Mannen hennes hadde vunnet i lotto. Flere millioner kroner. Men brukte han noe av det på henne? Nei. Ikke noe nytt hus, ingen fin ferie, ikke engang et klesplagg! Det skulle “spares til en nødssituasjon”. Hun latet som om det var greit. I flere måneder holdt hun seg oppe ved tanken på at han planla å overraske henne. At han endelig ville ta henne med på noe, et ball eller bare en konsert. Hun hadde virkelig håpet det.

Men så begynte han å forsvinne om kveldene. Hun hadde ikke engang oppdaget det om ikke hun hadde hatt et mareritt. Hun hadde våknet midt på natta, og lette etter han.  Han var ikke der.

Morgenen etter hadde hun konfrontert han om det. Han forklarte at det var en nødsituasjon på jobben. Igjen latet hun som om det var greit, men når kvelden kom, holdt hun seg våken. Hun lå med lukkete øyne helt til han var overbevist om at hun sov. Da sto han forsiktig opp fra senga, og gikk ut av rommet.

Hun lå stille i senga og lyttet. Hun håpet han bare hadde glemt noe; kanskje han skulle pusse tennene? Men etter en stund hørte hun bilen starte. Hun spratt opp av senga, akkurat tidsnok til å se mannen sin i bilen med en fremmed dame.

Hun sank gråtende ned på gulvet.

Så det var det som foregikk. Han var utro. Det må ha vært derfor han ikke brukte pengene på gaver til henne. Han hadde en annen kvinne i sitt liv! Hvorfor hadde hun ikke sett det før? Var hun virkelig så naiv?

Hun tok seg sammen. Aldri skulle han lure henne igjen. Aldri skulle han lure noen igjen. Hun ville ha sin hevn. En søt hevn som ville gjøre henne noen millioner rikere. Sett at han døde; hvor ville alle pengene gå? Til henne, så klart. De var tross alt gift.

Men hvordan skulle hun drepe han? Hun kunne ikke gjøre det selv. Hun måtte ha et alibi. Hun kunne få noen andre til å gjøre det… Nei, sjansen for å bli avslørt var for stor. Men hvis det ser ut som en ulykke? Noe normalt; som en bilulykke!

Hun kunne fortsatt ikke gjøre noe selv. Kanskje hun kunne få en eller annen halvkriminell person til å ødelegge bremsene på bilen? Betale noen for å gjøre det.

Det var fortsatt omtrent fire timer til mannen hennes ville komme hjem. Masser av tid til å sette opp planen…

Hun og mannen spiste frokost. Hun hadde funnet en ungdomsforbryter som ville gjøre det, en som var villig til å drepe mannen hennes. I formiddag, når mannen er på sin daglige joggetur, ville ungdommen komme for å løsne bremsene. Hun hadde lovet å gi 10 000 kroner til ungdommen.

Hun gledet seg. Snart ville den forræderske mannen være ute av hennes liv. Han ville være ute av verden.

Og hun ville være en rik enke.

Alt gikk som smurt. Mannen hennes var på vei til elskerinnen sin, og så snart han kom til en nedoverbakke, ville han finne ut at bremsene ikke virket. Men det ville være for sent. Han ville krasje.

Mens hun ventet på å få høre at mannen hennes var død, sto hun foran speilet og øvde seg på å gråte. Det måtte se troverdig ut. Når hun var fornøyd med krokodilletårene, la hun seg til å sove.

Hun så aldri teppet som lå oppå ovnen, og hun luktet aldri røyken.

Han kjørte bortover veien. Han var på vei til danselæreren sin. Snart kunne han be kona si på dans. Det hadde vært vanskelig å få dansetimer om natten, men han måtte ha det. Kona kunne ikke finne ut om det, det ville spolert gaven. Tenk hvor glad hun vil bli når han sier til henne at de skal på et stort cruise-skip, med fire etasjer og svømmebasseng på toppen! Og det beste av alt; han hadde lært seg å danse, så de kunne gå på ball. Han visste at kona har ønsket å gå på ball i flere år.

Dette ville bli den siste dansetimen, og han var glad det endelig var over. Han hadde sett at kona ble mistenksom. Hun hadde sett at han var borte en natt, og hadde spurt om det. Han greide å lyve seg ut av det, men var ikke sikker på om han kunne gjort det flere ganger. Hadde hun spurt en gang til, ville han fortalt alt, ødelagt hele overraskelsen.

Han gledet seg virkelig til han kom hjem.

Neste dag fikk politiet melding om et hus som hadde brent ned til grunnen. De fant ut at det bodde en kvinne og en mann i huset, et ektepar. De hadde funnet verken mannen eller kvinnen, så de antok at begge var omkommet i brannen.

Etter hvert fant de et lik i ruinene av huset. Det var kvinnen. De fikk identifisert henne, og fant ut at hun var kona til mannen som hadde krasjet i natt. Mannen hadde blitt svært skadet, men ble fort stabilisert. Han ville overleve.

Da mannen fikk vite at kona var død, gråt han i flere timer.

Når han var helt frisk igjen, arrangerte han en begravelse for henne. Han holdt en lang tale om hvor snill hun var, og hvordan hun alltid ville stille opp for han. Det var ikke mange i begravelsen, men selv de som ikke kjente henne så godt sørget. Og alle som var der, ville også en gang slutte å sørge over henne.

Alle unntatt mannen, for han visste at det var han, ikke kona, som hadde lagt teppet på ovnen for å tørke.