Hensikt:

Hensikten med dette forsøket var å teste ut et Geiger-Müller-rør for å lære mer om radioaktive isotoper og deres styrke.

Utstyrsliste:

• Geiger-Müller-rør
• isotoper av (Am-241, alfa), (Sr/Y-90, beta) og (Cs-137, gamma)
• ark
• bøker

Beskrivelse og observasjoner:

Til å begynne med var vi ikke helt klare over hva vi skulle gjøre. Vi eksperimenterte en del uten å skrive ned notater, fordi vi ikke fant ut noen konkrete svar. Etterhvert fikk vi byttet ut apparatet vi hadde med et som fungerte bedre, og vi satte igang å eksperimentere systematisk.

Først testet vi isotopen som sendte ut alfa-stråler. Vi hørte på lyden i apparatet når det var ingenting som hindret strålingen. Lyden var en slaks tikkende piping, og med alfa-strålene var det så lang tid mellom pipene at vi kunne telle dem hvis vi var raske. Nå ville vi vite hva som skjedde om vi holdt et papir foran strålingen. Strålingen ble umiddelbart stoppet litt fordi vi kunne høre at det gikk lenger tid mellom hvert pip.

Nå testet vi isotopen som sendte ut beta-stråler. Pipene gikk ganske fort uten noe som hindret dem, og da vi satte et ark foran, merket vi knapt forskjell. Da vi satte et tykk bok foran strålingen, ble derimot noe stråling hindret, og det tok litt lenger tid mellom hvert pip.

Til slutt testen vi isotopen som sendte ut gamma-stråler. Pipene gikk veldig fort, og uansett hva vi holdt foran dem, for å hindre dem i å nå apparatet, kunne vi ikke finne noe som var tykt nok til å stoppe dem.

Teori:

Grunnen til at alfa-, beta- og gamma-strålene ikke ble stoppet på samme måte av alle gjenstandene vi brukte, er fordi stråletypene har forskjellige frekvenser, og dermed også ulik gjennomtrengingsevne. Alfa-stråling ble stoppet av bare et ark, og hadde lavest frekvens, beta-strålene trengte igjennom litt tykkere materiale, mens gamma-strålingen var så høyfrekvent av vi ikke kunne finne noe som stoppet den. Det må så mye som noen meter betong til for å stoppe denne typen stråling.

Konklusjon:

Vi fikk testet ut i praksis, at alfa- beta- og gamma-stråler har forskjellig gjennomtengingsevne.

Feilkilder:

I og med at det var så mange radioaktive isotoper inne i det samme rommet, reagerte nok apparatene på flere isotoper samtidig, slik at vi ikke fikk målt den nøyaktige kjerneomdanningen per minutt for ett bestemt isotop. Dessuten var apparatene gamle, og hadde litt unøyaktige tall.

Kilder:

Notater fra forsøket.