte seg på sykkelen, og Robin festet vesken bak på sykkelbrettet sitt, så syklet de i vei inn til byen.

Det beste med hele greia var at det var en laaaaang bakke som gav dem fart helt inn til sentrum.

- Så, hva skal du her? Spurte Jason.

- Som sagt, kjøpe noen klær.

- Greit, skal vi sees på Look Love senere?

- Ja, om halvannen time?

- Mm, den er fin.

- Ok, ha det.

- Ha det bra!

 

Jason styrte mot en bokhandel. Men Robin tok raskeste vei inn til kjøpesenteret.

Det var sinnssykt mye folk, absolutt overalt. Og det gjorde ikke saken bedre at det var kok varmt der inne.

Robin sukket før hun gikk i en butikk. Der var det litt kjøligere, men ikke særlig få folk der heller. Hun gadd ikke å lete selv. Så hun spurte de som stod i kassen.

- Hei, du. Jeg vil ha noen fest klær.

- Ja, hva slags type klær?

- Vel, ikke noe elegant, men noe tøft.

- Litt street liksom? Damen var kanskje opp i tjueårene, hun var veldig pen og hyggelig.

- Nei, ikke street. Men et kort skjørt som er kult, og en eller annen form for topp.

- Okay, da kan vi gå ned hit. Damen viste vei ned en trapp.

 

Og så gikk hun bort til en hylle.

- Her har vi et utall med å party klær. Smilte hun og lot Robin få se selv.

Robin rotet litt i hyllene.

- Jeg liker dette. Sa hun og fant et skjørt.

- Ja, jeg også. Faktisk, så har jeg et slikt hjemme, den koster 299, 50£.

Det var så standard ekspeditriser ”Jeg har et slikt hjemme, bla”

Robin betalte skjørtet og fant en utrolig stilig topp et annet sted.

Så måtte hun finne noen sko som passet til. Og det gjorde hun, de var visstnok høye, men om Jason ville kysse henne, hadde han nok ikke fått problemer med det. Så en matchene veske og et fint men billig smykke.

 

Hun møtte Jason på Look Love, det var en kaffebar.

Jason satt der og han lyste opp da han så henne.

- Hei, smilte hun og satte fra seg alle posene.

- Wow! Hvor mye kjøpte du egentlig?

- Nok til i kveld i alle fall.

Jason himlet litt med øynene.

- Jeg har bestilt capuchino til deg, smilte han.

- Med…

- Ja, ekstra melk.

- Den…

- Ja, av den lette varianten. Han kunne alt, absolutt alt.

- Takk Jay. Sa hun.

- Bare hyggelig Rob.

Hun kunne ikke motstå leppene hans, så hun kysset ham.

- Mmm. Thank you. Smilte han.

- Jeg vet at jeg liker deg inderlig godt.

- Flott, jeg trenger noen å betro meg til i disse tidene.

- Å hvorfor?

- Pappa har funnet en ung dame med en unge.

- Å, jeg er lei for det.

- Jeg mener, dama kunne vært kjæresten min, og alikevel har hun en unge på min alder.

 

Robin ble stille. Jason hadde slitt gjennom hele barndommen med familien sin.

Det begynte med at faren hans jobbet 24 timer i døgnet, det var i alle fall slik Jason hadde følt det. Og Mr McGree var nesten aldri hjemme. Moren hans, savnet en som elsket henne. Hun hadde selv sagt ”Det eneste David elsker, er jobben sin” om mannen sin. Så hun var utro. Flere ganger også, og det ble verre da Mr McGree enedlig kom hjem og fikk vite det.

”Hva faen bryr du deg vel? Alt du elsker er pengene og jobben din, du gir faen i oss andre!” Hadde hun skreket og gått ut.

 De hadde flere ganger tenkt på å skille seg, men fant ut at de skulle holde sammen for Jay`s skyld. Mrs McGree flyttet inn på et annet rom og det var hun som for det meste var hjemme.

 

- Og nå har pappa ny dame, 50% for å få mamma til å føle seg unyttig, gammel og stygg.

- Men moren din er jo god! Sa Robin og tørket vekk noen kommende tårer.

Hun hadde fått blanke øyne da Jason hadde fortalt det til henne, selv om hun hadde hørt den historien tusenvisa v ganger var den like sterk og gripende som alltid.

- Shit happens, sa Jason og trakk på skuldrene, før han drakk kaffe.

- Kom, så drar vi hjem. Sa Robin og dro med seg Jason.

Da de ankom huset til Chris, kunne de høre dundrende musikk, folk satt ute i hagen og drakk sprit og røykte, noen stod på balkongen i andre etasje og skreik. De gikk inn, det var tjokka fult med folk, det var falsk røyk nede på gulvet og Chris hadde leid dj.

Det bråket av fulle og glade folk, og det blinket i grønt, blått og rødt lys.

- Jeg tror han står der borte! Sa Robin og prøvde å overdøve bråket.

Jason nikket og fulgte med henne.

Chris stod med ryggen til, men snudde seg da Robin prikket han på den.

- Hei Robs. Så hyggelig at du kunne komme.

- Ja Chris, det blir jo ikke fest uten meg, lo hun og fikk en øl.

- Hei buddy, hvordan går det? Spurte Jason.

- Joda, kusina til, en veninne av Constance er her, hun er hot.

- Å, hvem er det? Spurte Jason.

- Ikke prøv deg! Du har Robin.

- Ja, takk Gud for det, hun er heit.

- Yeah, jeg vet.

- Å?

- Det var en gang i tiden jeg gikk veggemellom for å få henne.

Chris sukket, imens blikket hans gled iver alle de dansende menneskene.

- Så…? Hva skjedde?

- Nei, hun var helt gal etter deg.

- Ja, jeg og Robin var ikke til å skille.

 

Chris sukket igjen, og tok seg en slurk av ølen.

- Neida, hun er en av mine beste venner, det holder for meg.

Jason smilte kameratslig og slo Chris på skulderen.

- Greit, jeg får finne henne.

- Snakkes! Kos deg!

- Du òg! Sa Jason og så var han borte.

Jason fant Robin borte ved Angelina, de stod og snakket og lo.

- Hei Jaser`n. Hvordan går det?

Jason skulle akkurat til å si noe, før Robin sa noe.

- Jay har det strålende. Smilte hun.

- Jepp, sa han og smilte.

- Supert, jeg og Thomas koser oss veldig.

- Det er bra, men jeg skal ha meg litt punsj.

- Du er klar over at vi skal bli fulle, ikke sant?

- Så klart! Alle festene hos Chris er elleville, dette er så rått! Gliste hun før hun forsvant for å hente litt punsj.

Imens hun gikk over gulvet, la hun merke til at dj- en holdt et øye med henne, Robin tok et glass med punsj og gikk mot han.

- Hei, smilte hun og drakk.

- Hello.

- Er du på jobb nå, eller er dette frivillig?

- Dette er jobben min, den er rå!

- Vil du ikke ta en pause.

- Sorry, kan ikke det. Ikke engang for deg.

Robin smilte og skjente hun ble rød.

- Hva heter du? Spurte han.

- Robin. Sa Robin.

- Stilig navn, smilte han og blunket til henne.

- Ok.

- Jeg må gå.

Han nikket og fortsatte.

 

Da hun kom tilbake, gav hun punsjen til Jason.

- Takk, smilte han da han hadde drukket litt.

- Skal vi danse? Spurte hun.

- Yes sure!

De beveget seg ut på gulvet og danset i takt med musikken. Rundt klokken 02:30 var festen villere enn noen gang. Robin var så full at hun hadde hoppet opp på et bord der hun danset en dristig dans. Guttene flokket seg rundt henne som glupske ulver. Robin lo og danset enda villere.

 

Jason måtte dra henne ned fra bordet.

- Jay! Slipp meg, jeg vil ikke! Jeg …

Hun vred seg desperat i armene hans, men til ingen nytte, Jason var sterk og han bar henne ut. Der satte de seg på to husker.

- Sorry. Sa hun til slutt, der hun satt på husken og pustet inn en klar luft.

Jason nikket og mumlet et – ok.

- Du er utrolig sexy. Smilte hun.

- Det sier du bare fordi du er full.

- Nei, helt sant, du er utrolig sexy.

 

Hun bøyde seg mot ham, og lot leppene sine, berøre hans.

Han stønnet og lekte med tungen hennes, så måtte de begge slippe taket fordi de begge måtte puste.

Da de gikk hjem, halv sov hun, og støttet seg mot Jason.

Robin slepte seg opp trappen og la seg inn på rommet.

Da hun neste morgen våknet, var det en som dro gardinen vekk, så lyset fikk strømme til.

- God morgen, sa stemmen.

Robin kunne ikke se hvem det var for lyset.

- Hei husker du meg? Evelyn?

Robin smilte, og nikket.

- Jeg hadde visst glemt at du skulle være her i ferien, beklager.

Evelyn ristet på hodet.

- Ingenting å beklage seg over, alle glemmer. Smilte hun.

- Ja. Nikket Robin.

- Din pappa har dratt til byen for å kjøpe noen småting, så da er det bare oss, jenter i huset.

- Girl power! Lo Robin og svingte beina ut på gulvet.

- Ta deg en dusj, så skal jeg lage frokost til deg.

- Tusen takk Evelyn.

- Å vær så snill å kall meg E.

- Greit, E. Smilte Robin og lukket døren bak seg.

Evelyn gikk ned og lagde frokost hun stekte egg og dekket bord til Robin.

Selv hadde hun ikke lyst på frokost, for det fristet ikke nå som hun var gravid.

Robin kom ned og roste henne.

- Kan jeg kalle deg Rob? Spurte hun.

- Ja, så klart. Smilte Robin og spiste.

- Så fint! Smilte Evelyn.

 

Litt senere var Robin inne i studio. Hun ventet på Cole, de skulle jo ha privat time. Cole kom og han var like blid, og snill, …. Som han var deilig.

- Skal vi begynne? Spurte Robin.

- Ja, vis meg. Smilte han og fulgte med.

Midt i timen kysset han henne, bare sånn, plutselig.

- Hvorfor gjorde du det? Spurte Robin, hun var kjempe flau.

- Jeg liker deg så godt, forklarte Cole.

- Joda, jeg liker deg også, men skjønner ikke hvorfor du bare gjorde det.

Cole bare smilte.

- Det var flott, men syntes du ikke vi burde skjenne hverandre bedre først?

- Tenkt litt på det da, til neste gang, for nå må jeg gå. Så blunket han og ble borte

Robin stoppet han ikke, selv om han gikk midt i timen.

 

Hun gikk å tenkte på ham hele tiden, og kunne ikke få han ut av hodet. Han var utrolig skjønn. Hun nynnet på kjærlighets sanger os så på romantiske filmer. Dessuten var hun og Evelyn blitt kjempe gode venninner. Og da de to satt på kjøkkenet alene en kveld og drakk kakao, spurte hun Robin om noe som gjorde at hun satte kakaoen i halsen.

- Hva? Spurte Robin, etter at Evelyn dunket henne i ryggen.

- Hvem er han? Gjentok Evelyn.

- Hva mener du E?

- Kom igjen, ut med språket, det er da helt opplagt, hvem er du forelsket i?

- Jeg er da ikke det!

- Neida, du har jo bare nynnet på, hmm la meg se… jo, My heart will go on, There you`ll be, I wanna love you forever, Don`t forget me baby, og My heart wil always belong to you, og for å ikke glemme Thank you for loving me, og jo, forresten, When you kiss my lips, of for å ikke glemme I cry when you`re gone, og de siste, I won`t forget you.

Robin svelget, var det virkelig så tydelig?

 

Hun sukket.

- Ok, han er den elev jeg har på dansingen.

- Er han kjekk?

- Om han er kjekk?! HerreGud, han er helt skjønn!

- Men, hva med han andre da?

- Hæ? Hvem mener du?

- Heter han ikke Jason?

- Oi, Jason. Sa Robin.

Hun hadde glemt alt om Jason.

- Liker du ikke han også?

- Jo, nei, ikke nå lenger, jeg vet ikke …

- Du burde fortelle han om det, jo tidligere jo bedre!

Evelyn rakte henne telefonen.

Hun slo nummeret til Jason.

- Jason?

- Ja, hei det er Robin.

- Hei Rob, lurte du på noe?

- Vel, det er noe jeg må fortelle deg…

- Jeg hører.

- Jo, du skjønner, jeg har…

- Du har…?

Robin ble stille.

- Jeg har lyst til å ønske deg en god dag.

- Jo, okay …

- Sees.

- Ja, bye.

 

Hun slo av.

- Det der, unnskyld meg, men det var ELENDIG!!

- Ja jeg vet, men han er så utrolig grei. Jeg kan ikke fortelle han det nå, han har problemer med familien.

- Huff da.

- Jepp. Så, jeg går og leser litt jeg.

- Gjør det. Smilte Evelyn og slo av tv`en.

Robin tasset opp trappen og skiftet til pysj, før hun la seg på sengen og leste litt. Så sovnet hun utmattet. Neste morgen verket kroppen hennes, hun var øm i skuldrene, hun hadde ligget i feil ligge stilling. Robin stønnet da hun satte seg opp. Det gjorde utrolig vondt!

Hun gikk inn på badet og tok seg en dusj, det hjalp en del, men hun måtte gå skjevt. Mr Reynods satt nede ved frokostbordet sammen med Evelyn.

Han drakk kaffe og leste i avisen som lå på bordet, imens han holdt henne i hånden.

 

- Hei pappa. Hei E. Sa Robin da hun kom ned, ferdig påkledd.

- Hei Robs, sovet godt? Spurte faren.

- Eh … nei ikke akkurat.

- Åh? Evelyn reiste seg opp og kom bort til henne.

- Jeg har sovet i gal stilling og er utrolig stiv i skuldrene.

Evelyn smilte og ba Robin ligge ned på sofaen. Så masserte hun Robin på skulderen. Det virket ikke som det hjalp, før tjue minutter senere.

 

- Å det hjalp! Sa Robin glad.

- Så fint. Jeg er nemlig fysioterapeut. Ferdig utdannet.

- Å, det visste jeg ikke. Sa Robin overasket.

- Jeg skal ikke jobbe nå, jeg har andre ting å tenke på.

Robin så på Evelyn.

- Som hva da? spurte hun og lagde seg en bolle med frokost blanding.

- Som babyen, sa hun og drakk melk.

- Babyen, hvilken baby? Sa Robin, nå var hun virkelig forvirret.

- Denne. Sa Evelyn og klappet seg løst på Magen.

- Hæ? Er du gravid?

Mr Reynolds så opp fra avisen.

- Oui, with moi. Smilte han stolt.

- Å så flott, Gratulerer!

Robin klemte Evelyn og faren godt.

- Jeg er 1 ½ måned på vei, så du må vente lenge.

- Det gjør ikke noe. Jeg skal få en halv bror eller en halv søster.

Faren så på henne med alvorlige øyne.

- Robin, jeg og Evelyn vil ikke at du skal kalle barnet for halv bror, eller halv søster, bare bror, eller søster. Ok?

- Så klart. Å det er fantastisk.

Evelyn smilte kjærlig til Mr Reynolds og strøk han på hånden.

 

Det ringte på døren.

- Jeg åpner. Bare bli sittende, slapp av, pust ut, ikke skad deg selv eller babyen Evelyn!

- Greit Rob. Lo Evelyn.

Robin ryddet unna noen sko og hang opp noen jakker, før hun fikk somlet seg til å åpne døren.

- Hei, smilte Angelina.

- Hello Angel, hvordan går det?

- Neida, Thomas har slått opp, han syntes jeg så på alle andre gutter enn han. Sa Angelina og trakk på skuldrene.

- Så leit.

- Nei da, jeg finner meg en annen.

- Anyway, det er e jeg vil du skal møte, pappas nye kjæreste, hun er kjempe hyggelig og heter Evelyn.

 

Robin og Angelina gikk inn på kjøkkenet.

- Evelyn, dette er Angelina, min beste venn. Sa Robin.

- Hei Angelina, hyggelig å møte deg. Jeg heter Evelyn.

- Ikke si Angelina, si Angel vær så snill. Navnet mitt er så tungt.

- Ok, og du kan kalle meg E?

- Ja, nice to meet you.

- Likewise. Sa Evelyn og satte seg ned.

Robin skrapet sammen noen penger og sammen med Angelina dro de på kino.

Jentene brukte hele dagen i byen.

- Og du dyttet ham unna?! Bitch! Sa Angel da de satt på café.

- Beklager, men jeg tenkte ikke.

-  Du te….! Nei, det gjør du jo aldri uansett da så… Angel himlet med øynene.

- Men, det var noe som ikke ville det. En del av meg smeltet sammen med kysset, imens den andre ville stoppe ham.

- Daah! Altså, jeg mener, han er jo drit sexy for svarte!

- Ja, jo… han er ikke så verst.

- Ok, si ifra om du ikke vil ha ham, for da er han min!

- Greit, I got it. Lo Robin.

- Flott, jeg skal si det til Jaser`n? Eller?

- Nei, jeg gjør det selv.

- Ok, men jeg veit jo hvor utrolig og urolig du er for slike samtaler, så jeg skal forfatte den til deg. Så du bare kan lese av. Smilte Angel og fant en papir lapp og en blyant.

 

Hun skrev i mens hun leste høyt.

- Ok, det er alltid han som tar telefonen, så da sier du noe slikt: ”Hei Jason, det er meg, Robin. Det er noe jeg må fortelle deg. ” Eller, nei, den er så gammel, si noe slikt, noe mer dramatisk som ”Jeg har funnet ut at du er ikke – the one – og jeg har møtt en jeg liker utrolig godt” Og da kommer han s*e*l*v*f*ø*l*g*e*l*i*g til å spørre frekt hvem det er, og da svarer du ”En som er titusen ganger bedre enn deg, din bitch, hore, hunnkatt” Eller….. eh … nei, si heller dette ” Sorry Jay, men jeg tror ikke vi har en fremtid sammen…” Nei, søren å, det er så ces`t la vie, si dette du snuppa ” Jason, du er kjempe fin, men jeg tror vi begge bør treffe noen nye folk, så vi for litt forandring”. Angel gliste et hvitt smil, hun var utrolig fornøyd. – Og så har vi avslutningen. ”Jeg er utrolig glad i deg, så jeg håper vi kan være venner” Og da regner med at han sier ja, eller så får du bruke noe hardere som ”Endelig kvitt deg, din innpå slitne kåte gris” Oi da, den var kanskje litt hard og grov den, hmmm… vi prøver noe slikt….

 

Robin sukket.

- Men kjære deg, kan jeg ikke bare si det som det er: Hei Jason, det er noe jeg er nødt til å fortelle deg, før vi knytter oss sammen. Og det er at jeg har møtt en fin type som jeg vil skjenne bedre, du har vært fantastisk og jeg er fremdeles glad i deg, du er nødt til å akseptere dette, for min, og vår egen skyld.

 Robin så på henne med et spørrende utrykk.

 

- Joa, herregud det går også men …

Angel tygget på blyanten.

- Du er søt. Smilte Robin og strøk venninnen på kinnet.

- Ha! Visste du var lesbisk. Kniste hun og deg gikk ut på bussholdeplassen.

- Den kommer om tre minutter.

- Du, ikke stol på den buss sjåføren der`a. Daah, den grisen av en homo kommer alltid for sent uansett.

Men den kom … for sent, but who cares? De kapret baksetene og lo og fniste hele tiden.

Robin fikk dagene til å gå ved å tenke på Cole.

Og da dagen kom og de skulle ha privat time igjen, satt hun i tretti minutter før tiden og øvet seg på hva hun skulle si til ham.

 

Da hun kunne se ham ut av vinduet, fortet hun seg å slukke lyset i studioet, før hun gjemte seg bak døren. Cole åpnet døren og gikk inn.

- Hallo? Robin? Sa han, og skjønte ikke stort da han ikke kunne finne henne.

Robin listet seg innpå han bakfra, og kysset han i nakken.

- Å der var du, hørte hun Cole si, et sted foran henne, hvor visste hun ikke, og det brydde hun seg heller ikke om.

- Ble du overasket? Spurte hun og presset seg inntil ham, hun la armene rundt Magen hans og hvilte hodet på ryggen hans.

- Nei, egentlig ikke.

- Å? Ikke det? Spurte hun overasket.

Cole snudde seg og smilte.

- Nei, jeg har da sett blikkene du har sendt meg. Jeg er da ikke dum heller!

- Nei, det er du ikke. Smilte hun og kysset ham igjen, denne gangen ordentlig.

 

Cole dro av henne genseren.

- Du vet vel at vi har hele studioet for oss selv? Spurte hun imens hun kysset ham.

- Så klart. Hvorfor tror du ellers jeg kom hit? Lo han.

- Vet ikke, jeg skjenner deg ikke så godt… hun ble avbrutt.

- Da er det søren meg på tide at vi lærer hverandre å skjenne, syntes ikke du?

- Jo, dette har drøyd altfor lenge. Sa hun da han kneppet opp toppen hennes.

 

Hjemme satt Evelyn og Mr Reynolds i sofaen og så på en romantisk film.

Evelyn syntes hun satt supert, der hun var, trygt i armene på forloveden sin.

Mr Reynolds smilte og kysset henne på pannen, før han kysset henne på Magen.

- Hva om det blir en jente? Spurte Evelyn.

- Dette? Pøh, det blir en gutt. Sa Mr Reynolds.

- Du vil virkelig ha en gutt? Lo hun og rusket ham i håret.

Han trakk på skuldrene.

- Jeg kommer til å elske det barnet uansett. Gutt eller jente. Forsikret Mr Reynolds henne om.

- Ja, jeg også. For barnet har jeg fått med den mannen jeg elsker. Hun kysset ham igjen, og hvilte hodet på skulderen hans.

 

På danse gulvet, foregikk det heftige saker.

- Vil du bli med hjem til meg? spurte han.

- Har du stor seng da? lo hun idet hun kysset ham igjen.

- Så klart. Jeg har penger opp i rævva! Lo han.

- Så bra da, det passer meg jo utmerket, gliste hun og lo med ham.

Cole førte henne til bilen sin.

- Oh shit! Er dette din bil???

- Ja, liker du den?

- Jeg elsker den.

Utbrøt hun da hun fikk se sportsbilen hans.

- Flott, smilte han og åpnet bildøren for henne.

- Takk. Smilte hun og satte seg inn i bilen.

Cole gikk rundt og satte seg inn han også, så vred han om nøkkelen og suste av gårde.

- Wow, jeg har alltid drømt om å sitte i en slik bil.

- Vel, nå er drømmen din gått i oppfyllelse, smilte han.

De stoppet utenfor et hus.

- Og my God! Jeg ble skjokket av bilen, men dette … hun klarte nesten ikke å puste, huset var ENORMT!!

- Slapp av Robin, jeg sa det jo. Min familie har penger opp i rævva.

- Det kan man jo trygt si. Smilte hun.

Det var et herskaps hus, med hvite søyler som en liten del av inngangs partiet. De gikk inn og tok av seg yttertøyet.

- Har du tjenere også? Spurte hun da hun hang fra seg jakken.

- Nei, men vi har en hushjelp som vasker her fem ganger i uken, og en gartner.

Robin var overveldet.

 

Cole førte henne opp marmor trappen.

- Hvis du har lyst til å sove her i natt, ville det virkelig gledet meg, for mor og far kommer ikke hjem før om tre dager.

- Jeg vet ikke om jeg kan, jeg må ringe pappa…

- Ja, her, ta denne. Cole gav henne en telefon og ventet.

Robin snakket.

- Hei pappa, det er meg.

- Rob? Hvor er du? Jeg har prøvd å ringe deg!

- Å, jeg har danset.

- Ok, hvor er du nå?

- Jeg er …

- Helt i orden!

- Men bare lurte på om jeg kunne …

- Så klart!

- Er du heeeelt …

- Trust me!

- Ok, ha det. Glad i deg.

- Jeg i deg også, kos deg!

- Nå? Spurte han.

- Jeg kunne! Sa hun og kastet seg om halsen på han.

- Flott. Smilte han.

Han viste henne huset.

- Dette er gjeste rommet. Sa han og gikk inn.

- Gjeste rommet? Måpte hun.

- Yes, rommet er på 120 m2, han gikk mot sengen, - seng, sa han og dumpet ned på den. Robin prøvde å svelge skjokket, men det veltet opp i henne, straks hun så badet.

- Badet er på 30 m2, inkludert boble bad, dusj, vanlig bad, stol, kommode, kles knagger, sol seng, dusj såpe, vanlig såpe, mill, såpe, såpe såpe, og shampo, shampo som fjerner flass, og balsam, balsam med honning i, med rose i og honning og rose i samtidig. Balsam som gir deg rett hår, balsam med b – vitamin, balsam som styrker håret ditt. Vanlig dusj gelè, dusjsåpe laget av sitrus og appelsin, dusj gelè med eple, og med mango. Dusj gelè som kun går av om du skyller den av, dusj gelè som renner rett av og vanlig dusj gelè. Sa han og trakk pusten.

- Her satser vi på hygiene skjønner du, smilte han.

- Så kan du velge hva slags morgenkåpe, laget av lin, silke, eller ren og tynn. Her er det bare å velge. Foran speilet finner du det du trenger av hudpleie produkter. Body lotion, rynke kremer, fuktighets kremer, and so on, and so on … han smilte.

- Jeg vet ikke helt om jeg fikk det med meg, men … lo hun.

- Helt i orden, han kysset henne på kinnet, - det er det ingen som gjør.

 

- Vi har huset for oss selv i kveld.

- Så fint. Smilte hun.

- Ja, vil du lære meg å danse? Spurte han.

- Sure, if you really, really, really want…

- Oh yeah.

 

De gikk ned to trapper, og Cole viste henne et danse studio.

- Hva syntes du? Spurte han.

- Hmm… ikke verst. Smilte hun.

- Flott, sa han og satt på musikk.

Hun viste han breaken.

- Du er virkelig flink til dette. Roste han henne.

- Tusen takk. Sa hun yndig.

- Har du noen gang tenkt å danse for stjerner? Som Backstreet boys eller `Nsync?

- Vel, sa Robin og satte seg ned for å tøye ut.

 

Hun strakk benet rett ut, og tok tak i sko tuppen med hånden så lett som ingenting.

- Jeg syntes ikke `Nsync lager så bra musikk, men jeg har danset for Bsb. Jeg sluttet fordi jeg ikke gadd mer. Guttene ser snille og greie ut, men de er skikkelig hovne.

- Ikke kødd da! Er det sant??? Har du danset for dem?

- Jepp.

- Hvor mye fikk du?

- £8000 per konsert.

- Så bra.

- Ja, jeg syntes jeg også. Men det var egentlig ganske kjipt, når man vet hvor mye bsb har i cash. Manageren deres ville ikke betale oss, danserene, mer. Men jeg brydde meg egentlig ikke noe om det. For alt som betydde noe for meg, var å kunne danse.

Cole satt på gulvet og lyttet.

- Jeg vet du ikke brydde deg om pengene. Du vier jo ditt liv til dansen.

Robin ble stille.

 

Hvordan kunne hun elske en gutt så mye, bare etter en dag?

- Du er så utrolig søt. Smilte hun.

- Det er du også.

Cole hjalp Robin opp, og sammen gikk de opp på rommet hans.

Robin måtte jo bare skryte av rommet hans og av utsikten.

Cole dumpet ned på dobbelt sengen sin.

- Har du skjent hvor myk denne sengen er? Spurte han.

- Nei. Men jeg vil gjerne prøve den.

- Så fint. Sa Cole og strakk hendene ut til henne. Robin tok dem og lot seg gli ned til han.

 

Angelina prøvde å ringe til Reynolds.

- Reynolds. Svarte det i andre enden.

- Hello Mr Reynolds, det er Angelina.

- Hei, hva kan jeg gjøre for deg? Spurte han.

- Jeg må snakke med Rob.

- Ja, vent litt …. Men… hæ? Er ikke hun hos deg da?

- … nei?

- Å, hun sa hun skulle sove over…. Eller no`.

- Hun er ikke hos meg.

- Neivel, hun dukker nok opp.

- Greit…. Men …

- God natt! –han la på røret.

 

Imellom tiden, kneppet Robin opp skjorten til Cole.

Hun kysset han på munnen, og så på det nakne brystet.

Cole visste hva han gjorde, dette hadde han nok erfaring med.

De elsket hele natten.

Og neste morgen, våknet Robin i armene til Cole.

Rommet lå badet i sollys. Stille snek hun seg ut av armene hans, hvor var klærne hennes?

Hun tok heller på seg skjorten hans, som rakk henne under rumpa, heldigvis. Hun listet seg ned trappen, og etter mye strev fant hun kjøkkenet.

 

Hun lagde frokost til han, og plasserte alt på et brett. Så, forsiktig som hun kunne, bærte hun brettet opp til ham.

Da Cole fremdeles lå og sov når hun kom, sa hun: Jeg elsker deg. Høyt.

Cole så opp på henne.

- Hei, smilte han.

Robin satte brettet ved siden av han og satte seg på sengekanten.

- Jeg laget litt frokost til deg.

- Tusen takk. Smilte han lykkelig.

Robin dro fingrene gjennom håret og tok et knekke brød.

- Du kler skjorten min, den burde du gå i oftere. Blunket han.

- Å det skal vi nok fikse. Hun kysset ham tilfreds.

 

Cole og Robin spiste en sunn frokost, før Robin sa hun måtte hjem.

- La oss såpe hverandre inn, smilte Cole og hintet mot dusjen.

- Hmm, ja vel. Men med hvilken såpe? La oss se…. Men den vanlige såpen? Med mill såpe? Med dusj såpe? Med såpe såpe? … eller… Robin kom ikke lengere før Cole kilte henne.

- Ikke mobb meg! Lo han.

- Neida men, … ha ha…!

 

Robin vasket håret og kledde på seg sine egne klær.

- Jeg må gå, klokken er allerede ett. Pappa blir engstelig, sa hun da hun stod nede i gangen.

- Greit, jeg skal tenke på deg. Smilte han og kysset henne.

- Mmm.

Hun gikk ut og dro hjem.

Mr Reynolds satt i stuen sammen med Evelyn og ventet på henne i det hun kom inn.

- Robin! Hvor har du vært? Faren spratt opp fra stolen.

- Jeg sa jo … begynte Robin.

- Vi har vært så engstelige for deg! Sa Evelyn og klemte henne.

- Ja, vi ble ordentlig redde, hvor var du?

Robin trakk pusten.

- Jeg sa jo at jeg sov hos … hos Angelina!

- Neeei, sa du det? Faren så overrasket på henne.

- Ja, pappa. Følg med! Robin viftet en hånd foran ham.

- Gjorde du? Gjentok han.

- Ja, men du holdt på med helt andre ting.

Faren så rar ut.

- Jason venter oppe på rommet ditt. Smilte Evelyn.

- Hæ? Gjør han?

- Ja, gå opp, så skal jeg pakke ut for deg.

- Takk E. Smilte Robin og løp opp trappen.

 

Robin åpnet døren til rommet sitt, Jason satt på sengen hennes.

- Hei, hva gjør du her? Smilte hun.

- Jeg venter på deg, mine skjønne. Smilte han tilbake.

Robin dumpet ned på sengen ved siden av ham.

- Jay, det er noe jeg må si deg… sa hun, men ble avbrutt av et kyss.

- Hva er det Rob?

Hun dyttet han unna, men ikke hardt.

- Jeg, jeg har, …. Jeg har mmmb…. Hun ble avbrutt igjen.

Jason la henne ned på sengen.

- Jeg vil elske med deg Robin! Lo han og smilte lykkelig ned til henne.

- Hva?! Hæ?? NÅ?!?!?!

- Ja, jeg har innsett det, jeg elsker deg virkelig, han kneppet opp blusen hennes.

- Jason! Jeg kan ikke! Hun dytte han brutalt unna, og kneppet igjen knappene.

 

Jason så spørrende på henne.

- Men vi er jo sammen jo! Og vi liker hverandre! Sa han oppgitt.

- Jay, jeg beklager virkelig, men det passer seg ikke.

- Hva passer seg ikke?

- Vi! Oss!

- Hva mener du, jeg trodde vi skulle starte på nytt!

- Ja, det var i alle fall det som var meningen, men det har…

- Er det en annen? Sa han olmt.

Robin så Jason inn i øynene.

Før hun trakk pusten og smilte, - Nei Jay. Det er ingen annen, your the only one for me.

 

- Jeg visste det, det er skjebnen. Lo han og kysset henne igjen.

- Beklager Jason, jeg må tenke litt.

- Tenk så mye du vil! Jeg kan vente i en evighet, I can wait forever, for someone like you. Han sendte henne et smell kyss før han forsvant.

 

Robin lot seg falle ned på sengen, så sukket hun. Hvor lenge skulle hun drøye sannheten for Jason? Det passet seg i hvertfall ikke nå, hun hadde så utrolig mye annet hun måtte ta seg av først.

Hun skiftet til danse klær, før hun syklet inn til byen. I deg hun skulle til å gå inn i et av studione, kom sjefen hennes Rachel McShiffer, bort til henne.

 

- Rob, skal du gjør noe spesielt nå? Spurte hun og tok Robin i armen.

- Nei, jeg skal ha en street gruppe, men det er ikke før klokken seks.

- Kan jeg få snakke litt med deg? Spurte hun.

- Så klart, smilte Robin, og de satte seg ned i en sofa.

 

Rachel tok en slurk av kaffen sin.

- Hva gjelder det? Spurte Robin.

- Vel, du skjønner, vi har fått et tilbud.

Robin nikket, og lyttet.

- Om hva da?

- Et danse tilbud, fra Christina Aguilera`s danse koreograf. Et søk, talent speidere så på deg da du danset det store showet i statene.

Robin satt og hørte på henne.

- Fra Christina Aguilera?

- Ja, hva syntes du? Er det ikke supert!

- Nei, jeg syntes ikke det jeg.

- Hva? Vil du ikke ta tilbudet?

- Nei, jeg hater kjerringa! ”What a girl want, what a girl need, whatever makes me happy …” sa Robin.

 

Rachel tok en kaffe kopp til.

- Ok, jeg har fått et annet tilbud også.

- Fra?

- Backstreet boys

- Men- -

- Slapp av! La meg snakke ut! De vil ha deg tilbake, Brian har selv skrevet brev til oss. ”Love Robin, the dancing has never been the same, after you left us. We`re talking about a new music video, and we really want you to be in it. Come and dance with us. We need you! Call me. Brian” sa Rachel og leste opp fra brevet.

- Jeg vet ikke Rachel, … jeg har liksom ikke tid lengere, jeg har kjæreste nå skjønner du.

 

- Tenk over det, det er en god jobb, med bra cash, og dessuten går det rett i din egen konto!

- Men Rach- -

- Tenk over det, oopsi, jeg skal ha time nå. Ja, vi snakkes.

- Sure, bye.

 

Robin dro hjem etter undervisningen, og sammen med sin problemfulle søster laget hun middag.

- Robin, er det noe i veien? Sa Mr Reynolds.

- Hæ? Sa Robin og så opp fra maten.

- Er det noe galt? Du er så stille.

- Neida… sa Robin, og plukket i maten med gaffelen.

Evelyn så engstelig bort på henne.

- Rob, du kan fortelle det til oss. Sa hun.

- Der ikke noe. Sukket Robin, - Det er bare det at…

Denise så på henne, på en dum måte.

- Æsj, det er han typen din, hæ? Sa hun.

- Hva? Sa Robin.

- Skjerp deg Robin, jeg vet det er derfor du er deppa. Det er Jason, ikke sant?

- Det er ikke det Denise, kan ikke du holde skjeft! Utbrøt Robin sint.

Øynene til Denise ble smale.

- Hva sa du? Sa hun truende.

- Jeg skal ikke gjenta det, tror jeg. Sa Robin.

- Du sier ikke sånn til meg igjen. Sa Denise og tok tak rundt kniven.

 

- Denise legg den fra deg! Sa faren hennes.

 

- Du bestemmer ikke over meg! Hylte Denise.

Robin trakk seg fra bordet.

- Gå på rommet ditt, Denise. Sa Mr Reynolds.

- Ikke gi meg ordre! Skrek Denise.

- Denise, sa Evelyne, - Kanskje du burde gjøre som faren din sier… sa hun, så forsiktig som hun kunne.

Denise rettet seg mot Evelyn.

- Din fitteunge! At du aldri kan holde styr på dine egne saker. Kan du ikke finne deg en på din egene alder. Hore.

- DENISE! Sa Mr Reynolds og tok henne hardt i armen og sendte henne inn på rommet.

 

Ja tenk, slik var dagene for Robin. En uke senere ringte Jason, i et håp om å få en date med henne igjen.

- Jason, jeg tror… sa Robin. Hun bet seg i leppen, og tankene fløt inn på soverommet til Cole.

- Vær så snill Robin, du sa jeg var den eneste! Sa Jason.

Det var noe i stemmen hans, noe som ikke var som det skulle.

- Jason, jeg sa også at jeg trengte tid, du husker da det?

- Joda…

- Så bare, … sukket Robin.

- Vær så snill. Hørte hun igjen.

- Ok, sa Robin og sukket et langt sukk.

 

Jason ble glad, han sa han ville gi henne en kveld hun aldri ville glemme.

Klokken 8 fredagskvelden tutet en bil utenfor. Robin kastet et blikk ut av vinduet på badet, der kunne hun se ham, Jason kom oppover mot huset.

Hun tok på seg jakken.

- Blomster til min skjønne. Sa han og overrakte henne en bukett med langstilkede roser.

- Å Jason, tusen takk. Smilte Robin, da hun mottok blomstene.

- Alt for den skjønne, sa han og kysset hånden hennes.

- Jeg skal sette disse blomstene i en vase så lenge, sa hun.

- Ok, men vær rask. Sa han og blunket. Robin stod på en stol og nådde akkurat den blå vasen som stod oppe på skapet i stuen. Hun helte vann i den, og satte blomstene oppi.

- Slik ja, perfekt. Sa hun til seg selv.

Evelyn kom ned trappen.

- Ha det koselig da, vennen. Sa hun og kysset Robin på pannen.

- Takk. Sa Robin, og gikk ut til Jason.

Han fulgte henne til bilen, som kjørte dem til den berømte franske restauranten

Lá Carte.

 

Der inne i lobbyen lot de jakkene overlates til en butler.

Jason hadde bestilt et nydelig bord, og alt var perfekt.

- Så vakkert alt er, sa Robin.

- Alt blir vakkert når du er her. Sa Jason.

- Å slutt, jeg blir flau. Sa Robin og lo.

 

De bestilte vin, og dyr mat.

- Så, hvordan har du råd til alt dette da? spurte Robin og drakk av hvitvinen.

- Vel, jeg har mine kilder, sa Jason.

- Er det noe i veien, Jay? Spurte Robin, hun syntes han så alvorlig ut.

- Vel, faktisk. Sa Jason, og tørket munnen med servietten.

- Hva da? sa Robin, og la hånden over hans.

- Jeg forteller senere, hva med en dans?

- Jeg kan ikke danse, glise Robin.

 

Jason lo, - Come on baby.

Hun tok hånden hans, og lot seg bli trukket opp på gulvet. De danset senere tett omslynget. Munnene deres var bare cm ifra hverandre.

- Robin, elsker du meg? Spurte Jason.

- Så klart jeg gjør.

- Si det.

- Hva? Sa hun uforståelig.

- Si ”Jeg elsker deg Jason” sa han. Og forresten, hvilken dato er det?

Jason stakk hånden inn i innelommen sin, før han plasserte den på ryggen hennes igjen.

- Du vet at jeg elsker deg Jason. Og dessuten er det 25 august. Sa Robin.

- Perfekt. Sa Jason.

- Hva da? sa Robin.

- Ikke noe, bare perfekt at du elsker meg.

 

Robin tok noen steg ifra ham, hun gransket ham.

- Jason, hva er hensikten? Sa hun.

- Ikke noe. Sa Jason. Robin ble stående å se på ham igjen.

- Jeg lover, kom hit. Han tok henne inntil seg igjen, og kysset henne rått.

 

Den natten hadde Robin og Jason sex.

For aller første gang, de hadde beskyttelse, hun gav ham det fra egen skuff. Og neste dag våknet hun i armene hans.

- Var det fint? Spurte Jason, han var tydelig stolt. Ikke lenger hadde han fått drømme dama på ryggen, men han hadde også bevis.

- Mmm… sa Robin, hun hvilte hodet på armen hans.

 

- Sååå… du vil være sammen med meg, nå eller hva?

- Nei, jeg vil bare ha deg som venn. Fleipet Robin.

- Å, så ”vennesex” altså?

- Jepp. Sa Robin og kysset ham på brystet.

Robin hadde lagt den perfekte plan, hun elsket både Jason og Cole.

Om ettermiddagen kom Jason på besøk til henne, de hadde det gøy og klinte.

Så om kvelden snek hun seg ut av huset, og kjørte til Cole, der hun virkelig fikk oppleve hvordan det var å være en ikke - jomfru.

Og hver kveld fortalte hun Cole hvor mye hun elsker ham, og bare ham.

Og hver dag fortalte hun Jason, at han var den eneste for henne.

Ok slik gikk timene, dagene og ukene.Hun visste ordtaket ”det de ikke vet, har de ikke vondt av”, og hun brukte det fullt ut.

 

Evelyn var blitt tjukkere og tjukkere, og Mr Reynolds gledet seg vilt til å bli pappa igjen. Ultralyden hadde dømt, det ble en gutt.

En kveld ringte Cole.

- Hei, kan du komme over en tur?

- Ja, selvfølgelig Cole, alt for d - -

- Bra! Det er viktig.

- Ok, men - -

- Fort deg.

Så la han på.

- Det er greit, sa Robin og la på røret.

Hva var det som var så viktig?

Evelyn kom vaglende ned trappen.

- Skal jeg hjelpe deg? Spurte en stemme.

Robin`s øyne ble store.

Det samme ble Evelyn`s, hun klarte nesten ikke å snakke.

- Ja, takk. Gjerne.

Denise rakte henne armen, hun hjalp Evelyne ned med et smil.

- Vil du jeg skal lage en kopp te til deg, Evelyne? Spurte Denise.

- Det ville vært godt. Sa Evelyne, fremdeles i sjokk.

Da Denise stod med ryggen til, vekslet hun noen blikk med Robin.

 

- Vel, jeg går nå, jeg skal… sa Robin og gikk mot døren.

- Vel, pass på deg selv søs. Sa Denise og klemte Robin, - Jeg er glad i deg vet du.

- Ja…. Nettopp…

Robin gikk ut, det var mørkt, bare gatelysene gjorde fortauet synelig.

 

Hun kom inn i gangen i huset til Cole, han satt i sofaen da han fikk øye på henne.

- Hei, sa hun lykkelig.

- Hello, sa Cole. Han reiste seg og kom mot henne, han puttet hendene i lommen på buksen sin.

- Hva gjelder det? Spurte Robin, og stjal et kyss.

- Vel Robin, det er noe jeg må fortelle deg. Sa Cole med et rart smil om munnen.

- Å? Hva da? sa Robin, hun hang fra seg jakken.

- Sitt ned først, er du snill. Sa Cole.

- Gjelder det dansingen eller? For jeg vet at jeg ikke har trent så lenge, og med tanke på…

- Det har ingenting med dansingen å gjøre, erklærte Cole og avbrøt henne.

- Å, nei vel?

- Nei, faktisk, så har det med deg å gjøre.

- Meg?

- Ja, bare deg.

 

Cole satte seg i stolen ovenfor henne.

- Jeg har funnet ut at du har løyet for meg.

Hjertet spratt opp i høyde med drøvelen hennes, hun svelget for å få det ned igjen.

- Hva mener du? Sa Robin, så normalt som hun kunne.

- Du vet godt hva jeg mener, sa Cole med et trist uttrykk i øynene.

- Beklager kjæreste, det gjør jeg ikke.

Cole så på henne, øynene var foruten håp av kjærlighet.

- Du er sammen med ham, ikke sant?

- Hvem da, hva snakker du om?

- Ikke skap deg Rob, jeg vet du har en annen i sengen om dagen.

Munnen hennes var tørr som bomull, hun klarte knapt å svelge.

- Jeg forstår ikke hva du snakker om. Sa hun.

 

Cole nikket til tjeneren som stod på kjøkkenet.

Han kom inn med et sølv brett, på det stod det en cola.

- Har du lyst på? Spurte Cole.

- Ehh… ja takk. Sa Robin tvilsomt og tok den kalle colaen.

Hun åpnet den og drakk seg utørst.

- Jeg er utsultet på kjærlighet Robin, det er ikke de følelsene som en gang var.

 

Robin tok en siste slurk av colaen, for å unngå samtalen en kort stund for å få samlet tankene.

Jason kom plutselig til synet i døren, han var våt av regnet som hadde kommet helt overraskende på ham.

- Jason, kom inn! Sa Cole.

Robin satte nesten colaen i vrangstrupen, - Jason?

Jason hev av seg skoene.

Han så ikke på henne engang.

- Jeg digger dette huset, utbrøt han.

Cole smilte fornøyd.

- Jeg fikk elskerinnen din ned hit, sa han.

- … Med utsikt over sjøen og… sa Jason uten å ha enset henne.

Robin satt i klemmen, men hun måtte kjempe.

- Neimen! Hva gjør du her Robin? sa Jason, og satte seg på huk ved siden av henne.

- Jeg, … sa Robin.

- Ingen forklaringer takk, sa Jason, og dumpet ned i sofaen.

 

Robin fikk sotret frem, - Hvordan skjenner dere hverandre?

- La meg få presentere, min nye stebror. Dette er sønnen til den nye dama til pappa. Sa Jason, og klappet Cole på skulderen.

- Stebror…? Gjentok Robin.

- Jøss, jenta kan engelsk gitt! Sa Jason.

- Ikke vær spydig mot henne, sa Cole.

- Å, beklager. Jeg trodde bare hun elsket meg, sa Jason.

- Men jeg - - Robin holdt på å forsnakke seg.

- Du hva? Ville Cole vite.

- Glem det. Sa Robin.

 

- Nei, jeg gidder ikke glemme det. Det hørtes veldig viktig ut. Jeg vet nemlig at du har knulla Jason også, samtidig som du var sammen med meg.

Robin så på den ene til den andre.

- Du kan ikke bevise noe, glefset Robin.

- Ikke det?

- Nei. Sa Robin, hun la armene i kors.

- Har du den? Spurte Cole, og så på Jason.

- Sure.

Jason gav Cole et lite blankt objekt.

Jason trykket på en knapp, og satte den på bordet, så Robin fikk se den.

Det var en kasettspiller. En mini kasett spiller.

”Du vet jeg elsker deg Jason. Dessuten er det 25 august” sa stemmen på båndet.

- Høres det skjent ut?

- Jason, jeg hater deg. Sa Robin, hun reiste seg fra stolen.

Jason trakk på skuldrene, - Shit happens.

Robin snudde på hælen.

- Vent, vent, vent! Ikke gå, det er mer… sa Cole.

”Uh,Uh,Uh. Å du er så deilig”  spilte den.

- Du tok opp sexen vår også? Sa Robin, tårene trillet ned.

- Jepp, måtte ha bevis. Jeg fant tidlig ut at du ikke var den du bega deg ut for å være. Så alt jeg ville, var å ha deg på madrassen baby. Sa han med et flir om munnen.

- Du er ikke til å tro! Robin løp mot døren.

- Vent Robin! sa Cole, han tok henne i armen og holdt henne inntil seg, hun prøvde å kjempe seg løs, men forgjeves.

- Jeg elsket deg, sa han og stakk tungen inn i munnen hennes, - En liten stund.

Hun så på ham, helt oppløst i gråt.

- Hvorfor gjorde du dette til meg.

- Vet ikke, det var ikke planen. Men jeg fant ut at du var utro, med min ”stygge” stebror.

Jason lo høylytt inne fra stuen, - Det er du som er stygg! Ropte han tilbake.

- Hold skjeft! Utbrøt Cole.

- Hvilken knapp er MTV på? Ropte Jason inne fra stuen.

- 63! ropte Cole tilbake.

- Så da er det virkelig slutt? Sa Robin, hun var knust.

- Baby, har du hørt utrykket ”You can`t loose what you never had”? Lær det!

 

Robin trynet av sykkelen på hjemover veien.

Nå kunne hun i hvert fall ringe Brian i BSB, kjærester var det slutt på. De Lux.