Disseksjonen ble utført av Tirill, Bendik, Ina, Ida og Nicolay 5. november 08.

 

Hensikt:

Hjerte- lungeslaget på en sau er ikke så alt for forskjellig fra menneske. Derfor ville vi lære mer om hjerte- lungeslagets funksjoner og sammensetning på et menneske ved å dissekere en sau.

 

Utstyr:

Notatsaker, skalpell, saks, gummislange, plastunderlag, pirkenål og pinsett.

 

Illustrasjoner:

  

Før vi startet

 

Vi blåste opp lungene

 

 

Opp klippet luftrør og lunger

 

Mellomgulvet

 

 

Hjertet

 

En nyre som er delt i to

 

Beskrivelse:

1. Først ble vi delt opp i grupper. Alle i gruppen fikk hver sin oppgave. En tok notater og leste opp neste trin. To holdt på med selve disseksjonen. De to siste observerte for det meste og hjalp litt til med disseksjonen.

 

2. Det første vi tok for oss var å skaffe oss en oversikt over hjertelungeslaget ved å studere hvilke organer som var med, hvilken plassering alt hadde og hvor godt det passet sammen. Mens fremsiden lå opp noterte vi VS og HS på hver av sidene på hjertet med skarpell for å huske det til senere.

 

3. Nå skulle vi blåse opp lungene(se bilde). Vi klippet over luftrøret (trackea), tok en slange nedi og blåste til alt vi kunne.

 

4. Deretter klippet vi opp trackea og fortsatte ut i de forskjellige bronkiene i lungene for å undersøke mer (se bilde). Vi diskuterte lungenes oppgaver og hva de gjorde.

 

5. Nå stod arbeid med strupen for tur. Vi prøvde å lage lyder med stemmebåndet ved å stikke en gummislange ned i trackea nedenfra. Deretter klemte en godt rundt røret og den andre rundt strupehode slik at det ble tett samtidig som vi blåste. For å variere lyd varierte vi på hvordan vi klemte på strupehode. Etterpå klippet vi opp stupehode og studerte stemmebåndene bedre.

 

6. Den neste oppgaven på listen var å undersøke spiserøret. Vi klippet det litt opp og studerte funksjonene av det. Da vi klemte på spiserøret kom litt av sauens siste måltid med gress opp.

 

7. Tungen og strupelokket hadde vi ikke, så den fikk vi ikke undersøkt.

 

8. Nest siste oppgave var å undersøke mellomgulvet (se bilde). Vi dro det utover for å undersøke mer av det. Vi diskuterte hvilke oppgaver det hadde og hva det var bygget opp av.

 

9. Til slutt var det hjertet vi skulle dissekere og undersøke. Vi kjente alle på hjertet for å kjenne hvordan det var å ta på.

 

Vi diskuterte litt spørsmål angående hjerte før vi tok fingrene våre ned i blodårene for å prøve å finne aorta. Nå begynte vi å skjære i hjertet. Vi skar av toppen slik at vi kunne se ned i forkamrene. Vi sendte en tynn stråle med vann fra vasken ned i høyre forkammer og klemte på hjerte når det hadde fylt seg. Det samme gjorde vi med venstre forkammer.

 

Til slutt la vi hjertet på ryggen og skar av fronten. Nå var det lettere å se alle kamrene og forskjellige tykkelser på dem. Det var flere interessante ting å se i hjertet.

 

10. Vi gjorde en ekstra oppgave til slutt bare for gøy. Vi skar over nyrene for å undersøke dem.(se bilde)

 

Resultat:

2. Organene vi fant var: Lungene, nyrene, leveren, mellomgulvet, hjertet, luftrøret, spiserøret og strupehodet.

 

3. Når vi blåste opp lungene, fylte se seg opp med luft og ble omtrent tre ganger så store. Lungene var lyse røde, dette var blod. På den venstre lungen fant vi 3 lapper og på høyre fant vi fire. Hjertet ligger ikke midt i kroppen, vi så tydelig at hjertet lå på venstre siden. Hjerte- lungeslaget er ikke helt symmetrisk. Hjertet ligger på venstre side og det er en størrelsesforskjell på lungene. Høyre er større enn venstre.

 

4. Når vi trekker inn luft i lungene og tas oksygenet opp i blodet og fraktes til hjertet og så rundt i kroppen for å utlevere O2 til cellene. Når blodet kommer tilbake til lungene inneholder det karbondioksid som blodet har tatt opp fra cellene. Karbondioksidet tas opp i lungene våre og vi puster det ut. Denne utvekslingen mellom O2 og CO2 gjør vi hele tiden når vi puster. Gassutvekslingen foregår i alveolene i lungene.

 

Trackea fører ut i lungene til bronkiene som igjen fører ut til bronkiolene som er de minste luftrørene som til slutt fører ut i alveolene.

 

Trackea kan bøyes uten å knekke fordi det er et rør av brusk som er bygget opp av mange ledd.

 

5. Stemmebåndet sitter rett under strupehodet og er bygget opp av brusk. Da vi prøvde å lage lyd med stemmebåndet kom det en litt spesiell ”bæ” lignende lyd.

 

6. Rundt spiserøret ligger det muskler som brukes til å dytte ned maten og drikken vi tar i oss når vi spiser i magen. Dette er en mekanisk mekanisme og det er derfor vi kan for eksempel spise og drikke mens vi står på hode. Inni spiserøret er det glatt. For å sortere luften til luftrøret og maten til spiserøret bruker vi tungen og drøvelen. De passer på at det sorteres riktig. Hvis vi skulle få mat eller drikke ned i halsen begynner vi som regel å hoste. Vi kan også kveles fordi luftrøret tettes.

 

7. Vi hadde ikke strupelokk og ikke tunge.

 

8. Mellomgulvet hjelper oss med å puste. Muskelen er festet til lungene med en senehinne. Når vi puster strammer vi mellomgulvet som presser lungene nedover og utvider dem. Dermed fyller lungene seg med luft og skaper et undertrykk. Når vi puster ut igjen slapper vi av i muskelen og mellomgulvet presser lungene sammen igjen og luften går ut.

 

9. Da vi holdt hjertet i hånden kunne vi kjenne at det var glatt og mykt der det var muskler og hardt der det var fett, fordi det hadde stivnet. Hjertet var grått og hvit/gult som er muskler og fett (se bilde). Kransarteriene forsyner hjertemuskelen med blod. Tettes disse blodårene helt fører det til hjerteinfarkt, er de nesten tette fører det til angina. Mettet fett og kolesterolbomber kan føre til hjerteinfarkt og angina.

 

Da vi stakk fingeren ned i de store blodårene i hjertet fant vi aorta som er hovedpulsåren som går fra venstre hjertekammer og ut i hele kroppen. Da vi skar av toppen på hjertet kunne vi se ned i forkamrene og se noen hjerteklaffer. Da vi tok vann i høyre forkammer og klemte på hjertet kom vannet ut i høyre hjertekammer. Da vi gjorde det samme på venstre forkammer kom vannet ut i venstre hjertekammer.

 

Hjertes vegger har forskjellig tykkelse fordi de har forskjellig oppgave. Venstre hjertekammer har tykkere vegger enn høyre hjertekammer fordi venstre hjertekammer skal sende blodet ut til hele kroppen og trenger større kraft, mens høyre hjertekammer bare skal sende blodet ut lungene og trenger ikke like stor kraft.

 

Lukkemekanismene, altså hjerteklaffene kunne vi se. Disse lukkes når blodet sendes ut slik at ikke blodet kan renne tilbake. Hjerteklaffene fungerer som en selvlensende båt. Vannet renner ut av båten når den fyller seg, men kan ikke renne tilbake pga mekanismen som stenger vannet ute etter det har rent ut.

Hjerteklaffene kalles seilklaffer fordi de ser ut som seil og tauverk.

 

Konklusjon

Denne disseksjonen har vært utrolig morsom og lærerik. Jeg har lært mye om kroppens sammensetting, organer og hvilke oppgaver hva har. Som for eksempel hvordan vi puster, hva som skjer med oksygenet og karbondioksidet, hvordan hjertet arbeider, hvordan kretsløpet i kroppen fungerer og mange forskjellige navn på luftrør og viktige blodårer.

 

Det var mange oppgaver som var litt grisete og ganske vanskelige, men vi hadde et godt samarbeid på gruppen og fikk til alt vi skulle!