Hensikt:

I dette forsøket skulle vi spalte kjemiske forbindelser, i dette tilfelle kobberklorid.

 

Utstyr:

-        kobberklorid

-        skål

-        karbonstenger

-        ledninger

-        lyspære

-        spenningskilde

-        glasstang

-        vernebriller

 

Fremgangsmåte:

Først satte vi opp det nødvendige utstyret sammen, som var karbonstenger, lyspære og spenningskilde. Vi skulle se om lyspæra lyste. Deretter fikk vi kobberklorid i form av pulver. Vi skulle nå se om kobberkloridet var ledende i fast form, som lyspæra ville vært avhengig av for å lyse. Etter det var gjort, helte vi vann i skålen vi hadde kobberkloridet oppi. Nå skulle vi se hvilke av ionene som gikk til hvilken elektrode.

 

Figur:

 

Resultat:

Kobberklorid har en flott blågrønn farge i pulverisert form. Da vi blandet det med vann fikk den en mer akvarellblå farge. Først så vi om pæra ville lyse med spenning, ledninger og elektrodene, noe den gjorde. Kobberkloridet ledet ikke strøm, ettersom pæra ikke lyste. Imidlertid lyste den da vi blandet kobberkloridet med vann. I begynnelsen lyste ikke pæra noe særlig, men da vi øket spenningen så vi et sterkere lys. Det jeg også la merke til, var at da vi hadde elektrodene relativt høyt i vannkanten, lyste den mindre enn da vi førte den lengre ned i vannet. Mest lyste den da de traff bunnen.

 

Jeg lurte på om det hadde noe med avstanden mellom elektrodene som foresaket dette, derfor holdt jeg dem helt parallelt og like langt fra hverandre hele tiden, og det samme skjedde. Kanskje bunnen også fungerte som en leder?

 

Forklaring

Løsningen med vann og kobberklorid leder vann på grunn av ioner i vannet. Vi la merke til et kobberfarget belegg på den ene elektroden, noe vi tolket som at kobberionene hadde gått til den negative elektroden, ettersom kobber har positiv ladning, og motsatt ladning tiltrekker hverandre. Kobberionene tok til seg 2 elektroner og ble nå til et rent kobberatom. Ved den positive elektroden hadde det kommet en sterk klor lukt, noe som fortalte oss at klorionene hadde gått til den positive elektroden. Her hadde klorionene gitt fra seg et elektron og blitt til et kloratom. Dermed hadde kobberkloriden blitt spaltet til kobber og klor. ”Katoden” som hadde overskudd av elektroner tiltrakk seg kobberet, mens ”anoden” hadde underskudd og trakk til seg kloret. Ergo, kobber samlet seg nederst av elektroden som et brunt lag mens kloret som samlet seg rundt den andre elektroden steg opp av løsningen som gass.

 

Reaksjonslikning:

Ved den positive elektroden:

 

 

Ved den negative elektroden:

 

Totalreaksjon: