Hensikt:

I dette forsøket skulle vi fremstille gassen etyn og se de forskjellige reaksjonene.  

 

Utstyr:

- Glasskål

- Trakt

- Filterpapir

- Sugerør

- Fyrstikk

- Reagensrør

- Kalsiumkarbid

- BTB  

 

Fremgangsmåte:

Først av alt hentet vi nødvendig utstyr. Deretter begynte vi med å tilsette noen biter med kalsiumkarbid oppi et glasskar med vann. Kalsiumkarbidene så ut som vanlig gråstein, men det var de jo naturligvis ikke. Vi holdt en fyrstikk klar, som vi skulle tenne på gassboblene som holdt på å utvikle seg. Det tok ikke lange tiden før boblene kom, og da begynte vi å tenne på hver eneste boble om vi klarte.

 

Da vi hadde gjort første del av forsøket fortsatte vi videre til neste

punkt. Vi filtrerte en del av innholdet i glasskålen ned i to reagensglass. I det ene reagensglasset tilsatte vi en indikator, ved navn BTB.

 

 

I det andre reagensglasset skulle vi føre karbondioksidgass ned i, ved å blåse i et sugerør. Denne oppgaven tok Marthe på seg.  

 

Resultat:

Da vi tente på gassboblene laget de noen små smell, og det kom sort røyk opp fra dem. Det hele hørtes og så ut som små eksplosjoner. Det har nå blitt dannet Etyn. Denne gassen må inneholde grunnstoffet oksygen ettersom blandingen av etyn og oksygen danner sveisergassen. Flere sorte flak lå igjen i glasskaret, samt svevde rundt i lufta.

 

Videre da vi filtrerte blandingen i noen reagensglass og tilsatte BTB, ble blandingen blå. Dette betyr at blandingen var basisk. Så hadde vi enda et reagensglass med filtrering, som vi skulle føre karbondioksidgass ned i ved å blåse i et sugerør. Resultatet av dette var at vannet ble blakket.  

 

Forklaring:

Man fremstiller etyngass ved å blande kalsiumkarbid i vann. For å påvise etyngass skal vi tenne på den, og da blir røyken svart som sveiserrøyk. Etyn er nemlig den reaktive sveisegassen acetylen. Reaksjonslikningen blir denne:

 

Etyngassen reagerte så med oksygenet i lufta etter at vi hadde satt fyr på den, dette førte til en eksplosiv blanding. Grunnen til at flere sorte flak ligger igjen i vannet og rundt om i lufta, er på grunn av trippelbindingen til etyn som gjør at det svært ofte blir ufullstendige forbrenninger. Det gjorde at mange karbonflak ble svevende igjen i lufta. Disse klarte nemlig ikke å binde seg med O2 for å bli CO2. Denne reaksjonslikningen ser slik ut:

 

Videre ble vannet grumsete. Når vi skal påvise kalkvann (kalsiumhydroksid), påviser man det med karbondioksid. Ved å blåse med et sugerør ned i reagensglasset som var filtrert kunne vi se at filtreringen ble hvitt og dermed blakket. Løsningen vi fikk ved denne reaksjonen var kalsiumkarbonat. Denne reaksjonslikningen ser slik ut:

 

Kulepinnemodell og strukturformel til etyn.