Hun gikk sakte bortover mot skogen. Månen lyste opp de hvite steinene på veien foran henne.

Hun trakk jakka tettere rundt kroppen. De svarte skinnskoene klikket lett mot de hvite steinene når hun bevegde seg sakte framover.

Hun snek seg sakte inn i skogen. Trærne var så tette at månelyset ikke greide å trenge inn. Skogen var mørk og hun kunne nesten ikke se noe i det hele tatt, men hun kunne denne veien utenat.

De tette trærne pisket henne i ansiktet der hun gikk bortover igjennom skogen. Hun begynte å småløpe bortover for å komme fortes mulig frem. Etter at hun hadde løpt en stund, stoppet hun opp. Pusten gikk i raske og korte slag, hun kunne høre hjerte pulsere.

Månelyset nådde henne såvidt. Hun fulgte månelyset til hun kom til den store lysningen. Hun hadde sommerfugler i magen, men likevel var det en beroligende følelse av å stå der i måneskinnet.

Plutselig sa en honningsmild stemme bak henne «Du kom». Hun hørte en spak og nervøs stemme som sa «Jeg vil ikke gå glipp av dette» og hun skjønte fort at det var hun selv som hadde sagt det.

Hun kunne ikke se ham, men hun visst at han var der. Skikkelsen kom sakte mot henne, når månelyset traff ansiktet hans gjorde magen hennes et hopp. De safirblåe øynene hans skinte nydelig i lyset av månen.

Han gikk bort til henne og tok hånden hennes og sa «kom her, det er noe jeg vil vise deg». Han dro henne forsiktig etter seg. Hun følte det som om hun svevde på skyer.

Han tok henne ut av lysningen og inn i et lite skogsfelt. Månen lyste så vidt inn. Han sa med den søte stemmen sin «lukk øynene». Hun lukket øynene sakte og lot ham føre henne videre innover.

Han slapp hendene hennes og sa «nå kan du åpne øynene dine». Hun åpnet dem sakte.

Hun holdt på å besvime av lykke. Han hadde plukket vannliljer og strødd dem utover bakken. Han hadde samlet to tømmerstokker og lagt dem pent rundt et bål.

Han sakte mot henne og festet en rose i håret hennes og sa «Jeg ville lage noe jeg syntes du er verd, men dessverre finnes det ingen ting i verden som har like mye verdi som det du har for meg. Så jeg måtte gjøre det beste ut av det verden har og tilby».

Hun bare stod der og rødmet. Han gikk bort mot tømmerstokkene. Han fisket opp en gitar og begynte å klimpre litt på den. Hun gikk bort til ham og satte seg ned ved siden av ham.

Han begynte å synge høyt på sangen «I`m yours». Sangen deres, hun begynte å nynne sakte på den før hun slo over til å synge høyt sammen med ham.

Han la fra seg gitaren og snudde seg mot henne. De så hverandre inn i øynene før de kysset. Da lippene deres møtes var det som om hele verden stoppet opp og de glemte helt tid og sted.

Da de etter en stund greide å rive seg fra hverandre sa hun lavt «Jeg elsker deg sånn». Han snudde seg mot henne og sa «Jeg elsker deg også». Etter dette snakket de hyggelig i noe som bare skulle være noen minutter, men ende opp med å bli 1 time. De gikk sammen tilbake til lysningen før de skilte lag med enda et kyss. De gikk hver sin vei inn i mørket.