Hensikt

Å se hva som skjer ved elektrolyse av kobberklorid, CuCl2(aq), og å bli kjent med elektrolyse og hva det innebærer.

Utstyr

Strømboks, 1 karbonstav, kobberkloridløsning [CuCl2(aq)] ca 1M, 2 ledninger, 250 ml begerglass, 100 ml erlendmeyerkolbe, metallgjenstander(en 1 NOK mynt, en nøkkel, en passer), 2 krokodilleklemmer, rørepinne, penn, papir, Tellus 9 (Lærebok i Natur- og Miljøfag for niende trinn, godkjent av L97).

Beskrivelse

Aller først hentet vi alt utstyret (se utstyrsliste) unntatt kobberklorid. Vann hentet vi i glasskolben. Så satte vi det opp og fikk kobberklorid [CuCl2(s)] (ca en og en halv ts til 100 ml H2O(l)) utdelt av læreren. Dette blandet vi med vann og fikk en kobberkloridløsning på ca 1M. Så koblet vi på alle nødvendige ledninger, og hadde en spenning på 4V. I den ene krokodilleklemmen festet vi en mynt (1 NOK), i den andre en karbonstav. Begge klemmene var koblet til strømkilden. Så holdt vi begge krokodilleklemmene ned i løsningen (karbonstaven som den positive elektroden, mynten som den negative) og slo på strømmen. Underveis observerte vi og tenkte gjennom det vi så.

Observasjon

Etter kort tid så vi at et brunt belegg, kobber, festet seg på mynten. I tillegg kunne vi lukte en relativt sterk klorlukt fra klorgass som steg opp. Alt dette gjentok seg med nøkkelen og passeren. Da vi tok gjenstandene opp fra løsningen, var de farget av et lag kobber [Cu(s)]. Belegget var mulig å tørke av nøkkelen, men på de to andre satt det nokså godt fast. Vi prøvde ikke å skrape det vekk.

(Tegning mangler)

Tegningen viser elektrolysen vi utførte.

Konklusjon

Elektrolyse skjer når strøm ledes gjennom en saltløsning. Den negative polen vil bli dekket av metallionene i saltet, fordi saltet spaltes. Metallet trekkes mot minuspolen, de andre elektronene går ofte over i gassform. (Disse opplysningene er basert på ett forsøk – se rapporten ovenfor. Jeg kan ikke garantere for at dette gjelder i alle andre elektrolyser).