Hensikten med dette forsøket var å fremstille og påvise oksygen ved å varme opp kaliumpermanganat.

Utstyr:      

Kaliumpermanganat

Reagensglass

Gummikork

Glassrør

Gummislange

Glasskar

Treflis

Gassbrenner

Vernebriller

Fremgangsmetode:

Det første vi gjorde var å kle oss riktig i forhold til det vi nå var i gang med å utføre. Dette innebar en frakk i tilfelle glasset skulle sprekke eller at noe blir sølt utover oss, samt vernebriller som skulle beskytte oss. Deretter begynte vi å stille alt utstyret klart, og hentet det nødvendige for å utføret forsøket. Vi fikk tildelt kaliumpermanganat i et reagensglass, og satt en trekork i enden som var satt sammen med et rør. Et glasskar ble fylt opp i tillegg til et reagensglass som vi snudde opp ned i vannkaret. Da dette var gjort varmet vi opp kaliumpermanganaten ved hjelp av propangass som vi tente på. Vi ventet litt for at luften i reagensglasset skulle bli drevet ut, før vi plasserte slangen under det stående reagensglasset i karet. Første gangen vi prøvde dette, kom det ut en fiolett farge som sa oss at vi hadde utført dette feil. Dermed satt vi alt opp igjen og gjorde det samme på ny, bare at denne gangen ble det vellykket. Nå skulle vi lukte reagensglasset uten å komme for nære. Vi holdt tommelen foran åpningen for å holde gassen i reagensrøret. Det siste vi gjorde før vi tørket opp rotet vårt var å ta en glødende treflis ned i glasset og se hva som da skjedde.

Forklaring:

Da vi hadde ventet på å få lufta ut av reagensrøret, førte vi som sagt slangen under glasset som var fylt med vann nedi karet. Det vi umiddelbart så var at det kom ut bobler som tvang vannet ut av glasset og tok opp plassen. Gassboblene har en mindre vekt enn vann, og det er derfor gassen stiger oppover. Dette i seg selv sier ikke at det var oksygengass ettersom en hvilken som helst gass ville tatt opp plassen og erstattet vannet. Det som derimot påviste at dette var oksygen, var da vi ikke kunne lukte noe fra glasset.

Vi hadde prøvd forsøket en gang tidligere, som var lite vellykket og vi gjorde det igjen. Imidlertid kunne jeg se og ta med meg videre at vannet ble farget fiolett da vi utførte det feil. Derimot var vannet like klart den andre gangen vi prøvde det som det var før vi begynte. Kaliumpermanganat er altså fiolett når det er løst i vann, mens oksygen ikke gir noen farge.

Videre tok vi en glødende pinne ned i glasset som fikk en kort flamme. En gjenstand trenger som kjent tre faktorer for å brenne; oksygen, temperatur og brennbart materiale. Pinnen hadde temperatur ettersom det var allerede en liten glød på den, og dermed har den og bevist at den er brennbar. Alt som nå manglet, var rikelig med oksygen. Da vi førte pinnen ned i glasset var flammen kort, men det var godt nok til å bevise at det var oksygen som var i det røret. Riktignok ble det brukt opp fort, dermed slukket pinnen etter å ha vært i kontakt med vannet som dugget innenfor glasset.

Reaksjonslikning:

Oksygenets egenskaper er at den i seg selv ikke er brennbart, men gjør at andre gjenstander brenner lettere. Denne gassen blir mye brukt i verkstedindustrien, og kan bli brukt sammen med brenngass i for eksempel sveising. Generelt om oksygen kan vi si at den har atomnummer åtte, og tilhører gruppe 16 som er oksygengruppen, også kalt chalkogenene. En annen måte å fremstille oksygen på er ved å avkjøle luft til minus 183˚C hvor den går over til å bli en væske. Normalt sett er oksygenatomene parvis sammen som O₂, og blir kalt surstoff. Ofte danner oksygenatomene to enkeltbindinger eller en dobbelbinding. Den sterkeste er dobbelbindingene. Det er kun edel-gassene og edel-metallene som ikke reagerer med oksygen.