I denne rapporten kommer jeg til å bruke formelen som står skrevet over, samt to andre lover som er beskrevet med ord nedenfor.

 

1. Et legeme som ikke utsettes for ytre krefter forblir i ro eller i en rettlinjet

bevegelse med konstant fart.

 

2. Om to legemer påvirker hverandre, er kraften som virker fra det første

legemet på den andre like stor og motsatt rettet til kraften som virker fra det andre legemet mot den første.

 

Beskrivelse: Vi gjorde et forsøk der vi målte tyngden vår mens vi stod på en badevekt i en heis som gikk opp og ned.

 

Vi målte ”massen” vår i 4 forskjellige faser:

 

- fase 1. Heisen stod i ro

- fase 2. Heisen startet fra ro og økte farten nedover

- fase 3. Heisen gikk med konstant fart nedover

- fase 4. Heisen nærmet seg bunnen og deakselererte.

 

Teori/hypotese: En badevekt måler ikke massen til en gjenstand. På jorden er vekten stilt inn slik at den omformer en tyngde på x-antall newton til y-antall kg. Selv om et objekt (i denne sammenheng et menneske), har varierende press fra underlaget gitt ved newton, vil massen gitt i kg være det samme.

 

På personen virker det to krefter: tyngdekraften G og kraften N fra underlaget, det vil si fra badevekten i dette tilfellet. På badevekten virker det en kraft N* nedover fra personen. Ifølge Newtons 3. Lov er N* = N.

 

Resultat -> Press fra underlaget i de 4 fasene:

- fase 1. 82 kg * 9.81 m/s^2 = 804 N = 0.80 kN

- fase 2. 77 kg * 9.81 m/s^2 = 755 N = 0.76 kN

- fase 3. 82 kg * 9.81 m/s^2 = 804 N = 0.80 kN

- fase 4. 84 kg * 9.81 m/s^2 = 824 N = 0.82 kN

 

Konklusjon, Det er altså personens ytre påvirkningskraft fra underlaget vi har målt her, ikke massen. Logisk nok er presset i forandring. Kroppen har treghet og vil derfor føle mindre press fra underlaget når heisen akselererer i samme retning som hovedtiltrekningskraften, nemlig tyngdekraften G. Dette er gitt at heisen ikke har en akselerasjon på ca. 19.62 m/s^2 eller mer, da vil presset fra underlaget (taket her) blir større enn vår normale tyngde G. ”Tyngden” (presset fra oss på underlaget) er altså i forandring, men massen er den samme.

 

Kraften N fra underlaget er lik i fase 1 og i fase 3. Grunnen til dette er at både kroppen og heisen har en konstant fart, men akselerasjonen er lik null og summen av krefter som virker på personen er lik null. Dette er et eksempel på Newtons 1. Lov. Den eneste måten dette kan være mulig er at det er en kraft som opphever G (som er tilnærmet konstant, uansett hvor på jorden vi befinner oss). Denne kraften N var i dette tilfellet 0.80 kN både i fase 1 og i fase 3. I fase 1 og i fase 3 så var altså N=G. Tyngden som leses av på vekten er faktisk kraften N* som virker nedover fra testpersonen. I følge Newtons 3. Lov er N=N*.

 

I fase 2 så er N* først mindre en G i fase 2, senere er den større en G i fase 4.

Hvis vi har positiv retning oppover:

N-G = sigmaF

- N>G gir en positiv kraftsum

- N

 

Altså når trykket fra underlaget N er større en G så vil det være et overskudd av krefter rettet oppover. Det stemmer godt med fase 4 der testpersonen kunne lese av en større N* enn hvis han hadde hatt konstant fart eller ingen fart (G), på vekten når heisen akselererte oppover. Omvendt resultat i fase 2 der N

 

Alt dette kan forklares med at objekter har treghet.

 

Akselerasjon i fase 2 og i fase 4:                 Formel ->

 

- fase 2: ((755-804)kg * m/s^2) / 82kg = -0.60 m/s^2

- fase 4: ((824-804)kg * m/s^2) / 82kg = 0.24 m/s^2

                                

Kommentarer til resultat: Akselerasjonene hadde ulikt fortegn på grunn av at de var motsatt rettet og en av retningene var positiv retning mens den andre var negativ. De hadde også ulik totalverdi. Det kan komme av feilavlesning (se feilkilder), eller at heisen hadde ulik akselerasjon oppover og nedover.

 

Feilkilder: Badevekten hadde et unøyaktig analogt display. Resultater kan derfor variere med virkeligheten.