Hensikt
Undersøke hva som dannes ved elektrolyse av kobberklorid (CuCl₂)

Problemstilling og hypotese
Kan kobber feste seg til karbonet med kobberklorid(CuCl₂)?
Jeg tror at vi kan klare å koble kobberet til karbonet med kobberklorid.

Teori
Definisjonen av elektrolyse:
”Elektrolyse er en metode for å skille molekyler eller gjøre om salter til grunnstoffene de består av, ved å sende elektrisk strøm gjennom dem ved hjelp av en elektrolytt og to elektroder; én negativt ladet, katode, og én positiv ladet, anode.” wikipedia, 21.01.09

Fremgangsmåte
Fyll glasskåla halvfull med kobberkloridløsning (CuCl₂ løst opp i vann)

Koble to grafittelektroder til hver sin ledning. Elektrodene skal ikke være oppi kobberkloridløsningen.

Koble ledningene til hver sin pol på spenningskilden. Strømmen skal være avslått. Pass på at elektrodene ikke ligger inntil hverandre- da blir det kortsluttning!

Når læreren sier i fra, setter du på strømmen med bryteren på spenningskilden og velg ca 8 og holder de to elektrodene ned i kobberkloridløsningen. Hold elektrodene rolig.

Hjelpemidler/Utstyr
Utstyr: Liten kolbe, 2 stk karbonstikker, 2 stk koblingsledninger, Spenningskilde(transformator), CuCl₂.

Resultater og observasjoner

Vi satte på radiatoren på 8 volt og satt kobberstangene i løsningen. Med engang vi puttet begge karbonelektrodene oppi kobberkloridløsningen begynte det å boble i karbonstangen som var koblet til pluss i spenningskilden. Boblene var små og boblet fort! De boblet hele tiden, helt til vi koblet fra spenningskilden. Der karbonstangen, den som var koblet på minus, var i løsningen begynte å ”flasse”. Det begynte å falle av flak på stangen. Da begynte løsningen å bytte farge fra blå til litt lys grønn. Så begynte karbonstangen å få en kobberfarge. De flakene som falt av la seg som aske på bunnen av kolben. Løsningen begynte etter hvert å skifte farge fra lysgrønn til mer svart etter hvert som flere flak falt av karbonstangen. Det begynte å lukte klorid etter en liten stund, og ble sterkere og sterkere. Lukten av klor kom etter 1-2 minutter. På slutten av forsøket tok vi ut kobberstangene og på stangen med kobber på var det er hvitrosa kant helt øverst ved kanten av løsningen. Dette fikk oss til å tro at kobberkloridvæsken var sterkest øverst i overflaten.

Drøfting av resultater
De viktigste feilkildene:
- Oppløsningen kan ha vært ikke sterk nok.
Mindre viktige feilkilder:
- Ledningene kan ha hatt en feil eller blitt koblet til feil.
- Det kan ha vært gamle rester av andre kjemikaler i glasskålen.
- Kan ha vært for lite strøm eller noe feil med strømboksen så avlesningene ble feil.
- Kan ha vært for mye eller for lite kobberkloridløsning eller unøyaktig målt.
- Kan ha vært andre stoffer som belegg på elektrodene som kan ha påvirket eksperimentet på noen måte.

Forslag til forbedringer
Jeg ville:
- Ha sjekket om oppløsningen var helt korrekt.
- Brukt helt ny strømkilde.
- Sett på om strømledningene var i perfekt stand.

Konklusjon
Hensikten stemte med resultatet, også hypotesen.

Kilder
www.wikipedia.no