Utstyr:

- Frossen spinat

- Morter og pistill

- Fin sand

- Isopropanol

- Aceton

- N-heksan

- Trakt

- Filterpapir

- Begerglass

- Reagensrør

- Silika tynnskiktplate

- Pasteurpipette

- Plastfolie

- Overheadprojektor

- Spektrofometer med glasskyvetter

Vi gjorde:

Dette forsøket var tredelt. Vi ekstraherte først pigmenter fra spinaten og foretok deretter en kromatografering av klorofyllekstraktet. Etter å ha gjort dette, utførte vi en spektrofometrisk analyse av klorofyllekstraktet.

Ekstrahering av pigmenter fra spinat

1) Vi tok 20-30 gram tint spinat og fjernet overflødig vann/is ved å bruke vanlig tørkepapir.

2) Vi la spinaten i en morter og tilsatte litt sand og isopropanol slik at spinaten nesten var dekket av det. Vi gned så sanden og isopropanolen inn i spinaten ved å bruke pistillen. Målet med dette var å få fargestoffene ut fra spinaten og over i væsken.

3) Vi filtrerte den nå mørkegrønne væsken bestående av isopropanol og klorofyll fra resten over i et lite begerglass. Vi hellte så væsken over i et reagensrør. Dette klorofyllekstraktet tok vi vare på til kromatograferingen senere i forsøket.

4) Vi tok noe av løsningen i et reagensglass og plasserte det foran en lysende overheadprojektor. Vi kunne se at ekstraktet skiftet farge fra grønn til rød, fordi klorofyllmolekylene absorberte energien i lyset. Siden kloroplastene er borte, kan det ikke skje fotosyntese, og energien fra lyset ble i stedet sendt ut som rødt lys og varme.

Kromatografering av klorofyllekstraktet

1) Vi klipte først til et rektangel av tynnskiktplaten slik at den passet ned i begerglasset(250 mL). Vi passet på at platen ikke stakk opp over kanten av glasset, ettersom glasset senere skulle dekkes til.

2) Vi satte av en ca. 1,5 cm lang strek parallelt med kanten av platen. Fordi innhold av vann påvirker resultatet av kromatograferingen, lot vi ekstraktet tørke før vi gikk videre.

3) Vi blandet aceton og n-heksan i forhold 1:1, og slo litt av denne blandingen ned i bunnen av begerglasset, slik at væsken stod ca. trekvart centimeter over bunnen av glasset.

4) Etter å ha satt begerglasset på en rolig plass, førte vi tynnsiktplata ned i begerglasset. Vi passet på at det avsatte ekstraktet ikke berørte væsken i bunnen direkte. Vi dekte til toppen av begerglasset med folie.

5) Vi observerte at løpevæsken i bunnen trakk oppover i plata og tok med seg den avsatte streken av ekstraktet. Vi observerte at denne delte seg i flere streker med noe forskjellige farger, hovedsakelig forskjellige variasjoner av grønn og gul, der det gule er forskjellige karotenoider og de grønne er to forskjellige klorofylltyper.

6) Da løpevæsken nærmet seg toppen, avbrøt vi kromatograferingen. Vi tegnet av flekkene.

Spektrofometrisk analyse av klorofyllekstrakt

1) Vi tok litt av klorofyllekstraktet og overførte det til instrumentet. Vi overførte også noe isopropanol til en annen del av instrumentet siden det var det vi hadde oppløst selve klorofyllet i(for å unngå forstyrrelser fra isopropanolen). Vi utførte målingene som beskrevet av faglæreren på instrumentet ved ulike frekvenser og noterte resultatene.

Resultat

Ekstraheringen av klorofyllet tillot oss å utføre både en kromatografisk analyse og en spektroskopisk analyse. Se vedlagt tegning for resultatene av den kromatografiske analysen.

Diagram fra den spektrofometriske analysen:

Vi ser at vårt diagram likner på det i boka. Skalaen er annerledes, men grafen stiger og faller i omtrent de samme feltene som i grafen i boka (s. 109). Den største eventuelle feilkilden er at klorofyllekstraktet ikke var helt rent. Andre rester og avfallsstoffer fra spinaten og vann kan ha forstyrret resultatene noe. At grafen har omtrent de samme kjennetegnene som grafen i boka tilsier imidlertid at ekstraktet var rent i nokså stor grad.