Hensikten med denne øvelsen er å påvise monosakkarid ved hjelp av fehlingsvæske. Dens egenskap er at når den blandes i en løsning med monosakkarid, skal blandingen reagere. Merk: Bare monosakkarid, reagerer ikke med disakkarid og heller ikke polysakkarid. Vi skal også vise hva som skjer når vi tilsetter spytt i en stivelsesløsning.

 

Vi har: Gassbrenner m/stativ, Vernebriller, 4 Reagensrør, Begerglass, Fehlingsvæske, jod, spytt, saltsyre, stivelse, sukrose (farin), fruktose og glukose.

 

Vi gjør: I disse fire reagensrøra putter vi små mengder forskjellige typer av karbohydrater. Så fyller vi reagensrøra med 1/3 vann. Så tømmer vi noen få dråper fehlingsvæske. Og da blir løsningene blå.

 

 

Rør A – Stivelse

Rør B – Sakkarose

Rør C – Fruktose

Rør D – Glukose

 

Det er tilsatt fehlingsvæske og vann i alle.

 

                    

Nå skal vi ved å varme opp påvise hvilken av disse er monosakkarid. Så vi setter disse fire røra i et begerglass fylt med vann, og koker dem ved hjelp av gassbrenner. Det begynner å bli varmt, og fargen forandrer seg i noen av røra.

 

Vi ser: Hvis fargen er blitt oransje, er karbohydratet et monosakkarid. Hvis det fortsatt er blå (som det er på noen av dem) er karbohydratet ikke monosakkarid. På tegningen ved siden av ser vi at fruktoseløsningen og glukoseløsningen er blitt oransje. Dermed har jeg påvist at de to er monosakkarid mens de to andre (stivelse og sakkarose) ikke er det.

 

 

Saltsyre (magesyre) løser/spalter opp karbohydrater (polysakkarid og disakkarid). Det samme gjør spyttet vårt. I spyttet har vi enzymer som spalter opp stivelse til sukker. Stivelse kan vi påvise ved hjelp av noen dråper jodløsning. Jo mer stivelse, desto sterkere blåsvart farge. Det har jeg vist i dette forsøket. Vi har stivelsesløsning og vann i ei skål og

tilsetter noen dråper jod. Da blir løsningen blåfarget. Så spytter vi i skåla og den blåfargen forsvinner og løsningen blir hvit.

 

Løsningen spytt/stivelse reagerte ikke med jodløsningen. Dette betyr at stivelsen er blitt spaltet til et monosakkarid. Dette kan vi påvise ved å tilsette Fehlingsvæske og varme opp løsningen. Vi får da en fargeforandring. Fargen blir oransje. Dette er beviset på at løsningen inneholder monosakkarid.

 

 

Vi forsetter: Vi lar vannet i begerglasset fortsette å koke. Vi fjerner de to reagensrøra med monosakkarid og tilsetter noen dråper saltsyre i de to andre reagensrøra med stivelse og sukrose. Som nevnt tidligere kan saltsyre spalte opp karbohydrater (polysakkarid og disakkarid).

 

Vi venter et øyeblikk og ser at sukroseløsninga blir oransje. Dermed er den blitt spaltet til monosakkarid. Mens stivelse er det vanskelig å spalte.

 

  

Ikke tilsatt saltsyre

Tilsatt saltsyre og varmet opp

 

Konklusjon: Vi vet at sukrose er en disakkarid og ved å tilsette saltsyre, kan vi spalte det til monosakkarid. Stivelse er polysakkarid og er dermed klarer ikke saltsyra å spalte denne til monosakkarid. Ved å tilsette fehlingsvæske påviste vi at glukose (druesukker) og fruktose (fruktsukker) er monosakkarid. Spytt kan spalte polysakkaridet stivelse til monosakkarid fordi det inneholder et spesielt enzym som heter ptyalin eller spyttmylase.