Innledning:

All DNA er omgitt av et lag med proteiner og fettstoffer. I denne øvelsen skal vi isolere DNA fra fiskemlke ved å felle ut proteinene, løse opp fettstoffer i melken og deretter felle ut DNA-en i etanol.

Utstyrsliste:

Melke av sild
Målesylinder
Reagensrør
Dråpeteller
Sentrifuge, min. 4500 omdr./min.
Sentrifugerør
Vannbad
10% løsning av syntetisk oppvaskmiddel
Mettet koksaltløsning
Diklormetan
Etanol
Begerglass

Hva er DNA?

DNA er en forkortelse for det engelske ordet deoxyribonucleicacid. DNA finnes i alle cellekjerner og er arvestoffet som kontrollerer prosessene i alle levende organismers celler. Det er DNA som bestemmer hvordan et individ ser ut, og hvordan sykdommer det er disponert for.
Hos et individ har alle celler(for uten sæd-og eggceller) akkurat de samme kromosomene. Hvert kromosom består av DNA-molekyler kveilet opp mange ganger. Disse inneholder arvestoffer. Kromosomene er ulikt bygd hos de ulike artene, og antallet er også ulikt.

Et DNA-molekyl består av fire grunnenheter, såkalte nukleotider. Dette er adenin, guanin, cytosin og tymin, som skrives A, G, C, T og er slags byggeklosser for den genetiske koden. Det er rekkefølgen disse byggeklossene kommer i som utgjør DNA-molekylets funksjoner og egenskaper i cellen. Dette systemet danner den genetiske koden, som bestemmer hvordan vi skal se ut.

Fremgangsmåte:

Vi startet forsøket med å knuse melken av sild i en liten bolle og tilsatte litt vann. Så tok vi ca. 0,5 ml melke i en teskje som vi hadde i en kolbe (100 ml.). Deretter målte vi opp 10 ml vann i en målesylinder og hadde det oppi kolben med melken og ristet godt. Så tilsatte vi 10% oppvaskmiddel og ristet godt. Vaskemiddelet ødelegger nemlig cellemembranen rundt sædcellehodene, og det danner seg en gelé av DNA og protein. Vi målte så opp 20 ml. koksaltløsning i en målesylinder som ble tilsatt løsningen i kolben og ristet godt. Deretter lagde vi ett kokende vannbad (100˚) som vi lot kolben stå i ca. 5-10 minutter. Da den hadde stått i lenge nok i vannbadet tok vi den opp og kjølte den ned under kaldvanskranen i ett til to minutter før vi tilsatte 30 ml diklormetan som vi målte opp i ett målesylinder. Kolben ble deretter ristet i 2 til 3 minutter. Diklormetan løser opp fettstoffer i melken. Så hadde vi blandingen i kolben i sentrifugereør ved hjelp av en dråpeteller. Blandingen ble så sentrifugert i 10 minutter.

Observasjon:

Etter at blandingen hadde stått i sentrifugen i 10 minutter tok vi den ut. Da kunne vi se noen klare skiller i sentrifgerøret. Da hadde det dannet seg tre faser med proteinene i midten, diklormetan nederst, mens DNA lå som en grå, gjemmomskinnelig væske på toppen. Vi brukte deretter en dråpeteller til å ta ut en dråpe av DNA-løsningen og dryppet dråpen på bunnen av et reagensrør med etanol. Så snudde vi røret opp-ned og DNA ville da felle ut som fiber. Ved å holde røret mot en mørk bakgrunn kunne vi lett se trådene med DNA som var i røret. Vi hadde også etanol i ett begerglass (100 ml.). her gjorde vi det samme som med reagensrøret. Vi brukte dråpetelleren for å dryppe noen dråper DNA på bunnen av glasset. Så stakk vi en glass-stav med i begerglasset og fisket opp DNA-fibrene.

Konklusjon:

Vi har altså klart å isolere DNA fra fiskemelke ved å felle ut proteiner, løse opp fettstoffer i melken og deretter felt ut DNA-en i etanol.

Oppgave:

På hvilken måte skiller skiller mengden av DNA isolert fra fiskemelke seg fra andre deler av fisken? (Vi tenker her på DNA-mengden per celle)

Den skiller seg fra andre deler av fisken fordi sædceller har bare halvparten så mye DNA enn kropsceller. Dette fordi de forhåpentligvis skal smelte sammen med eggceller etter hvert som også bare har halvparten så mye DNA som kropscellene.