Hensikt: Lære om Hydrologi og se hvordan et Vannrenseanlegg fungerer.

Utstyr:

- Notatbok

- Skrivesaker

- Godt humør!

Beskrivelse:

Vi dro fra Skøyenåsen skole til oppsal T-banen ved 11-tiden. Derfra tok vi T-bane 3 mot Mortensrud som gikk kl. 11.19 fra oppsal T. Vi reiste med T-banen til Skullerud T. Der gikk vi av og det ble det anledning for elevene til å gå til anskaffelse av lunsj på Narvesen. Så fartet vi videre til Skullerud renseanlegg som lå ca 1 km fra Skullerud T. Da vi kom til renseanlegget ble det et kort opphold, og en rekke av elevene benyttet anledningen til å spise matpakken sin der. Rundt 12-tiden slapp vi inn på Skullerud renseanlegg og ble møtt med et vennlig smil fra en av anleggets ansatte. Vi ble kort introdusert for Skullerud renseanlegg og dets funksjoner, samt opplyst om programmet for dagen. Etter det korte brifingen, tuslet vi videre til ”Filmrommet” hvor vi så en film laget av Vann og Avløpsetaten (VAV) i Oslo. Den omhandlet VAVs virksomhet i soloområdet, i tilegg til noe kort innformasjon om hvert enkelt renseanlegg, deriblant Os og Skullerud renseanlegg. Så fikk vi en omvisning på anlegget, og fikk se hvordan rensingen foregikk i praksis, både mekanisk og kjemisk.

Observasjon/Konklusjon:

Vann er nødvendig for alt liv. Vann må finnes i store nok mengder og det må være rent. Uten nok vann vil mange liv gå tapt. I tillegg kan forurenset vann spre sykdommer. Av verdens befolkning har en av fem ikke tilgang til rent vann. Pålitelig vannforsyning er en av de største utfordringene for en bærekraftig utvikling i det 21. århundre. FN understreker også nødvendigheten av dette i tusenårsmålene, og i mål nr. 7 omhandler nettopp dette. Et av de viktigste underpunktene er å halvere andelen mennesker uten bærekraftig tilgang til sikkert drikkevann og dette for å sikre en miljømessig bærekraftig utvikling.

Oslo har generelt et godt drikkevann selv om kvaliteten er varierende i forhold til gjeldende standard. Oslo har også stor tilgang vann i motsetning til mange byer vi sammenligner oss med. Internasjonale normer for FN anbefaler minimum 20 liter vann per person i døgnet. I 2002 ble det produsert 95,3 millioner kubikkmeter drikkevann til byens 513000 innbyggere - det vil si 187 liter per person per døgn.

Oslo har også en generell god kvalitet på drikkevann, selv om det er litt surt. Bortsett fra drikkevannet fra Skullerud Renseanlegg er vannet litt for surt de andre stedene (omtrent 6.5 PH) Dette skyldes at grunnen i Marka, unntatt Lillomarka, inneholder lite kalk. Surt vann har den egenskapen at det tærer på kopperledninger, installasjoner og støpejernsledninger i gata. Store deler av ledningsnettet som skal sørge for transport og distribusjon av drikkevannet er derfor av dårlig kvalitet. Dette medfører tap av vann mellom vannkilden og abonnenten. I 2002 var tapet på rundt 25 %. På årsbasis gjøres det over 250 reperasjoner på det offentlige ledningsnettet, og rundt 600 på det private ledningssystemet, hovedsakelig på grunn av slitasje. Arbeidet utføres da av Vann og Avløpsetaten.

Oslo har totalt fire vannkilder. Dette er Maridalsvannet, Elvåga, Alunsjøen og Langlia. Maridalsvannet leverer 85 % av drikkevannet, Elvåga leverer 12 %, Alunsjøen leverer 3 % mens Langlia forsyner normalt bare bebyggelsen i Sørkedalen, men vil kunne forsyne de vestlige områdene ved nødvendighet.

Ski kommune har avtale om vannleveranse fra Oslo vann & avløpsverk, nærmere bestemt Skullerud vannrenseanlegg som har sin råvannskilde fra Elvåga i Østmarka.

Skullerud Vannrenseanlegg er det nyeste renseanlegget i Oslo, og ble bygd i 1994. Det rensede vannet har svært god kvalitet og ligger godt innenfor kravet i Drikkevannsforskriften. Drikkevannskvaliteten blir overvåket hele tiden ved at kommunen innhenter vannprøver ute på ledningsnettet etter fastsatt hyppighet som analyseres av Næringsmiddeltilsynet i Follo.

Skullerud Vannrenseanlegg har sin råvannskilde i Elvåga, og for tiden delvis også i Maridalsvannet på grunn av for lite vann ved Elvåga. Anlegget produserer 4000 liter ferdigrenset vann pr. sekund, hvilket tilsvarer 35 millioner liter per døgn. Rensingen på Skullerud er en blanding av mekanisk og kjemisk rensing. Når vannet kommer inn har det en PH på ca 6,3. Vannet blir først tilsatt co2, så prosentandelen går fra å være 85 til 95 co2. Deretter blir det blandet med kalk. Etterpå blir det tilsatt kuagulatoren alluminiumssylfat som bygger opp partiklene av humus, og gjør de så store at de kan samles i filtrene på vei videre i anlegget. Så blir det tilsatt litt klor for å desinfisere vannet. Når vannet så er renset sendes det ut på nettet. Det har da en PHen på ca. 8. Denne PHen er hensiktsmessig å bruke fordi den passer alt fra sementledninger til kobberledninger og gjør ikke at ledningene ruster. Samtidig er det selvfølgelig også trygg for mennesker å drikke. Vannet har imidlertid sjeldent samme PH når det kommer frem tilbrukeren. Det er ofte da litt surere.

Alt i alt var dette en svært lærerikt og spennende tur. For midt vedkommende har jeg fått ett helt annet syn på vann og stor respekt for de som arbeider for å anskaffe osloborgerne nok friskt drikkevann.