Teori: Natriumhydrogenkarbonat brukes i pulverapparater for brannslokking. Det er et salt med formelen NaHCO₃ og avgir gass ved kraftig oppvarming. Da blir det liggende igjen et fast, hvitt stoff. Vi skulle anta at forbrenningen av natriumhydrogenkarbonat ble beskrevet med en av de tre ubalanserte likningene:

Likningene:

NaHCO3(s)

 Na2O(s) + H2O(g) + CO2(g)

 

NaHCO3(s)

 NaOH(s) + CO2(g)

 

NaHCO3(s)

 Na2CO3(s) + H2O(g) + CO2(g)

 

 

 

Hensikt/tema: Bruke kunnskap til å beskrive kjemiske reaksjoner. Det å forstå hva, hvordan og hvorfor ting skjer, er helt sentralt for å forstå kjemien. Brannslokkingsapparatet har gjort hverdagen vår sikrere, mye kjemi ligger bak utviklingen av denne.

Temaet her var støkiometri, med fokus på molberegninger. Støkiometri er læren om mengdeforhold i kjemiske reaksjoner. Vi brukte det vi hadde lært om mol til å finne sammenhenger mellom masse og stoffmengde.

 

Problemstilling: Hvilken av de tre reaksjonslikningene for oppvarming av natriumhydrogenkarbonat er den riktige?

 

Forsøksbeskrivelse: Vi skulle bestemme hvilken likning det var som beskrev denne reaksjonen, ved å varme opp en kjent masse NaHCO3 og sammenligne den med massen av det hvite stoffet som lå igjen etter oppvarmingen. Begrunnelse for hvorfor dette var hensiktsmessig kommer senere. Det hadde skjedd en reaksjon, vi skulle finne ut hva som hadde skjedd.

 

Hypotese: For å undersøke om resultatene for reaksjonslikning nr.3 etter utregningene var riktig, så kunne vi påvise/motbevise at det var CO32- -ioner tilstede i stoffet som var igjen ved å tilsette saltsyre(HCl). Saltsyre er HCl løst i vann, og vann vil være i overskudd. Hvis man tilfører saltsyre til Na2CO3 så vil man se en reaksjon. Vi kunne eventuelt påvise at karbonat var til stede. Dermed kunne vi eliminere eller forsterke teorien om at det er denne reaksjonslikningen som stemmer, avhengig av hvordan resultatet ble.

 

Utstyr:

- NaHCO3(s), Natriumhydrogenkarbonat

- Vekt

- Digel med lokk

- Stativ med digeltrekant

- Gassbrenner og fyrstikker