• Dato: 06.02.07
  
• Samarbeidet med: Christin, Malin, Camilla G og Hanne B.
  
• Hensikt:
• Finne ut hvordan fiske så ut; utvendig og innvendig.
• Finne ut hvordan den fungerte, for eksempel hvilke deler av kroppen som reagerte på forskjellige deler av hjernen.
• Bli kjent med fiskens organer.
  
• Utstyr:
• Kniv(er)
• Skalpell
• brett til å ligge fisken på
• Saks
  
• Fremgangsmåte/ Observasjoner/Resultater:
• Det første vi gjorde var å ta livet av fisken, det gjorde vi ved å kutte ”halsen” på den.
• Så begynte vi å skjære i fiskens pannebein for å komme fram til hjernen. Vi skar tynne snitt, fra øynene og bakover. Det var veldig vanskelig, fordi det var både vanskelig å holde fisken, glatt og slimete og hardt bein. Vi så skinn, kjøtt og noe av pannebeinet. Etter noen ganske mange harde snitt, med både kniv og tilslutt saks, kunne vi se hjernen med hinne og væske. Fiskehjernen består da av 5 deler.
• Vi kunne også se ryggmargen og andre nerver som greinet seg ut fra hjernen. Vi fikk vite at en fisk som nettopp er død, kan vi “slå på” nervesystemet ved hjelp av å trykke på hjernen.
• Vi fikk fisken til å bevege:
• finnene sine (midten, venstre del)
• munnen (midten, høyredel (tror jeg))
• øynene (synsnervene, de fremste).
• Da vi trykket på den bakerste delen av hjernen, fikk hele fisken en slags krampe, og viftet kraftig med halen sin. Den hoppet til og med ut av brettet vi hadde den på.
• Så skulle vi finne otolittene, som ligger på hver sin side av hjernens bakerste deler. Otolittene er fiskenes “ører” eller ørestener. De fungerer da som fiskens balanseorgan. De er små, hvite og litt harde. De har en stor betydning for å anslå fiskens alders og vekst. Vi kan teller årringer på otolittene ved å skjære dem i to.
• Vi brukte lang tid på å finne otolittene, da vi rett og slett lette altfor langt bak i hodet til fisken.
• Otolittene viste at fisken vår var ca. 2 år gammel.
• Deretter snudde vi fisken på rygg, og skar et snitt langs magen på den.
• Først fant vi hjertet. Det var fremdeles i bevegelse.
• Gjellene fant vi også, de var rød-rosa.
• Så etter at vi hadde åpnet fisken helt, så vi at det var en hun-fisk. Det så vi på rogneblærene. De var ganske så store.
• Vi tok ut rogneblærene og da fant vi leveren som var lang og tynn.
• Vi fant også tarmene, galle og milten som var rød som en rødbete. Vi fant ikke særlig mye i magesekken til fisken
  
• Konklusjon:
• Fisken er ganske lik på mennesket, hvis man ser på innvollene. Slik som hjertet, øynene og tarmene.
• Fisk har fargesyn og dagssyn (stod i heftet vi fikk).
• De oppfatter lyd med de indre ørene sine, otolitter. Fisk hører dype lyder.
• Sidelinjeorganet gir opplysninger om vannets strømningsforhold rundt fisken.
• Lukt og smak er bra utformet hos fisken
• Jeg har nå blitt bedre kjent med fiskens indre organer, og har fått vite en del om hvordan de jobber for å få fisken til å fungere.
  
• Bilder:

Her tar vi livet av fisken.


Her har vi skjært gjennom pannebeinet og kommet fram til hjernen.

       

Rogneblærene

 

Tarmene, magesekken og milten(den røde klumpen)

Leveren(beige, lang), tarmer, magesekk, hjertet(den røde klumpen) og rogneblærene.

 

Gjellene.