Hva gjør et menneske lykkelig? Svarene er mange. Noen blir lykkelige av å shoppe, andre av å shoppe så lite som mulig. De fleste blir lykkelige av familien sin, vennene sine, å drive med det de elsker, være med den de elsker. Våren og sommeren gjør mange lykkelige, mens noen trives under en tykk dyne mens de hører på trommingen fra tunge regndråper. Ikke så veldig mange, men ett par personer innrømmer at penger gjør dem lykkelige. Det er faktisk blitt forsket på om penger gjør mennesket lykkelig, og svaret er ja. Rike mennesker er gjennomsnittlig lykkeligere enn fattige, og rike land har en klart mer lykkelig befolkning enn de fattige landene.

 

På en annen side, forskning beviser også at om du har nok penger til å betale for hus, mat og klær blir hver ekstra krone et et steg mot mindre lykke

 

For meg er det gode liv ett liv fylt med kjærlighet, vennskap og familie. Penger, suksess og karriere kan kanskje gi oss en kortvarig følelse av lykke, men i det lange løp tror jeg ikke at noen av de tre sistnevnte tingene vil gi noen av oss et godt og lykkelig liv.

 

Det er mye som gjør meg lykkelig. Noen ting kan gi meg en følelse av lykke i noen minutter, andre ting kan vare mye lenger. Jeg kan bli lykkelig av den minste ting - alt fra å lage den perfekte koppen med kakao, til få gode karakterer, komplimenter eller en følelse av mestring. Disse tingene kan gi meg en kortvarig lykkefølelse.

 

Vennene mine og familien min derimot gir meg en mye sterkere og langvarig lykke. Jeg trenger bare å tenke på hvor heldig jeg egentlig er som har en far, en mor, en lillesøster, mat på bordet og tak over hodet. Vennene mine gir meg lykke hver gang vi ler sammen i gangene på KG, eller spiser is sammen i parken. Jeg hadde vært en ulykkelig jente uten disse menneskene i livet mitt.

 

Andre ting som gjør meg lykkelig er trygghet, lyden av regn, en god klem, en god latter, frihet, perfekte negler, få lønn  etter en lang dag med vasking eller barnevaktsitting, et rent og ryddig rom, å bli lagt merke til og mye mer. Lista er lang. Jeg skal ikke si jeg er særlig kresen når det kommer til lykke. Jeg er en lykkelig jente!

 

På skolen drøftet Anette og jeg hvordan vi skulle tjener penger - og hvem vi skulle gi pengene til. Barnevaktsitting, bollesalg og å hjelpe mor og far på jobben havnet på listen, men for min del valgte jeg å vaske og rydde leiligheten. Jeg vasket kjøleskap, kjøkken, bad og soverom.

 

Den litt vanskeligere delen var ’hvem skal få pengene’-delen. Vi ville finne en kreativ løsning på denne delen av prosjektet. Donering til Røde Kors, Frelsesarméen og Krisesenteret sto på lista, men så kom Anette over en slags kafé for narkomane som het ’24 sju’. ’24 sju’ er en kafé som gir et døgnåpent tilbud til narkotikamisbrukere. De kan komme innom når som helst og få hjelp og støtte at personalet. De møter deg meg åpne armer, tilbyr kaffe, klesvask, dusj og prat. Menneskene som jobber der er psykologer, leger, sosionomer og sykepleiere. Både Anette og jeg syntes dette var et utrolig godt program. Dessverre finnes det bare i Oslo.

 

Etter skolen, tirsdag 6. september dro vi ned til Dronnings gate 12. Vi ble møtt av ett par hyggelige menn. De sa at det var veldig koselig at vi ville støtte dem med penger, og de virket nokså overrasket over at vi ville støtte dem. Vi fikk inntrykk av at de normalt ikke fikk økonomisk støtte på den måten vi gjorde, fordi de verken hadde et system for det eller en bøsse å putte pengene i. Derfor ble vi sendt til Kirkens bymisjon for å donere pengene der. En hyggelig eldre dame tok imot pengene (etter ett par telefonsamtaler, vel å merke), og ga oss en kvittering. Vi ba om at pengene skulle gå spesielt til ’24 sju’ , og det sa hun var greit.

 

Det føltes veldig godt å gi pengene bort. Særlig når jeg visste at de gikk til en god sak, og til noen som trengte det. Etter dette prosjektet har jeg blitt mer motivert til å fortsette å donere penger til gode saker. Jeg har faktisk vurdert å melde meg inn i Amnesty.

 

Jeg liker at vi har dette prosjektet parallelt med temaet ’menneskerettigheter’ i samfunnsfag. De siste ukene har jeg virkelig skjønt hvor store forskjeller det er her i verden. Hvor ille tilstanden i f. eks. Afrika er, og hvor viktig det er med mennesker som hjelper andre mennesker. Jeg beundrer de som velger å hjelpe andre folk som trenger hjelp.

 

Jeg vil konkludere med å si at dette var en oppgave som virkelig ’åpnet øynene mine’. Jeg får lyst til å engasjere meg mye mer i veldedighet og menneskerettigheter, hjelpe andre og dele erfaringen. Flere folk burde støtte hjelpeorganisasjoner!

 

Jeg vil også legge til at denne oppgaven har fått meg til å innse hvor utrolig heldig jeg er som bor i Norge, og har familie og venner. Jeg har ikke bare godt liv, men et utrolig godt liv!

 

Mine kilder:

http://www.forskning.no/artikler/2007/januar/1169723355.0

http://www.bymisjon.no/Virksomheter/24SJU/

http://www.narkoman.no/forum/viewthread.php?thread_id=2159