Utstyr:

Glassbolle, vann, (batteri), lyspære, ledninger, karbonelektroder, kobberklorid (CuCl2), rørepinne.

Hensikt:

Hensikten med forsøket var å sjekke om vann leder strøm og/eller om saltvann leder strøm og gjennomføre og lære om elektrolyse som er å sende strøm gjennom væsker.

Fremgangsmåte:

Først hentet vi alt utstyret. Når vi hadde fylt glassbollen med vann tok vi og koblet sammen kretsen. Istedenfor å bruke et batteri, satte vi ledningene inn i en ”stikkkontakt” for ledninger som var i pulten. Da vi hadde koblet opp kretsen med karbonelektrodene, sjekket vi om hvordan strømmen gikk igjennom når de berørte hverandre (for å sjekke om det ikke var noe *ødelagt*), og når elektrodene var nede i vannet. Så tok vi ut elektrodene, og rørte ut kobberklorid i løsningen. Så tok vi elektrodene nedi igjen. Vi oppserverte hva som skjedde når vi fikk tatt elektrodene ned i vannet, og hva som skjedde når vi bare hadde de i vann uten kobberklorid. Vi så på fargen, og skrev det alt vi så.

Resultat/konklusjon:
Leder vann og/eller saltvann strøm ->
Først testet vi om det gikk strøm igjennom elektrodene når de berørte hverandre. Det gjorde det, og det beviste at ingenting var ”ødelagt”, og vi kunne fortsette uten noen ”feil”. Vi testet først om vanlig vann ledet strøm. Da vi førte elektrodene ned i vannet, skjedde ingenting. Lampen lyste ikke, og derfor fant vi ut av vanlig vann ikke leder strøm (med mindre det er veldig sterk strøm, men det er noe annet..). Så skulle vi teste videre. Da vi puttet kobberklorid oppi løsningen, fikk vannet først en grønlig farge, men når vi fikk rørt ut, ble fargen ganske blå eller turkis. Vi plasserte elektrodene opp i hver sin side av glass skålen med vann og kobberklorid i seg. Da vi så at pæren lyste, skjønte vi at salt vann leder strøm.

Leder vann strøm: Nei
Leder saltvann strøm: Ja

Det som skjedde i vannet ->
Når de to elektrodene ble ført ned i vannet med kobberklorid skjedd dette: Strømmen/elektronene gikk ”ned” fra katoden(-) og bort til Anoden(+) og oppover og videre med ledningen. Det som skjedd nede i vannet var at kobberkloriden hadde skilt seg til Cu2+ (Kobber som har to flere plusser i midten, enn minuser rundt) og Cl- (klor som har et mer minus rundt, enn pluss i midten). Cl- ble da tiltrukket at anoden (+ positivt ladde staven), og Cu2+  ble tiltrukket av Katoden (- negativt ladde staven). Derfor samlet alle Cl- ’ene seg ved anoden og gikk etter hvert opp og dannet klorgass (Cl2). Det samme skjedde med Cu2+, bare at de samlet seg rundt elektroden nede i vannet og dannet kobber (vi holdt ikke på med forsøket så lenge at vi så dette, men hadde vi ventet hadde vi sett at det hadde dannet seg et tynt lag med kobber rundt elektroden).

Konklusjonen er da at det som skjedde var at ionene av klor gikk til den anoden (+) og gav fra seg et elektron, sånn at kloren ble til klorgass. Kobber ionene gikk til katoden (-), og tok opp to elektroner som gjorde at det festet seg rundt den negative staven (hvis vi hadde ventet lenger hadde vi sett at det hadde blitt til et fast stoff, altså kobber).

Reaksjonsligning:
Ved katoden :: Cu2+ + 2 e-  ->  Cu (kobber)
Ved anoden  :: Cl2- - 2e-      ->  Cl (klor)

Se figur lenger nede.

Fargen ->
Vi fikk ikke tatt forsøket så lenge, så vi så ikke så veldig mye farge forandring. Men blåfarget kommer av kobberet (Cu2+). Etter hvert (hvis vi hadde ventet en god stund) når alle klor ionene og kobber ionene blir til rent klor og kobber blir blåfargen vi borte, og strømmen vil slutte å gå igjennom vannet.

Hva elektrolyse brukes til ->
Elektrolyse brukes til å gi metallgjenstander et belegg på overflaten. Det blir gjort for å fi metallgjenstandene beskyttelse eller bare en pen overflate. På spikre laget av jern blir det f.eks. lagt et lag med tinn rundt pga det skal hindre rust. Hvis man belegger med sink, kalles det ofte galvanisering.

Feilkilder:
Det har ikke vært noen feilkilder.

Figur – Her ser man at Cl- samler seg ved den positive staven, og at Cu2+ samler seg ved den negative staven.