Dagens Sahara

I dag er ørkenen preget av ørkenspredning. Områdene har ugunstige forhold som gjør det vanskelig for mennesker å bo og drive jordbruk. Menneskelige aktiviteter er med på å gjøre klima og vær mer ustabilt. Vi har jordbruk og trehogst som kan ødelegge vegetasjonen, og når vannressursene utnyttes kan det raskt føre til tørke. Spor som ørkenspredningen etterlater seg, har en negativ utvikling, og ørkenene fortsetter å vokse. Menneskene i slike utsatte tørre områder får vanskeligheter. De må dra lenger for å finne ved til matlaging, og det blir mindre beitemarker for dyrene. Derfor må ørkenspredningen stoppes. Et av de viktigste verktøyene i kampen mot dette, er treplanting. Trær og andre planter, holder på vann, bevarer jordas kvalitet og fører til mer nedbør som kanskje vil kunne gjøre områdene mer fuktig. En annen ting er at lokalbefolkningen burde få opplæring i hvordan å bevare jord og vann. Sahara -ørkenen vokser fortsatt, og det er fare for at hele Afrika blir tørrlagt. Flere millioner mennesker blir fordrevet, og man kan i verste fall bli rammet av sult og fattigdom.

 

Sahara og ørkenspredning

Problemstilling: Hvorfor er ørkenspredning et økende problem i Sahara-regionen? FN jobber som kjent med mange forskjellige saker, for at det skal bli bedre for oss mennesker å leve på jorda. Derfor velger de hvert år noe som skal få spesielt mye oppmerksomhet, og ironisk nok er 2006 blitt valgt til det internasjonale året for ørken og ørkenspredning. Målet er å få stoppet ørkenspredningen. I den forbindelse har jeg valgt å lære mer om Sahara og årsaken til at det er et så omtalt tema. I tillegg er jeg veldig glad i historie, og kan tenke meg at ørkenen har en lang og spennende historie, som jeg vil grave dypere inn i og viktigst av alt: få mer kunnskap! Ørkenen er et imponerende sted, noe som fristet meg til å komme innpå dette temaet. Jeg skal i løpet av denne skriveprosessen finne ut mest mulig om Saharas historie, lese forskningsrelaterte artikler som sikter til Sahara og ørkenspredning og også gjøre rede for hva en ørken er og fortelle om Sahara og ørkenspredningen som har virket inn på dette spesielle landskapet.

 

Ørkener og Sahara, ”Det vannløse havet”

I bokmålsordboka er ørken beskrevet slik: ”ørken m1 (av II øde) vid slette der vanlige vekster og dyr ikke har vilkår for å livberge seg, særlig på grunn av vannmangel, ødemark sandø-, jf *isørken, *steinørken”. Det som kjennetegner Sahara som en ørken er dens vegetasjon. I en ørken fordamper det mer vann enn det regner, noe som fører til lite vegetasjon og dyreliv. I Sahara, Nord-Afrika regner det mindre enn 250mm i året, og den kan derfor kalles en ørken. Ved lavereliggende områder er årsnedbøren under 50 mm, lengst i sør under 5mm. I fjellene er nedbøren større, forårsaket av kortvarige, kraftige byger som fort fyller opp elveleier. Sahara befinner seg i klimasonen kalt den subtropiske sonen, og har lange og varme somrer, med kortvarige og kalde vintrer. Årlig har sentral-Sahara over 4000 solskinnstimer, som er nær det maksimulige. Det gjør Sahara til et av de varmeste stedene på jorden, og temperaturvekslingene mellom dag og natt og sommer og vinter kan være store. Om sommeren kan temperaturen ofte bli over 50C, om vinteren ofte under 0 C. Sahara har verdens høyeste registrerte lufttemperatur, 58,0C, målt i Libya.

 

Likevel kan enkelte arter tilpasse seg de mest ekstreme forhold, f. eks planter med dype røtter, tykke og hårete blad og nattdyr med lite vannbehov.

 

Etter sitt utseende deler vi forskjellige typer ørken inn i klippeørken, fjellørken, steinørken, grusørken og sandørken. Sistnevnte har langstrakte sanddyner, og utgjør totalt 20 % av sandørkenen Sahara. En sanddyne bygger seg opp der hvor noe står i veien, f. eks ved en plante. Etter hvert som mer sand kommer til, danner dynen et hinder for vinden, og dermed blir enda mer sand lagt igjen der. Dersom vannet trenger frem mot overflaten, dannes fruktbare oaser.

 

De fleste av Saharas ca.2 millioner innbyggere er berbere eller arabere, og bor primært i oaser i nord og vest. I øst for Sahara dannes det en sammenhengende oase der Nilen, verdens lengste elv skjærer gjennom ørkenen.

 

Gjennom den nordlige del av Afrika strekker ørkenen seg med en gjennomsnittlig bredde av ca. 2000-2500 km og en lengde på ca. 5800km, og inkluderer deler av ti land: Marokko, Algerie, Tunisia, Libya, Egypt, Sudan, Tchad, Mauritania, Mali og Niger samt Vest- Sahara. Sahara ligger mellom 16 og 32 nordlige breddegrad. Arealet anslås å være ca. 10 000 km2, noe som gjør den til jordens største sammenhengende ørkenområde.  Ørkenens landskap har sletter av sand, og delvis stein(både i større og mindre biter). Størstedelen av Sahara er et ca. 300 m høyt land. Elvedaler som skjærer gjennom ørkenen er typisk for Sahara. Områder i ørkenen som ligger høyt har sletter, delvis i fast fjell. Disse fjellene er dekket av store steinblokker, som igjen er dekket av grovere grus og stein. De oppstår når sanden blir båret av gårde med vinden, over en kort distanse av gangen.

 

Klimaet i Sahara har variert betydelig gjennom tiden, og har vekslet mellom tørre og fuktige klimasykluser. Kvartærtidens veksling mellom istider førte til lange perioder med fuktig klima i ørkenen. Etter den siste istiden var det en særlig gunstig periode, i tidsrommet 8000-5500 f. Kr. Det var uttørkingen fra omkring 5000 f. Kr som førte til at store deler av Sahara ble ubeboelig omkring 3000 f. Kr.

 

1/5 av Saharas landskap har slike sanddyner, kalt seif, som på arabisk betyr sverd. Når de er i bevegelse, har de evnen til å begrave dyrket mark, og det vi kan gjøre for å forhindre dem, er å plante trær og gress. Det er for å få bindet sammen sanden.

 

Sahara befinner seg i feltet ”ytre krefter” når vi snakker om geografi. De ytre kreftene har sitt opphav på landoverflaten, de tærer ned på landskapet, og fører til store endringer. Vi har forskjellige typer ytre krefter, men de som har spilt en større rolle i utformingen av ørkenen, er vind, rennende vann, flom og temperaturforvitring. Sistnevnte er en type mekanisk forvitring som fører til at berget sprekker opp og brytes ned til større og mindre biter.

 

Årsak: berget blir intenst oppvarmet om dagen, imens temperaturen kan falle mot frysepunktet i løpet av natten.

 

- Er dette menneskenes verk?

Når vannet tørker vekk, etterlater det seg en sprukken overflate. Når flere folk ønsker å bo i ørkenen, blir belastningen på oasene og borebrønnene stor, og det blir vanskelig å dekke behovet for vann. Et resultat av det kan vi se her til venstre.

 

Forskning

Spørsmålet er hvorvidt menneskene har påvirket ørkenområdet, om det bare er naturlige klimaforandringer som har vært en medvirkende årsak til alt, eller at det er påvirkning fra begge sider som har resultert i et slikt spesielt landskap. Dersom vi ikke reagerer, vil store deler av jorda bli totalt forvandlet til tørre områder. Dette har allerede skjedd i enkelte områder, og utviklingen vil fortsette. Forutsetningen er at det blir laget strenge tiltak som vi må ta hensyn til, for å sammen kunne få stoppet denne ”dødelige tørken” som den bla har blitt kalt.

 

I en artikkel fra Norsk Astronautisk Forening er det påvist at satellittdata svekker teoriene om at menneskelig aktivitet er årsak til ørkenspredning i den afrikanske Sahara-ørkenen. Et sett med satellittbilder fra nesten to tiår viser at regn er årsak til denne utbredelsen, og ikke behandling av landjorda, utført av mennesker. Ved å bedømme jorda over tid ved hjelp av satellittmålinger, har man funnet en brukbar indikasjon på mulige klimatiske endringer på Jorden. Sjeldne, voldsomme regnskyll kan gi flom, og ta med seg mye av det forvitrede materialet. Regnet kan ødelegge vegetasjonen. Så blir jorden transportert videre til andre områder, som etter hvert forårsaker landerosjon. Menneskelige inngrep kan også ha innvirkning på vegetasjonen.

 

Grunnen til at jeg har tatt frem disse to, og også mest viktige teoriene, er at jeg sier meg enig i dem, resultatene er interessante, og de forteller oss samtidig mye. Jeg har en liten teori som jeg kan tenke meg er mer relevant, og det er at menneskelige aktiviteter over lang tid har satt preg på disse uttørkede områdene. Når menneskene misbruker land nær ørkenområder ved å f. eks hogge ned for mange trær og la dyrene beite ned gresset. Men naturlige klimaforandringer kan også skape nye ørkener. Sahara, som før i sin tid var et nedbørrikt sted, har nå blitt til en ørken, formet av både menneskelige aktiviteter og klimaforandringer.

 

Ørkenspredning i Sahara

Ørkenspredning er en prosess som er langsom og fører til landerosjon. Vegetasjonen forsvinner, og jordsmonnet blir delvis ødelagt, som forårsaker at jorden blir til ubrukelig ørken. Vinden kan erodere og transportere materiale over store strekninger, spesielt i ørkener. Slik erosjon er et stort problem særlig i ørkener og tørre områder. Ørkenspredning kan enten være forårsaket av mennesker eller opptre naturlig. Man frykter at inngrep, gjort i den fruktbare, sørlige delen av Sahara-ørkenen kan ha satt i gang ørkenspredning i dette området.

 

I dag er ørkenspredning sett på som en stor miljøutfordring i verden, hvor Sahara er i faresonen. I løpet av 5000 år har Sahara gått fra å være et gressland til å bli en ørken. I tørre områder kan oppdyrking av jorda ødelegge jordstrukturen slik at vinden får med seg jord og frakter det bort. Det var dette som skjedde i Sahara. Før i tida var det stor menneskelig aktivitet her, og flere mennesker var bosatt i disse områdene. Her drev man stort sett med beiting, for å kunne skaffe seg mat og ly. Temperaturene var høye, og bidro i dyrkingen av mat. Når produksjonen gikk bra og etter hvert økte, ble utnyttingen også større. Menneskene ble avhengige av dette, og når produksjonen vokste, økte vannbehovet. Grenser ble overskredet når man etter hvert ville trengte større jorder, for å kunne dyrke mer. Og når et område ikke har nok med trær, vil nedbøren minske, jorden vil tørke ut og få sprekker.

 

Men regnet slutter ikke helt. Kraftige regnskyll kan ha skapt flom, siden jorden var så uttørket. Overbeiting og bruk av tunge landbruksmaskiner førte til at jorda ble presset ned, noe som gjorde den uttørret og mindre produktiv. Til slutt ville jorda ligge helt bar og ubeskyttet mot vinden. Når vinden kom, tok den med seg store deler av den ødelagte jorda, og ødela vegetasjonen. Dette førte til perioder med dårlige beiteområder og nedgang i matvareproduksjonen. Avskoging, overbeite og feil jordbruksmetoder gjør at jorda ødelegges og vegetasjonen i et område forsvinner. Det fører til at jorda ikke klarer å holde på vannet når det regner, og kan i verste fall også føre til flom og store ødeleggelser. Følgene av ørkenspredning er b.l.a fattigdom og sult. På midten av 80-tallet døde ca. 3 millioner av sult p.g.a. tørke i Afrika sør for Sahara.

 

 

Eksempler på hva økt befolkning i et område kan resultere i:

Økt befolkning -> Økt vannbehov, mer vannboring -> Vannstanden synker -> Skader på vegetasjon og jorderosjon

Økt befolkning -> Økt husdyrhold -> Overbeiting -> Skader på vegetasjon og jorderosjon

Økt befolking -> Økt behov for brensel -> Trehogst -> Skader på vegetasjon og jorderosjon

 

Igjen vil disse tre veier føre til:

Skader på vegetasjon og jorderosjonàØrkenspredningàVanskeligere leveforhold for mennesker, dyr og planter

 

Feilkilder

Internett er en mulig feilkilde, for man kan ikke stole 100 % på det som står der. På internett laget det hele tiden nye artikler og faktatekster, av f.eks ukjente. Det er personer som ikke har noen lang bakgrunn med det området de tar for seg, og ting kan lett bli manipulert.

 

Geografiske verktøy

Her har man disse ulempene og fordelene, i et fruktbart sted og i en ørken:

 

I et fuktig sted er det gode vannressurser. Planter gir et normalt klima, og veksler mellom høye og lave temperatur. Det faller mer enn 250 mm nedbør i året. Vegetasjonen vil derfor kunne holde seg i god stand, grunnet vanntilgangen, og vi får temperaturer som ikke er for høye eller kalde. Menneskene er i stand til å leve i slike områder, pga temperatur, vannressurser og mulighet for jordbruk f. eks.

 

I et tørt område er temperaturene stort sett preget av høy temperatur, pga lite trær og planter som ikke får holdt på vannet. Etter hvert tørker jorden ut, og blir til en ørken. Dersom området en sjelden gang blir utsatt for regn, kan det oppstå flom, siden jordsmonnet ikke greier å holde på vannet. Det vil kunne danne store sprekker i jordoverflaten, og lage sletter, dekket av sand og stein. Når ørkenen blir utsatt for vind, vil materiale fra bakken bli transportert videre, og deles igjen til mindre biter.

 

Slike områder har ofte ikke mennesker boende over lang tid, pga den høye temperaturen, lite tilgang på vannressurser og små muligheter for eget jordbruk.

 

Analyse

I løpet av denne tiden, har jeg lest både artikler og faktatekster om ørkenspredning o.l., og jeg vil si at de har omtrent samme konklusjoner når det gjelder faktorer som virker inn på landerosjon. Men allikevel er det vanskelig å si hvor stor del av ørkenspredningen hver av dem utgjør. Mine synspunkter støtter to teorier, men den ene avkrefter jo den andre, og derfor har det vært vanskelig å sette sammen bitene, for å kunne se i hvilken grad de kan ha påvirket ørkenspredningen i Sahara.

 

Konklusjon

I løpet av denne leseprosessen har jeg lest en del artikler, faktabøker og informasjon på internett om ting som har med ørkener, Sahara og ørkenspredning å gjøre. Et helt klart svar på problemstillingen min har jeg ikke kunnet finne helt, og det har vært vanskelig å finne ut eksakt når de kan ha vært med på å fremskynde ørkenspredningen. Her er det flere faktorer som spiller inn, men de mest vesentlige er de jeg selv har tatt for meg her. ”Mysteriet” er ennå ikke helt løst, forskningen pågår fortsatt, og vil trolig aldri ta helt slutt. Hele tiden kommer det nye teorier.

 

Det bildet vi i dag har av ørkenen Sahara er noe helt annet enn det tidligere ”fruktbare Sahara”. Sahara vokser som sagt fortsatt og levevilkårene blir dårligere. Fremdeles i dag, er området utsatt for ørkenspredning, og folk må fordrive ut fra sitt eget land, noe som er veldig synd. Utfallene av det kan være både negativt og positivt. Innvandrerne kan etablere sine egne områder i andre land, noe som kan igjen føre til rivalisering mellom personer om territoriene. Det positive er at flere etniske grupper kan gå sammen og skape et flerkulturelt samfunn, der folk blir mer akseptable og positive overfor hverandre. På den måten kan man unngå konflikter.

 

Jeg har lært at Sahara har en lang og meget spesiell historie bak seg, og det at den på en måte er formet av mennesker, gjør det hele mer spesielt. Jeg føler at jeg har lært en masse, og samtidig fått i meg informasjon som er fascinerende. Alt i alt har dette vært en både tøff, men også veldig spesiell prosess!

 

Kilder

- Daria: http://www.daria.no/skole/?tekst=731, 21/11

- Romfart: http://www.romfart.no/NOR/Artikler/S/1999/19990209.shtml, 21/11

- Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Sahara, 20/11

- FN: http://www.fn.no/temasider/fns_internasjonale_aar/
fns_oerkenaar_2006/haapfortoerreomraader,26/11

- Daria:  http://www.daria.no/skole/?tekst=731, 14/11

- Caplex:  http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9330774, 20/11

- John Fardon, 2005, 1000 spørsmål og svar, Spektrum-forlag