Hensikt:

Hensikten med dette eksperimentet var å studere hva som finnes av liv i en kultur av råttent plantemateriale. Dessuten var det god trening i bruk av mikroskop. Læreren brakte med seg en bolle med råttent plantemateriale der det levde forskjellige organismer. Han ville at vi skulle studere desse organismene og se om vi kunne finne tøffeldyret.

Teori:

Det var svært interessant å studere disse små vesenene som svermet rundt i vannet. Ved hjelp av mikroskopet fikk vi muligheten til å se dem. Det vi kunne rappoertere om var tøffeldyr, div bakterier og spiril.Tøffeldyret er en encelled organisme. Det som er overraskende er at selv om den bare er encelled så er det den mest kompliserte organismer som finnes. Det gjelder alle encellede celler. Grunnen for dette er at alt de trenger for å overlever må være i denne ene cellen. Behov som å fordøye, kunne bevege seg, å ta opp næring,celledeling og dens saltbalanse (osmoregulering). Hadde dyret ikke hatt evnen til å osmoregulere så ville organismen skrumpet inn og svellet, trolig med døden til følge. Den ytre delen til tøffeldyrene heter cellemembranen og de er dekket med cilier, som vil si flimmerhår. Flimmerhårene hjelper dem å svømme rundt. Når tøffeldyrene skal ta til seg næring, så bretter den cellemembranen rundt bakterier for å spise dem. Når vi studerte disse små dyrene så merket jeg meg at det ikke var noen spesiel sammenheng i bevegelsene deres. Noen ganger støtte de på gress som lå i vannet, men da bare fortsatte de å bevege i en hvilken som helst retning.

Slik som jeg så det var det ingen aktivitet av opptak av næring, men dette er ikke sikkert at jeg hadde merket meg uansett. Tøffeldyret har fått sitt navn, nemlig fordi at den skal visst ligne på en tøffel. Det finnes forskjellige måter som gjør at de kan formere seg. I enkelte tider kan de dele seg selv ved en celledeling. Dermed vil det utvikle seg to nye individer. Denne prosessen kan gjenta seg opptil to til tre ganger per dag hvis alt er greit tilrettelagt for dette. Celledyrene kan også faktisk ha samleie. Dette skjer ved at to tøffedyr legger seg ved siden av hverandre. Deretter deler de genetisk materiale fra seg selv. Når de skilles så deler begge seg i to og får dermed produsert nytt avkom.

Måten de beveger seg på kommer av mat, lys og berøring. Dyret tilhører en gruppe av organismer som heter Protozoa.

Bakterier er de første organismer som levde på jorden. Det finnes gode og onde bakterier. Bredden til disse små dyrene er ikke alltid likt. Det kan variere fra 0,0001mm til 0,01mm. Det finnes en form for måleenhet som man bruker ofte i slik sammenheng. Det jeg fant var at bredden varierte med 0,25 til 2 .m (tegnet foran m fantes ikke på mitt tastatur, men det delte likhetstrekk med q og p.). En «q»m tilsvarer 0,001mm. De er virkelig små. Egentlig er det mulig å finne bakterier overalt, men de trives best i varme og fuktighet. Som nevnt kan de både være våre venner og fiender. Vi bærer mange baktierer i kroppen vår, mange av dem er livsnødvendige. Også trenger naturen dem i sin livssyklus. Selv om de samme bakteriene som hjelper naturen også kan føre med seg sykdommer.

Hva skjer når de fremkaller sykdommer? Vel, da produserer de giftstoffer og bryter ned levende celler og vev.

Vi har ulike bakterier som i tillegg også ser annerledes ut. Slik deler vi dem inn:

● Kokker (kuleformede)

● Staver (stavformede)

● Vibrioner (kommaformede)

● Spirochæter (skrueformede)

● Spiriller (spiralformede)

Ordet bakterier kommer fra det greske ordet bakterion. Dette orde betyr liten stav.

De fleste bakterier er encellede dyr, cellen består av plasma. Bakteriene har da ingen kjerne, men utenpå har de tråder som stikker ut, også kalt flageller og svingtråder. Som tøffeldyrene bruker de dem til å komme seg rundt. Bakterier har også arveanlegg, dette holder til inni dem, i det ene kromosonet som de har. De gode bakteriene klarer å formere seg alene, men de slemme som er virus trenger en vertscelle for å lage flere viruser. Tidligere er det nevnt at enkelte bakterier fremkaller sykdommer i naturen, disse er parasitter. De er snylterne som lever på levende organismer. Bakteriene som lever av dødt materiale er saprofytter. Sistnevnte bryter ned enkelte stoffer i det døde materiale slik at plantene kan utnytte seg av det. Dermed gjør de en positiv innstats for naturen. En annen god bakterie er melkesyre bakterier. De hjelper menneskene ved å skadelige farlige bakterier i mat og er hjelpende på andre måter også. Bakterier blir brukt i matindustrienen samt til forskning når det gjelder bekjempelse mot div sykdommer som hjerte- og karsykdommer, og i tillegg kreft. Andre formål som bruker bakterier er:

● Bioteknologi

● Miljøindustrien.

Det som er nevnt sist bruker bakterier til å finne opp legemidler.

Bakterier spres enten via nærkontakt, luft eller gjennom næringsmidler.

Noen av de forskjellige bakteriene som jeg skrev om tidligere kan også bringe med seg sykdommer. Her er eksempler på hva de kan føre med seg:

difteri, kikhoste, spedalskhet, stivkrampe, tuberkolose, tyfiodfeber (disse kommer fra staver), blodforgiftning, hjernehinnebetennelse, lungebetennelse, skarlagensfeber (opprinnelse fra kokker), syfilis og flekktyfus som er av spirochæter.

Enkelte ganger beskytter bakteriene seg ved å gå i en slags hvilestilling. Dermed er de ekstra motstandsdyktige. Idag bruker vi antibiotika og penicillin for å kvitte oss med farlige bakterier.

Teori:

Det vi studerte var dødt plantemateriale. Dette er da også biologisk materiale. Når man prater om biologisk materiale, så er det snakk om genetisk materiale som kan produsere helt alene eller bli produsert igjen i et biologisk miljø. Planter, dyr, og mikro-organismer er å finne der. Mennesket inngår egentli og i et biologisk system, men det er mer begrenset hvor mye det er snakk om. Alt på jorden, levende eller ikke inngår i et økosystem. Som vil si en bestemt naturtype på et bestemt sted. Vi har også næringskjeder. Da er det snakk om produsenter og forbukere. Et viktig ledd i en næringskjede er nedbrytere. De bryter ned dødt materiae. En jobb som også flere bakterier tar seg av.

For å kunne se disse små bakteriene bruker vi et mikroskop. Det som vi kikker gjennom heter okular. Vi bruker objektiv til å forstørre, noe som gjør det letter å se. For å forandre på størrelsen er det bare å vri på revolveren. På objektivbordet legger vi det som skal studeres. Som oftest blir gjenstanden lagt mellom to glassplater som skal forhindre objektet å forflytte seg eller fordampe vekk. Når man skal bruke et mikroskop må man alltid huske på å slå det på slik at lyset kommer frem. Lysstrålen går gjennom objektet som gjør det mulig å studere objektet.

Ovenfor: Paramecium

Metode:

Utstyr som ble brukt:

- pipette

- objektivglass

- dekkglass

- Bolle med diverse planter,vann o.l som var råttent

- mikroskop

Fremgangsmåte:  

Det vi gjorde var å bli presentert for rottent plantemateriale. Deretter så var det meningen at vi skulle studere vann fra denne bollen under et mikroskop. Nå var målet å se om vi kunne finne liv eller andre ting. Vi tok en pipette og fylte den med vannet fra bollen. Så dryppet vi en dråpe fra pipetten på et objektivglass. Etterpå la vi et dekkglass over dette slik at det skulle holde seg trygt. Videre la vi dette på et objektbord på et mikroskop. Vi slo på lyset og strålen skinte gjennom vannet. Så stilte vi på mikroskopet slik at vi kunne få et skarpere blikk.

Ovenfor kan du se et mikroskop.

Resultat:

Da vi stilte på mikroskopet så fikk vi et skarpere blikk og fikk øye på flere små organismer som kravlet i vannet. Blant disse var tøffeldyret, bakterier og spiril. Noen ganger kom de i noe gress, da stoppet de opp noen få sekunder så for å bevege seg videre.

Diskusjon:

Jeg syntes det var et spennende eksperiment. Vi fikk se det som ikke kan sees med det blotte øyet. Jeg fikk desverre ikke se når tøffeldyrene tok til seg næring. Det gjør de ved å brette cellemembranen rundt sitt bytte som er bakterier. Etter å ha lest litt om tøffeldrene og baktierer føler jeg i det minste at jeg kan litt mer om dem. Jeg visste ikke før hvordan de delte inn bakteriene og det har jeg funnet ut nå. Å se hvordan et miljø endrer seg er lærerikt. Fra et levende miljø til et et som er i ferd med å råtne.

Konklusjon:

Jeg fant ut at da jeg stilte mikroskopet på sitt sterkeste så fikk jeg se en hel del mye mer enn når det va svakt stilt. Du ser for eksempel mer når det er på 4 enn på 10. Nå fikk vi se hvordan tøffeldyrene ter seg i vannet. Til vanlig kan vi ikke se dem for de er rett og slett for små til det. Vi kom frem til at når materiale holder på å rotne så skjer det en prosess der enkelte bakterier bryter ned det døde materiale.

Linker:  

http://66.249.93.104/search?q=cache:gIlh4CgcBAMJ:
home.online.no/~moifa/skole/OVELSE16.DOC+t%C3%B8ffeldyrene+&hl=no

http://www.ulnits.dk/biologi/frame150.htm

http://216.239.59.104/search?q=cache:DFQkf53rLE4J:www.bio.uio.no/fellesavdelinger/skolelaboratoriet/db03-undervisning/internet/html/docs/ciliater.doc+t%C3%B8ffeldyr&hl=no

http://www.forskning.no/Artikler/2002/juli/1026467574.17

http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/hoeringer/ferdigbehandlede/012005-990076/hov007-bn.html

http://www.daria.no/skole/?tekst=3786

http://www.pirx.com/droplet/gallery/paramecium/paramecium1.jpg

http://images.google.no/imgres?imgurl=http://pantransit.reptiles.org/images/
1998-05-23/Paramecium.jpg&imgrefurl=http://pantransit.reptiles.org/images/
1998-05-23/&h=738&w=751&sz=187&
tbnid=tYDQZ8ZbeVEJ:&tbnh=137&tbnw=140&hl=no&start=1&prev=