Hensikt: Lære å se sammenhengen mellom formen på en kroppsdel og funksjonen den har.

 

Hypotese: Laget ingen hypoteser i dette forsøket.

 

Utstyr:

• Utstoppede fugler.
• Tegninger av fugler.
• Oppslagsbøker om fugler.

Framgangsmåte:

Studere minst 4 utstoppede fugler.

Beskrive formen på nebbet til hver av fuglene og lage en tegning av nebbet.

Beskrive formen på føttene til hver av fuglene og lage en tegning av føttene.

 

 

 

 

 

Tegning:

 

Grønnfink

 

Tjeld

 

Grønnspett

 

Musevåk

 

 

Resultat/Observasjon:

 

Musevåk:

1.  Nebbet: Liten men kraftig og spiss på enden.

2.  Føttene: Lange fingre med skarpe klør.

 

Tjeld:

1.  Nebbet: Langt.

2.  Føttene: Små, tre fingre, litt vaskeføtter slik at den kan svømme litt bedre, veldig små klør.

 

Grønnspette:

1.  Nebbet: Kraftig, halvlangt, spiss på enden.

2.  Føttene: Lange og spredte fingre med krølla klør.

 

Grønnfink:

1.  Nebbet: Liten, kort, tykk iforhold til størrelse og veldig spiss ytterst på enden.

2.  Føttene: Tynne fingre og lange klør iforhold til fingrene, like tynne klør som fingre.

 

Spørsmål:

Hva viser formen på nebbet om maten hver av disse fuglene lever av?

I hvilket miljø lever hver av disse fuglene?

 

Svar:

Musevåk

1.  Musevåkens nebb er liten men kraftig og spisst der øverste delen av nebbet ser ut som en krok, den er formet slik for å kunne rive løs kjøttbiter fra byttet sitt. Musevåka ikke er så stor så er byttet antagelig mus og lemmen eller noe annet i musestørrelse.

2.  Musevåk foretrekker kulturlandskap med lunger av skog.

 

Tjeld

1.  Tjeld har langt nebb som er formet til å spise småfisk og ting som den finner i fjæra som skjell, muslinger og snegler.

2.  Tjeld er en art du ofte finner i kystnære områder over hele landet.

 

Grønnspett

1.  Grønnspett nebb er kraftig og spisst for å hakke seg redehull i trær og mens den hakker i barken finner den insekter som den spiser og stort sett lever av.

2.  Grønnspett trives i løv- og furuskog.

 

Grønnfink

1.  Grønnfink sitt nebb er liten men veldig spisst ytterst på enden og det for å kunne plukke i seg ulike typer frø.

2.  Grønnfinken trives ved åpen kulturmark i lavlandet og langs kysten og kan ofte sees på fuglebrettet i hagen.

 

Konklusjon:

Hva forteller formen på foten om tilpasning og levevis for disse fuglene?

Prøv å forklar hvordan disse spesielle nebbformene og føttene har utviklet seg.

 

Musevåk:

1.  Fuglen er et rovdyr som spiser kjøtt og har derfor fuglens fot blitt tilpasset til det byttet den lever av og miljøet den lever i. Foten er tilpasset dyr på størrelse med mus og lemmen.

2.  Skarpe klør har fuglen utviklet for å få godt grep på mus og ikke miste det mens det flyr på vei til rede sitt og nebbet er formet på den måten at den kan lett rive løs kjøttbiter fra byttet sitt. Hvis mus og lemmen ikke forandrer seg i størrelse så har musevåka godt utviklet nebb og føtter til å kunne fange dem. Så om musevåka overlever, det er det opp til hvor god jaktteknikk fuglen kan og bestanden på mus og lemmen der musevåka lever.

 

Tjeld:

1.  Formen på foten forteller at den er tilpasset for å svømme på grunt vann og kunne lett gå på stranda uten å stikke ned i den våte sanda.

2.  Fuglen har utviklet langt nebb for å få tak i maten som ligger på bunnen av grunt vann eller å grave det fram hvis det ligger under litt sand på stranda. Føttene er utviklet som noen svømmeføtter og det gjør at den ikke synker ned i den våte sanda men at den lett kan bevege langs sandstranda. Føttene har skinn mellom fingrene og det gjør at fuglen klarer å svømme godt på vann.

 

Grønnspette:

1.  Formen på foten forteller oss at den lever på trærne. Langre fingre og lange klør som er godt spredt for å få godt tak i trestammen

2.  Nebbet har utviklet seg godt for å hakke seg hull og rede i trestammen og hakke løs bark fra trærne slik at den får tak i insekter som ligger mellom barken og stammen. Spisst, langt og kraftig nok til å lage hull. Og føttene har utmerket utviklet seg for å få et godt tak i trestammen..

 

Grønnfink:

1. Formen på foten forteller oss at grønnfink kan sitte på små greiner som de små tynne føttene er tilpasset til.

2. Nebbet er spesielt spiss ytterst på kanten og utmerket tilpasset for å plukke opp frø og spise det. Føttene er lette og tynne og gjør utmerket når den skal klare å stå på tynne greiner og ta tak i dem.

 

Felles konklusjon:

Nebbet er som oftest tilpasset til fuglens hovednæringen, slik at fuglen lett for tak i og spist næringen.

 

Føttene på rovfuglene er tilpasset byttet den jakter på mest. De har ofte skarpe klør som gir den godt tak i byttet og gjør det mulig å fly til redet med byttet i ”hendene”. Men føttene på de andre fuglene er tilpasset det stedet/miljøet den finner næringen sin.

 

Enhver art er tilpasset det miljøet den lever i og av næringen den overlever på. Hvis næringen blir borte fra område så må fuglearten flytte etter eller tilpasse seg å kunne overleve på en annen næring.

 

Hvis næringen er et dyr og dyret forandrer seg i størrelse eller oppførsel så må rovfuglene tilpasse seg det for å kunne fange det. Enten lære ny jakt-teknikk eller utvikle videre sine fysiske attributer.