Hensikt:

Vise at vann har lavere kokepunkt enn kaffe og dermed koker opp og fordamper raskere. Dette skulle vi bevise i praksis ved destillasjon av kaffevann.

 

Utstyrsliste:

• gassbrenner med stativ
• kokenett
• e-kolbe
• kork for å tette kolben
• tynn slange med benn i begge endene
• reagensrør
• begerglass
• vann
• kaffe

Figur:

Beskrivelse og Observasjoner:

Vi rigget først opp utstyret slik som vist på figuren , med kaldt vann i begerglasset og kaffevann i e-kolben. Dermed tente vi gassbrenneren og ventet på at kaffevannet skulle koke opp. Omsider kokte det og dampen var tykk. Dette var vanndamp som fordampet. Dampen ble ført opp i slagen som var koblet til kolben, og ble igjennom den ført til reagensrøret som stod i et begerglass med kjølevann. Da dampen kom dit, kondenserte den fordi vannmolekylene ble avkjølt og samlet seg derfor i reagensrøret .

 

Etterhvert samlet det seg mye vann i reagensrøret. Tilsammen fylte vi to hele reagensrør.

 

Etter at vi hadde slått av gassbrenner og latt dampen i kolben avkjølt seg, ble plutselig en strøm av først luft og siden vann fra begerglasset ført opp igjennom slagen og ned i kolbe. Vi hadde latt slangen ligge i begerglasset som var fylt med kjølevann, og hadde tatt ut reagensrøret (2).

 

Tallene (1) og (2) betyr at det finnes med informasjon om hendelsene i teoridelen.

 

Teori:

Grunnen til at vannet fordampet først av vann og kaffe var fordi vann har lavere kokepunkt enn kaffe. Så lenge vannet kokte (gikk over fra væskeform til gassform), ville ikke temperaturen endre seg i blandingen. Hvis det meste av vannet hadde kokt bort, ville temperaturen begynne å stige igjen til kaffen kokte, men så langt gikk vi ikke. Det er det samme fenomenet som skjer i et destillasjonstårn for for eksempel olje.

 

(1)Fordi dampen ikke ble stengt inne i reagensrøret mens den ble avkjølt, slapp noe damp ut i luften før den ble avkjølt, under prosessen.

 

(2)Volumet av vann (inkludert damp) inne i kolben var hele tiden konstant. Når dampen i kolben ble avkjølt, trakk vannmolekylene seg sammen og dampen kondenserte og gikk over i væskeform. Volumet ble da selvfølgelig forminsket og måtte volumet av gasspartiklene erstattes med noe og den eneste åpningen å hente erstatningen fra var slangen som var koblet til kolben og førte ned i begerglasset. Luften i slangen og senere vannet i begerglasset ble derfor suget ned i kolben.

 

Konklusjon:

Vi fikk testet ut hvordan destillasjon av stoffer skjer i praksis, ved å vise til at kaffe har høyere kokepunkt enn vann.