Hensikt:

Hensikten med dette forsøket er å studere arv av recessiv sykdomsgen som bæres av 1/3 av befolkningen. Og undersøke sannsynligheten for å arve recessivt sykdomsgen.

 

Teori:

Et dominant gen dominerer over det andre genet i genparet og får alltid uttrykt sin egenskap.

Sykdommer hvor sykdomsgenet dominerer over det normale genet arves ved dominant arvegang, sier vi.

 

 

Syk mann:	Frisk kvinne:
Sykdomsgen: S	Friskt genpar: nn
Friskt gen: n

 

Kvinne Mann	n	n
S	Sn	Sn
n	nn	nn

 

Her har barna deres 50% sjanse for å arve sykdomsgenet, og dermed bli syk. Barna har også 50% sjanse for å være helt frisk.

 

Et recessivt gen er et gen som viker overfor det andre genet i genparet. Egenskapen til et recessivt gen kommer derfor bare til uttrykk når også det andre genet i paret er recessivt.

Ved noen arvelige sykdommer blir man syk bare dersom begge genene i et genpar er sykdomsgener. Vi sier derfor at sykdommen arves ved recessiv arvegang.

Syk mann:	Frisk kvinne:
Sykdomsgen: SS	Friskt genpar: nn

                                                     

Kvinne Mann	n	n
S	Sn	Sn
S	Sn	Sn

Barna til dette paret vil alle være bærere av sykdommen. De vil ikke bli syk fordi ingen av dem vil kunne få to sykdomsgener.

 

Frisk mann:	Frisk kvinne:
Sykdomsgen: S	Sykdomsgen: S
Friskt gen: n	Friskt gen: n

 

Kvinne Mann	S	n
S	SS	Sn
n	Sn	nn

 

Begge foreldrene er bærere av sykdomsgenet.

Visst barnet deres får to recessive gener i genparet, vil barnet bli syk. Her har barna deres kun 25% sjanse for å bli syk.

50% sjanse for å være bærer av sykdomsgenet og 25% sjanse for å være helt frisk.

 

Framgangsmåte:

1. Vi klippet dobbelt så mange papirlapper som det er elever i klassen. På halvparten skrev vi (F) som symboliserte et friskt gen. På resten av lappene skrev vi (F) på 2/3 av lappene og (f) for sykdomsfremkallende gen, på 1/3.

2. Elevene fikk utdelt to lapper. Lappene skulle representere de variantene av genet som kjønnscellene vil kunne innholde i den populasjonen klassen skulle representere.

3. Vi dannet par.

4. Hvert ”par” får fire barn. Barnas genotyper fant vi ved at hvert ”par” trakk èn lapp fra hver av foreldrene, i alt fire ganger.

5. Resultatene ble skrevet på tavla.

 

Resultat:

Resultatet av barnas genotyper i vår populasjon så slik ut:

 

Ant. barn m/ genotype FF (frisk)	Ant. barn m/ genotype Ff (bærer)	Ant. barn m/ genotype ff (syk)
23 - Her er det til sammen 46    F -gen	12 - Her er det 12 F-gen og    12 f- gen	1 - Her er det 2 f- gen.

 

Hvis vi legger sammen de dominante genene får vi: 58 stk. (F)

Hvis vi legger sammen de recessive genene får vi: 14 stk. (f)

 

Konklusjon:

14/ 58 = 24% av barna har arvet det recessive sykdomsgenet.

I følge teorien skulle 1/3 (33%) av befolkningen være bærere av sykdomsgenet.

 

Grunnen til avviket kan være at vi ikke har regnet med foreldrene som har ett eller to slike recessive gener i sitt genpar. Vi er dessuten en liten klasse bare. Ikke en hel befolkning.