Forsøk utført av:

Nelly R, Mohammed A. K. og Amund M

 

Forsøk utført: 25.03.04

 

Forsøkets hensikt:

I dette forsøket skulle vi påvise at enzymet amylase, som finnes i spyttet, kan bryte ned stivelse (polysakkarid) til mindre enheter som maltose (disakkarid) og glukose.

Vi skulle også påvise at enzymet pepsin bryter ned proteiner til aminosyrer under sure forhold (pH 1-2)

 

Utstyrsliste:

- 6 stk reagensrør

- stativ til reagensrør

- kniv

- Vannbad

- potetbiter

- jodløsning

- Fehlings væske

- spytt

- eggehvite

- pepsin

- fortynnet saltsyre

 

Fremgangsmåte:

Vi startet med å merke av fire reagensrør 1-4. I reagensrør 1 og 2 helte vi i litt vann (1/4 av røret) og tilsatte en potetbit i hvert av de to vannfylte rørene. I rør 3 og 4 skulle det være spytt og potetbiter som vi hadde tygd på en stund. Da dette var utført -  tilsatte vi 3 dråper jodløsning i rørene 1 og 3, mens rørene 2 og 4 fikk tilsatt Fehlings væske og ble satt i et vannbad som holdt en temperatur på 90 ^oC.

 

I det andre delforsøket fylte vi opp to reagensrør halvfulle med pepsinløsning, hvor det ene røret fikk tilsatt 3 dråper saltsyreløsning (merket røret HCl). Begge disse rørene fikk tilsatt en bit kokt eggehvite og senere plassert i et varmeskap som holdt vår kroppstemperatur, altså 37 ^oC. Reagensrørene skulle stå til dagen etter, slik at vi kunne se hvilke forandringer som hadde skjedd.

 

 

Observasjoner:

 

Reagensrør 1: Vannet i dette røret fikk en gjennomsiktig gul farge, og poteten fikk en tynn blåfarge over hele seg.

Reagensrør 2: Den eneste observasjonen her var en gjennomsiktig blåfarge på vannet.

Reagensrør 3: I dette røret fikk vi for det meste beholdt den fargen vi hadde i utgangspunktet, men det dukket også opp en blå/svart farge i deler av innholdet.

Reagensrør 4: I det siste røret fikk innholdet en mørk gulfarge.

 

 

Drøftinger/feilkilder:

 

Jod og stivelse sammen skal gi en blå farge, mens Fehlings væske og glukose skal gi en gul farge.

 

Sammenligner her våre resultater med de resultatene som var forventet ut fra forklaringen om fargeendring.

 

Reagensrør 1: Vi fikk de resultatene som var forventet, jodløsningen ga poteten en blåfarge; noe som forklarer at poteten inneholder stivelse.

 

Reagensrør 2: Fordi det ikke hadde skjedd noen nedbrytning av stivelse til glukose – skjedde det heller ingen endring i Fehlings væskes karakteristiske blåfarge. Resultatet vårt stemte altså med forventningene.

 

Reagensrør 3: Her gikk det ikke helt som forventet, vårt innhold fikk en uønsket blå/svart farge enkelte steder. Dette kom av at potetbiten ikke var tilstrekkelig tygd, noe som resulterte i at ikke all stivelsen ble brutt ned til glukose. Noe stivelse ble igjen, og det ga jodløsningen en blå farge. Om vi hadde fått brutt ned alt til glukose hadde jodløsningen ikke fått noen fargeendring; eller gult.

 

Reagensrør 4: Kanskje litt overraskende med tanke på resultatet i reagensrør 3, så stemte altså fargen vi fikk med forventningene. Det vil si at stivelsen hadde blitt brutt ned til glukose, som ga utslag i gul farge. Kanskje var innholdet mer finkornet og med mer tilsatt spytt her enn i reagensrør 3, noe som forklarer at denne ble mer vellykket.

 

I forsøket med eggehviten fikk vi ingen tilfredsstillende resultater, læreren opplyste oss om at det delforsøket hadde ”gått i dass”. Dette kom visstnok av at miljøet enten ikke var tilstrekkelig surt, eller at tilsetningen av pepsin ikke var stor nok…?

 

 

Konklusjon:

 

Enzymet amylase bryter ned stivelse (polysakkarider) til glukosemolekyler (disakkarider), noe som kan påvises med jodløsning og Fehlings væske.

Enzymer er en viktig del av vårt fordøyelsessystem, de bryter ned enheter som ellers ville vært for store for kroppen til å ta opp som næringsstoffer.