Hensikt

- Å undersøke om opplysningene om fettinnhold på potetgullposen stemmer

Teori

Fett er et næringsstoff, i likhet med for eksempel karbohydrater og proteiner. Fett er estere som er bygget opp av alkoholen glyserol og tre fettsyrer (organiske syrer). Det er en organisk forbindelse som dannes i plante- og dyreceller. Hos mennesker og dyr fungerer fett hovedsakelig som en energikilde, ettersom den med ca. 38 kJ/g er det mest energirike næringsstoffet, i forhold til karbohydrater og proteiner som kun har omtrent 17 kJ/g.

Fett inndeles etter sin opprinnelse i vegetabilsk og animalsk fett. Vegetabilsk fett er oftest flytende oljer, for eksempel raps- og soyaolje, men det finnes også fast vegetabilsk fett. Animalsk fett fra landdyr er faste, for eksempel talg og melkefett, mens fett fra sjødyr er flytende.

All fett består av kjeder av hydrogen- og karbonatomer med en COOH-gruppe på enden, bundet til et glyserolmolekyl. Fett er derfor glyserider, det vil si estere av den treverdige (dvs. alkohol med tre OH-grupper) alkoholen glyserol med forskjellige fettsyrer. Fettsyrene kan ha forskjellig oppbygning, noe som fører til at fettmolekylene kan være forskjellige.

Hvorfor fett er viktig

- Vitaminene A, D, E og K kan kun bli fordøyd, absorbert og transportert sammen med fett, og fettet bedrer tarmens opptak av disse vitaminene.

- Essensielle fettsyrer (fettsyrer som mennesket trenger, men ikke klarer å danne selv), for eksempel linolsyre og linolensyre, må tilføres via føden. Linol- og linolensyre fungerer som utgangspunkt for andre fettsyrer som bl.a. kan påvirke blodtrykket eller immunsystemet ved skader.

- Fett er også viktig når det gjelder å vedlikeholde hud og hår, isolere kroppsorganer mot støt, og holde kroppstemperaturen stabil. I tillegg fungerer fett som et energilager i kroppen. Det blir lagret i fettvevet under huden og rundt de indre organene. Fettet blir brutt ned til glyserol og frie fettsyrer av enzymet lipase. Deretter kan leveren omdanne glyserolen til glukose, som musklene utnytter for å skape energi.

- I tillegg er fett bærer av smak og aromastoffer, og den gir maten en god konsistens.

Men: Fett har ikke bare gode sider ved seg:

- Et høyt inntak av fett kan føre til fedme og overvekt, som igjen kan føre til for eksempel hjerte- og karsykdommer og diabetes.

- Ved inntak av mettet fett, øker andelen LDL (”det farlige kolesterolet”) i kroppen, som øker risikoen for fettavleiringer i arteriene og som igjen kan føre til hjerteinfarkt. Men ved inntak av umettede fettsyrer, øker andelen HDL (”det gode kolesterolet”), som beskytter mot hjerte- og karsykdommer.

Mettede og umettede fettsyrer

Mettede fettsyrer er fett hvor karbonatomene er bundet sammen med bare enkeltbindinger. Alle karbonatomene har maksimalt antall hydrogenatomer bundet til seg. De er ”mettet” med hydrogen-atomer. Mettet fett finnes i kjøtt og i meieriprodukter. Mettet fett har høyere smeltetemperatur enn umettet fett. Ved høyt inntak av mettet fett, kan det bli et høyere nivå av fettstoffet kolesterol i blodet. Dette kan føre til at blodårene blir tette, og i verste fall åreforkalking, hjertekrampe, hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Den mettede fettsyren stearinsyre (C₁₇H₃₅COOH)

Enumettet eller flerumettet fett er fett med en (umettet) eller flere (flerumettet) dobbeltbindinger mellom karbonatomene i fettmolekylet. Alle karbonatomene har ikke maksimalt antall hydrogen-atomer bundet til seg, pga. dobbeltbindingen(e). Umettet fett er som oftest flytende ved romtem-peratur, ettersom den har et relativt lavt smeltepunkt i forhold til mettet fett.

Enumettede fettsyrer er ikke nødvendige for kroppen, ettersom kroppen kan produsere disse selv. Flerumettede fettsyrer, derimot, klarer ikke kroppen seg uten. For innenfor denne gruppen finnes de essensielle fettsyrene, omega-3 (finnes i først og fremst i fiskeoljer og grønne planter) og omega-6 (finnes først og fremst i soyamargarin og i vegetabilske oljer). Mangel på essensielle fettsyrer kan føre til forandringer i huden, nerveforstyrrelser og veksthemming hos barn.

Det finnes også en tredje type fettsyre, i tillegg til mettede og umettede, nemlig transfettsyrer. De dannes som et biprodukt ved herding av umettet fett. Herding av fett vil si at man omdanner flytende fettstoffer til faste ved å tilsette hydrogen, som kobles til dobbeltbindingene i fettmolekylet. Denne prosessen skjer naturlig i kuas fordøyelsessystem, men ble også fram til 1999 brukt for å gjøre margarin hard. Det er i dag usikkert hvorvidt varer, spesielt ulike bakevarer, inneholder transfett. I likhet med mettede fettsyrer øker transfettsyrene kolesterolinnholdet i blodet.

Den enumettede fettsyren oljesyre (C₁₇H₃₃COOH)

Den flerumettede fettsyren linolsyre (Omega-6-fettsyre) (C₁₇H₃₁COOH)

Utstyr

- Vernebriller

- Erlenmeyerkolbe

- Morter

- Porselensskål

- Begerglass

- Potetgull

- Aceton

- Trakt

Utførelse

Jeg samarbeidet med Martin, Benjamin og Tore på denne øvelsen. Det første vi gjorde var å knuse ca. 5 gram potetgull i en morter. Deretter veide vi erlenmeyerkolben, og fikk vekta 58,5 gram. Så tok vi det knuste potetgullet opp i kolben, og veide den på nytt. Den veide 64,1 gram, og ved å subtrahere det siste beløpet på det første, fant vi ut at vekta til potetgullet var på 5,6 gram. Etter å ha notert disse vektene, målte vi opp 30 ml aceton som vi helte opp i kolben og som vi deretter ristet i omtrent 2 minutter. Vi helte væsken inn i et begerglass, gjentok prosessen og helte også denne væsken inn i begerglasset. Ved å utføre denne prosessen ble fettet løst opp i acetonvæsken.

Vi veide en porselensskål, fikk vekta 81,6 gram og brukte trakta til å filtrere acetonvæsken over i porselensskåla. Deretter satte vi porselensskåla i en oppvarmer for å fordampe acetonet sånn at det bare fettet ble liggende igjen i skåla. Så veide vi porselensskåla på nytt. Den veide nå 83,2 gram. Ved å subtrahere vekta av porselensskåla med fettet i, på vekta av kun porselensskåla, fikk vi vekta til fettet: 1,6 gram.

Resultater

Fettet veide, som sagt, 1,6 gram. På potetgullposen stod det at fettinnholdet var 33 gram pr 100 gram, eller 33 %. Ved å dividere vekta på fettet med vekta på potetgullet vi begynte med, får vi vite hvor mange prosent fett det var i potetgullet vi begynte med:

1,6 gram x 100 28,6 %

   5,6 gram      

Som du kan se, ble ikke vårt resultat helt likt som det som stod på potetgullposen. Resultatet kunne ha blitt mer nøyaktig hvis vi hadde målt gjenstandene mer nøyaktig, og fått bedre tid til å fordampe vekk acetonet. På grunn av vår begrensede tid, ble vi nødt til å koke acetonblandingen, noe som kan ha ført til at noe fett også fordampet.

Konklusjon

Ved å gjøre forsøket og ved å arbeide med denne rapporten, har jeg fått større kunnskap om fett og dets egenskaper. Jeg har også lært om hvordan fett kan skilles ut fra mat ved hjelp av enkle metoder.

Kilder

- Senit vg1

- http://no.wikipedia.org/wiki/Fett

- http://sv.wikipedia.org/wiki/Essentiella_fettsyror

- http://en.wikipedia.org/wiki/Fat

- http://www.snl.no/article.html?id=541528

- http://www.loplabbet.no/index.php?option=com_content&task=view&id=144&Itemid=736

- http://www.su.hio.no/ernaering/n_stoffer/fett_ramme.htm