Hva er elektroforese?

Elektroforese er en separasjonsteknikk i organisk kjemi som bruker et elektrisk felt til å separere ladde partikler eller ioner i en løsning. Partiklene kan være fra små enkle ioner til store biomolekyler med ladning.

Forskjellige partikler beveger seg med forskjellige hastigheter i det elektriske feltet avhengig av deres ladning/størrelses forhold. Et lite ion migrerer raskere enn et større ion med samme ladning. Et toverdig ion migrerer raskere enn et enverdig ion.

Gelelektroforese - Metode til ved elektroforese å atskille og identifisere protein, eller fragmenter av DNA eller RNA på en gel laget av agarose eller polyakrylamid mellom tynne glassplater. De to endene av gelen står i kontakt med hver sin elektrodebuffer. Prøvene appliseres på gelen i brønner laget ved isetting av en kam da gelen ble støpt. Negativt ladete molekyler ved den aktuelle pH vil vandre mot anoden (den positive polen). Vandringshastigheten avhenger av 1) størrelsen til molekylene som skal atskilles. 2) Spenningen over gelen. 3) Porestørrelse og konsentrasjon av gelmateriale. Man bruker ofte fargestoffet bromfenolblått for å se hvor langt elektroforesen har gått. Etter elektroforesen kan protein farges med Coommassie Brilliant Blue®. DNA fragmenter kan observeres under UV-lys etter reaksjon med etidiumbromid (mutagent).

Utstyrsliste:

- Tape
- Geltrau
- Gelkam
- 0,60 g agarose
- 60 ml kalt vann
- Termometer
- Kokeplate og kasserolle
- Pipette
- Elektroforesekar
- Bufferløsning
- Mikropipette
- Strømkilde

Fremgangsmåte:

Vi startet med å tape begge endene av geltrauet og brettet tapen under trauet. Deretter skulle vi ha en gel i trauet. Denne galen bestod av 0,60 ml agarose og 60 ml kalt destillert vann. (bruk et 200 ml begerglass). Deretter kokte vi opp blandingen under omrøring og avkjølte den til 60 grader. Kammen ble så satt på plass i rillene i den ene enden av galtrauet. For at vi skulle forsikre oss om at det ikke skulle lekke gel rundt tapekanten da vi skulle ha gelen i trauet, brukte vi en pipette med til å tette og lot det stivne. Da agarosgelen hadde nådd 60 grader hadde vi den i trauet. Da gelen hadde stivnet og var avkjølt, tok vi bort tapen og kammen og gelen ble plassert i elektroforesekaret. En ferdigblandet bufferløsning ble fylt i karet slik at gelen ble dekt.

Deretter var det tid for å ha de forskjellige stoffene i brønnene. For å få dette til måtte vi bruke en mikropipette som var stilt på 13μl. (Vær nøye med å bruke en ny spissfor hver av prøvene). Vi satte pipettespissen forsiktig i åpningen av brønnen og presset innholdet langsomt ut ved å presse ned knappen på pipetten. Her var det nøye at pipettespissen ikke som ned i gelen. I brønne 1 hadde vi hemogrobin, i brønn 2 almubin og i brønn 3 hadde vi HEM + AMB. Deretter satte vi på lokket slik at kontaktene sluttes (Minuspolen (svart) nærmes brønnene.) og satte pluggene i spenningskilden (rød plugg i +) spenningen satte vi på 30 V i ca 40 til 60 minutter.

Resultat:

Når det gjelder det resultat vi fikk så må jeg si at det var heller dårlig. Det var meningen at stoffene skulle begynne å bevege seg fremover i gelen, men dette skjedde altså ikke. Isteden ble stoffene bare liggende igjen i brønnene med ingen reaksjon. Ingen vet sikkert hva dette kunne skyldes, men vi tror kanskje at stoffene vi brukte var for gamle eller ødelagte.