Hensikt:

Vi skal se hvor sterk den overflatehinna er i vannmassen.

Teori:

En del av de organiske stoffene løser seg ikke opp i vann, men i organiske løsemidler. Hvis et stoff er vannløselig kalles det for polart stoff. Og hvis det er fettløselig er det et upolart stoff. En regel sier at likt løser likt. Dvs. at polare stoffer løses i polare løsemidler, mens upolare løses i upolare.

Overflate i en vannmasse :

Kreftene mellom H2O molekylenes + og – poler virker kunn sidelengs og innover i vannmassen.

Utstyr som ble brukt:

- vannbeger

- binder

- zalo

- vann

Først tok vi fram all utstyret vi trengte for å utføre det forsøket. Etter det fylte vi begeret fullt med vann. Vi satte begeret på et stødig plass, slik at vannet ikke skulle renne utover kantene, og deretter tok vi binderset og la den oppå overflata til vatten.

Etter at vi gjorde det, tok vi fram Zalo, og helte et pat dråper inn i det samme begeret.

Resultaten ble følgende. Etter at vi har fått binderset til å flyte oppå vannoverflaten, helte vi et par dråper zalo i vannmassen, og nesten rett etter det har binderset falt ned i begeret.

Konklusjon:

Etter at vi helte zalo i vatnet, ble poler på en måte brutt, altså vannoverflaten ble brutt, og binderset falte i begeret.