Hun lå under dyna og angret. Angret på alt. På det at hun hadde blitt med hjem fra mormor bare for å gå på den dumme festen. Den festen hun visste at alt kom til å gå galt. Den festen det kom til å skje, det visste hun. Hun sukket, la seg over på siden i senga og spurte seg selv: hvorfor nå? Alt kunne jo ha gått så mye bedre enn hva det egentlig gjorde.

Milla lå der i senga og kaldsvettet og frøs. Hun funderte på alt og ingenting. Men mest på det som hadde skjedd i går. ’’ Hva om noen finner det ut?’’ Det ville jo ha vært krise, i alle fall hvis mamma fikk vite det. De to ble jo enige om at hun skulle vente til neste år. Vente til 10 klasse var begynt.. Men det hadde han tydeligvis ikke klart. Han som ikke hadde klart det var Theo, han gikk på videregående og ’’ hadde sine behov’’, tydeligvis. Milla og Theo hadde vert sammen i over et år nå. Og Theo var verdens beste kjæreste. Han kjørte på henne på scooteren sin og de gikk turer på stranden og i skogen. De hadde til og med overnattet i båten til Theo i sommer da de var alene på sjøen. Men ingenting hadde skjedd da. Det var liksom bare i det siste at han hadde blitt så fiksert på dette med sex. Og nå lå hun i senga med han ved siden av seg. Og angret.

De hadde jo vært forsiktige! Brukt beskyttelse og sånn. Og Theo hadde tatt hensyn til Milla’s første gang og han var helt grei. Ingenting var galt i går. Men i dag, var alt snudd helt på hodet.

Milla fikk ei tekstmelding av Mia. Der stod det: ’’WÆOV, hvordan gikk det i går a? Vi ville ikke forstyrre dere for dere var så oppslukt i hverandre skjønner u. Men kom til meg klokka 2 da:-) ’’. Nå skjønte Milla at hun var ille ute. Hun vridde seg om og klarte å se på klokka på mobilen som viste 13.45. Milla bestemte seg for å dra til Mia og reiste seg sakte opp i senga.

Hun torde ikke se bak seg, for hun visste han lå der og sov. Den svake lukta av parfymen hans lå dovnet utover hele rommet som om han hadde vært og sprayet over hele rommet før hun skulle komme inn. Mens hun satt på sengekanten og lette etter jeansen sin fikk hun plutselig vondt i hodet. Det var så vondt at hun vurderte å legge seg ned igjen, men det ville hun ikke. Hun skulle være sterk og det eneste hun ville var å komme seg til Mia så kjappest som mulig.

’’ GUD! Hva var det i den drikken i går?’’ Tenkte hun mens hun smettet på seg jeansen og sokkene i samme sleng. I det hun strakte seg mot genseren som lå halvveis vrengt på gulvet, våknet han. ”FAEN” tenke hun. Milla lukket øynene og satt med ryggen mot Theo. ’’Du, ikke dra så fort a jenta mi. Vi kan da ha det hyggelig her vi skjønner du’’ sa han med en myk stemme som hun kjente så alt for godt igjen.’’ Nei, Theo. Jeg må dra, tenke over, bli trøstet.’’ Sa hun etter hvert. ’’Hva har jeg gjort nå a?’’ Sa han med en litt skjerpet stemme enn før. Da gikk det rundt for Milla, hun snudde seg mot ham. Stod der i bare jeans og sokker og så han rett i de dype, nøttebrune øynene. De dype, nøttebrune øynene som hun hadde forelsket seg i først.’’ Theo..’’ begynte hun. ’’ Det er slutt, over, finito finale med oss to. Tenk deg hva jeg har vert med på. Alt dette for deg, det var ikke verd det! Hører du?! DET VAR IKKE VERD DET!’’. Idet hun stod der og skrek samlet hun alt som var sitt i vesken sin, og puttet på seg genseren i en fart. Og i løpet av noen minutter hadde hun løpet med hele 8 etasjer. Slengt seg på sykkelen og var på vei til Mia. I løpet av sykkelturen giddet hun ikke å tenke så mye på en tanke om Theo. Bare en tanke svevet i hodet hennes. ’’ Hvorfor nå…’’