Hensikt:

Hensikten med dette forsøket var å isolere DNAet til en grønnsak, i vårt tilfelle en hvitløk. Vi skulle altså skille DNAet fra cellekjernen til løken. Dette gjorde vi gjennom en prosess med buffere.

Litt bakgrunnsinformasjon om DNA og dets oppbygging:

DNA er en forkortelse for DeoxyriboNucleicAcid. DNA er å finne i cellekjerner og det er arvestoffet som kontrollerer forskjellige prosessene i andre organismers celler. DNA har som oppgave å bestemme hvordan et individ ser ut, og hvilke egenskaper det skal ha. DNA molekylet er bygd opp av nukleotider. Hvert nukleotid er satt sammen av et fosfatmolekyl, sukkermolekyl, og en nitrogenbase. De forskjellige nitrogenbasene er som følger:  adenin (A), guanin (G), cytosin (C), og tymin (T). Sammen danner de ett DNA – molekyl som igjen sitter sammen i par med et annet DNA – molekyl. Disse molekylene sitter sammen med hydrogenbindinger mellom nitrogenbasene som sitter sammen slik: A til T, T til A, C til G og G til C. DNA – molekylene blir kveilet opp og blir til kromosomer.

DNA inneholder arvestoffer som vi har fått halvparten av fra mor og far. Arvestoffet kalles kromosomer. Kromosomene er ulikt bygd hos de ulike artene, og antallet er også ulikt. Hos mennesket finner vi 46 slike kromosomer i alle cellene unntatt kjønnscellene som inneholder 23. Dette er for å unngå å fordoble antall kromosomer når eggcellen smelter sammen med sædcellen.

Forsøk:

Utstyr:

- Begerglass

- Isopropanol

- 3 hvitløksfedd

- 1,5g Salt, 5g natron, 1,2 dl sterilt vann, en teskje sjampo (=Buffer)

- Kaffefilter

- Glasspinne

- Dråpeteller

- Hvitløkspresse

- Isbiter

Fremgangsmåte:

1. Isopropanolen ble kjølt ned.

2. Deretter skulle vi lage en buffer. En buffer motvirker store PH endringer i blandingen. Vi blandet 5g natron, 1.5g salt, 1.2 dl destillert vann og en teskje sjampo sammen til buffer avkjølte blandingen mens den stod i et begerglass.

3. Så moste vi hvitløken med hvitløkspressen og rørte i blandingen til det ble jevnt og glatt. Da vi moste hvitløken knuste vi celleveggene, innholdet lakk ut av cellene.

4. Etter at bufferen var nedkjølt helte vi tre teskjeer med most hvitløk i bufferen og rørte kraftig i ca. 2 min. DNA - molekylene fløt nå løst i bufferen.

5. Vi brukte et kaffefilter for å filtrere bort celleveggene slik at DNA molekylene som følt løst i bufferen ble isolert og vi kunne studere dem.

6. Så tilsatte vi 10 ml kald isopropanol i bufferen som nå inneholder små usynlige DNA-molekyler. Isopropanolen skilte DNA – molekylene fra vannmolekylene slik at de klumpet seg sammen. Deretter tvinnet de seg sammen til lange tråder som var synlige for øyet.

7. Til slutt rørte vi rolig i ca. 1. min og løftet glasspinnen sakte opp. Slimklumpen som fulgte med glasspinnen var en klump av DNA-tråder. Denne klumpen inneholder oppskriften til hvitløken.

Konklusjon:

I dette forsøket lærte vi hvordan man skiller ut arvematerialet fra cellekjernene i hvitløk. Dette arvematerialet er veldig smått, men det samlet seg til tusenvis av DNA- tråder som gjorde det mulig for oss å se det som en slimklump. Dette er ikke kromosomer, men løse DNA tråder i cellekjernen. Alle trådene har samme innhold som inneholder oppskriften (genene) for alle proteinene i kroppen. Det er rekkefølgen på de forskjellige nitrogenbasene som danner kodene for å lage et protein. Hver og en er forskjellig. Et gen inneholder de kodeordene som gir informasjon om hvordan proteinet skal bygges opp av aminosyrer. Et gen inneholder flere kodeord.