Hensikt:

Vi skal se på reaksjoner mellom salter og hvordan ioner kan danne nye salter. Samtidlig skal vi studere fellingsreaksjonene som finner sted, og prøve å identifisere de forskjellige stoffene som dannes. 

 

Utstyr:

- reagensglass

- målesylinder

- Natriumkloridløsning, NaCl

- Sølvnitratløsning, AgNO3

- Natriumjodidløsning, KI

- Blynitratløsning, Pb(NO3)2

 

Fremgangsmåte:

Selve oppgaven gikk ut på blande de forskjellige saltløsningene som er beskrevet i boken. Dette gjorde vi ved å fylle det forhåndsnevnte 1 cm³ av det aktuelle stoffet. Deretter blandet vi to og to stoffer sammen ved å helle innholdet i et over i et annet reagensglass som inneholdt en annen løsning. Den første blandingen var Natriumjodid blandet med sølvnitrat. Deretter blandet vi Natriumklorid med blynitrat og til slutt natriumjodid blandet med blynitrat. Vi gikk gjennom felles hvilke to kombinasjoner av positive og negative ioner som det er mulig å få ved å blande sølvnitrat og natriumklorid.

 

Resultater av blandingene:

Salt		Navn	Ioner
NaI		Natriumjodid	Na+ I-
AgNO3		Sølvnitrat	Ag+ NO3-
NaCl		Natriumklorid	Na+ CL-
Pb(NO3)2		Blynitrat	Pb+ NO3-
Salt	Blandes med	Reaksjonslikning	Farge	Bunnfall
NaI	AgNO3	NaI+AgNO3 --> AgI (s) + NaNO3 (aq)	Gul
NaCl	Pb(NO3)2	2NaCl + Pb(NO3)2 --> PbCl2 + 2NaNO3 (aq)	Hvit	Utydelig, ja
NaI	Pb(NO3)2	2NaI + Pb(NO3)2 --> PbI2 + 2NaNO3	Gul
Med ord:
Natriumjodid + sølvnitrat --> Sølvjodid + Natriumnitrat
Natriumklorid + blynitrat --> Blyklorid+ Natriumnitrat
Natriumjodid + blynitrat --> Blyjodid + Natriumnitrat

 

Vi så hvilke to kombinasjoner som gikk an å blande. Dette har jeg vist med denne tegningen:

 

Forklaring:

På denne tegningen har jeg vist hvilke ioner natriumklorid og sølvnitrat består av. Deretter viser jeg nedenfor hvilke muligheter det er for andre ioner å blande seg sammen. Ettersom et salt er sammensatt av et positivt og et negativt ion er disse de eneste to alternativene vi har. Opprinnelig var det NaCl og AgNO₃. De eventuelle alternativene ville vært NaNO₃ og AgCl.

 

En fellingsreaksjon har formelen; L + L --> UL + L

 

For å få en fellingsreaksjon må vi blande to lettløselige stoffer. Av det som dannes blir det et tungtløselig stoff (bunnfall), som skiller seg ut og kan fjernes fra løsningen. Løsningen er i dette tilfellet romtemperert vann. Ved fellingsreaksjoner sørger man for å felle bestemt ioner ved å tilsette andre ioner. Ved å ta bort det tungtløselige stoffet (bunnfallet) og fordampe bort vannet, så blir de to lettløselige stoffene tvunget sammen til ett stoff. Det var imidlertid ikke akkurat dette vi skulle se, ettersom dette kan ta tid å se, men som sagt å felle bestemte ioner ved å tilsette andre.

 

Vi har sett at ved å blande ulike salter kan vi danne nye salter(ionebindinger). Saltene var ikke direkte så tydelige med bunnfall og løselighet, men vi ble forklart at hadde det stått over lengre tid, ville vi sett klare bunnfalltendenser.

 

Tegningen viser blandingene og hvilke farge de forskjellige fikk. Som vi ser, fikk natriumjodid blandet med blynitrat en sterkere farge enn det natriumjodid blandet med sølvnitrat fikk. Ingen viste noe tydelig bunnfall og er derfor ikke med i tegningen.

 

Når vi blander et vannløselig salt i vann vil stoffet løse seg opp i + og - ioner. Blander vi to slike vannløsninger med hverandre, vil ionene til de to stoffene noen ganger binde seg til hverandre og det blir dannet et bunnfall. Det er dette som kalles fellingsreaksjon. Bunnfallet er et stoff som ikke er vannløselig, og det er derfor løsningene skifter farge. Etter hvert vil bunnfallet synke til bunnen, og løsningen vil igjen få tilbake sin naturlige farge.

 

Hvis vi tilsatte for mye vann, kan det ha vært problemer for stoffet å løse seg enn det ellers ville vært. Dette hadde vært en eventuell feilkilde.