FORSØK 2 s. 82

MODELLER AV ALKANER

Jeg kan jo starte med en liten innleding om hva hydrokarbon er for noe:

Hydrokarboner er et organisk stoff som består bare av hydrogen (H) og karbon (C) Karbonatomene ligger i kjeder med hydrogenatomene festet på dem. Karbon har fire «ledige» plasser til å binde seg med andre stoffer, mens Hydrogen har en «ledig». Hydrokarboner kan deles inn i 4 grupper:

-       Alkaner (enkel elektronparbinding)

-       Alkener (dobbel elektronparbinding)

-       Alkyner (trippel elektronparbinding)

-       Aromater (karbonatomene er bundet sammen i plane ringstrukturer med både σ og π-bindinger)

Men hvor mange alkaner finnes det?

Det finnes utrolig mange alkaner, ingen vet helt eksakt hvor mange det finnes. Så dette spørsmålet er umulig å svare på.

EGENSKAPER:

Naturgass:

Metan: CH4 - det enkleste mettede hydrokarbonet også det enkleste organiske molekylet. Den er fargeløs, giftig og brennbar gass som forekommer i store mengder i naturgass. Dette forekommer også når planterester råtner. Hovedårsak til utslipp av metan er kupromp!

Har en molvekt på 16,04246 g/mol.

Etan: C3H6 – Tørrgass. Er en gass som finnes i naturgass, og som er mye brukt som råstoff i petrokjemisk industri. Lett å presse sammen til væske. Tetthet på 0,548 g/cm3 og molvekt på 30,07 g/mol.

Propan: C3H8 – Våtgass. Er gass som blir brukt til oppvarming og belysning i propanapparater. Du kan kjøpe det på stålflasker, der er den presset sammen med væske. Ren propangass er luktfri og meget eksplosiv. Tetthet på 0,582 g/cm3 og molvekt på 44,094 g/mol.

Butan: C4H10 – Våtgass. Likner propan og blir brukt i blant annet gassbrennere på skolen. I butanboksene er butangassen presset sammen til en væske.

Tettheten til butan er 0,584 g/cm3 og en molvekt på 58,10 g/mol

Flytende:

Pentan: C5H12 – Brukes til løsemiddel i maling. Under normale forhold er pentan i flytende form (væske). Brukes til bilbensin

Heksan: C6H14 – Brukes til løsemiddel i lakk. Under normale forhold er heksan i flytende form. Brukes til bilbensin

Heptan: C7H16 – Under normale forhold er heptan i flytende form. Brukes til bilbensin.

Oktan: C8H18 – Under normale forhold er oktan i flytende form. Viktig bestanddel i bensin.

Alkan:

Alkanenes egenskaper bestemmes ut i fra hvor lange molekylkjedene er.

Regelen er at jo lenger karbonkjede, jo høyere kokepunkt. Alkanene med 1 til 4 karbonatomer er alle gasser ved romtemperatur, mens alkaner med 5-17 karbonatomer er væsker. Er karbonkjedene lenger enn 17 karbonatomer vil alkanene være et fast stoff. Råolje som er det man finner i oljebrønner i Nordsjøen er en blanding av mange ulike hydrokarboner og i den finnes det både flytende og faste alkaner.

De fire enkleste alkanene; metan, etan, propan og butan, er alle gasser i romtemperatur og de går ofte under samlebetegnelsen naturgass siden det er en blanding av disse gassene vi finner i gassreservoarer i blant annet Nordsjøen. Etan, propan og butan blir til væsker under trykk og kalles derfor våtgass.

En egenskap ved alkanene er at de ikke kan løses opp i vann. Vi sier at alkanmolekylene ”skyr” vann, de er hydrofobe. Alkanmolekylene er upolare, mens vannmolekylene er polare, og det dannes ikke hydrogenbindinger mellom de ulike molekyltypene. Vann lar seg derfor vanskelig blande med alkan, og jo større molekylmasse alkanene har, desto lavere er løseligheten i vann.

Desto mer stoffet inneholder av karbon- og hydrogenatomer vil alkanet bli mer seigere.

Litt mer data om de 10 første alkanene:

http://www.kj.uib.no/k101/meny.swf

Veldig fin side!!