Hensikt:

Vi skal ved hjelp av Fehlings væske påvise ulike typer sukker: glukose(monosakkarid), fruktose(monosakkarid) og sukrose (disakkarid). Fehlings væsken vil skifte farge på et eller flere av sukker typene.

 

Hypotese:

Jeg tror at monosakkaridene skifter farge, fordi de reager letter med andre stoffer, siden de har et atom ledig, som er utenfor ringen, og er derfor lettere å bryte opp. Mens disakkaridet sukrose tar lenger tid til å brytes opp, vil kanskje ikke skifte farge før det er gått ca 5 minutter. Fehlings væsken er svært basisk, og er blå fordi den inneholder kobber. Formelen for Fehlings væske er: CuSO₄NaOH , altså kobbersulfat + natronlut (+kaliumnatriumtartrat)

 

Utstyrsliste:

Vernebriller

Glukose

Fruktose

Sukrose

Fehlings væske

Begerglass

Reagensglass

Vann

Gassbrenner

Stativ med trådnett

 

Beskrivelse/Resultat:

Vi var i grupper på fire. Noen satte opp stativet og gassbrenneren, og begynte å varme opp vannet. Jeg tok tre reagensglass. Fylte det ene med fruktose, vann og fehlings væske. Det andre med glukose, vann og fehlings væske. Det tredje med sukrose, vann og fehlings væske.

Det tok litt tid før vannet ble varmt. Mens reagensglassene sto på benken, ble fruktosen først grønn, så gul og så oransje, uten at det hadde vært nær varmen!

Etter hvert som fehlingsvæsken ble ca 90 grader satte vi inn reagensglassene i vannbadet. De lå i vannet i et par minutter.

Fruktosen fikk en sterkere oransje farge, men var ikke gjennomsiktig.

Når glukosen ble varm, ble den straks oransje den også, og så lik ut som fruktosen.

Uansett hvor lenge sukrosen lå, forandret den seg ikke. Den var fortsatt klar blå og gjennomsiktig.

 

Konklusjon:

Det vil si at glukosen og fruktosen som er monosakkarider reagerte med Fehlings væsken, mens disakkaridet sukrose gjorde ikke.

 

- grunnen til at monosakkaridene reagerte og ikke sukrosen

Enkelt forklart så reagerte glukose og fruktose med fehlings væska p.g.a.. de er bundet sammen i en ring, men med et ledig atom. Det er dette atomet som reagerer. Akkurat som hvis man har knytteneven=ring og en utstikkende tommel=ledig atom. Da kan jo tommelen reagere med andre ting. Mens sukrose har ingen ledige ”tomler” eller atomer. Så derfor reagerer ikke sukrose. Men for eksempel så har laktose og maltsukker ledige atomer, så de ville ha reagert med Fehlings væske, selv om de er disakkarider.

 

- grunnen til at det ble oransje

Cu²⁺ er kobber i oksidert form, og siden kobber er et edelt metall reduseres Cu²⁺ relativt enkelt til kobber i lavere oksydasjonstrinn (+1 og 0). F eks vil Cu²⁺ i Fehlings væske reagere med aldehydgrupper + noen ketoner, og reduseres til enverdig kobberoksyd – som har formel Cu₂O. Oksidet har en oransjeaktig farge, og det er dette stoffet som felles ut. Derfor er fargen oransje. Det viste seg at jeg hadde delvis rett og delvis feil på hypotesen. Det med monosakkaridene var riktig, mens det at disakkaridet etter hvert ville bytte farge var jo feil.

 

Syntes at det var et godt, og enkelt forsøk å gjennomføre. Vanskeligere var det og helt å forstå hvorfor det var slik. Måtte undersøke en del, og finne teorier og lignende. Men kom til slutt frem til det, og det var ganske lett å forstå.