Forsøk utført av: Solveig S. B, Henrik B, Erik R og Amund M

Forsøk utført: 03.02.04

Hensikten med forsøket:

Vi skulle beregne effekten ved forskjellige øvelser.

Utstyr:

stoppeklokke

meterstav

badevekt (om man ikke kjenner sin egen masse)

Teori:

Hvis man går opp og ned av en stol N ganger, utfører man et arbeid som er lik

W=N ∙ mg ∙ h

der m er massen av personen som utfører arbeidet, g = 9,81 N/kg, og h er avstanden fra gulvet og opp til stolen. Effekten kan vi finne ved å dividere arbeidet som utføres på mengden tid (t) som er blitt brukt på å utføre arbeidet (effekt = arbeid per tidsenhet).

P = ( N ∙ mg ∙ h)/t

Stolforsøket

Fremgangsmåte:

En av gruppens medlemmer ble utpekt til å gå opp og ned av en stol 20 ganger. Når den utpekte utførte dette var det viktig at tyngdepunktet løftet seg like mye som høyden på stolen. Stolens høyde måtte også bli målt (i meter), dette for senere å kalkulere ut arbeidet som ble utført.

Resultater/utregning:

Arbeid som ble utført

W = N ∙ mg ∙ h= 20∙59∙9,81∙0,47 = 5440 joule

Effekt:

P = ( N ∙ mg ∙ h)/t = (20 · 59 kg · 9,81 N/Kg · 0,47 m)/37,45 s = 145 W

Trappeløping

Fremgangsmåte:

Det ble igjen utpekt en elev i vår gruppe som skulle gjøre mer krevende arbeid, denne gangen skulle personen løpe opp en trapp. Først fant vi høydeforskjellen mellom det øverste og nederste trinnet. Deretter skulle personen løpe opp trappen så fort som mulig.

Resultater/drøftinger:

Effekt: P = ( N ∙ mg ∙ h)/t = (1 · 59 Kg · 9,81 N/Kg · 1,74 m)/1,2 s = 839 W

Konklusjon:

Det er mulig å regne ut effekten av det vi gjør hvis vi vet den nøyaktige høyden massen flytter seg i og tiden massen bruker på å flytte seg. Mye arbeid utført på kort tid gir mer effekt en lite arbeid utført over lang tid. Trappeløpingen ga omtrent 6 ganger så mye effekt som stolforsøket.