Hensikt:
Skulle teste på karbohydrater, og finne ut hvilke karbohydrater som var i de forskjellige matvarene og finne ut hvilke matvarer som inneholder stivelse.

Utstyr:
Dråpeteller
Reagensrør
Reagensrør-stativ
Termometer
Vannbad på 90 ^oC
Begerglass
Vernebriller
Skje

Reagenser:
Fehlingsvæske
Jod-løsning
Glukose
Sukrose
Fruktose
Laktose
Div. matvarer

Sikkerhet:
Vernebriller fordi vi drev med varmt vann, fehlingsvæske som var sterkt basisk og jod-løsning.

Figur:

Fremgangsmåte:
Vi startet med det første forsøket, 3.2 - vi påviser og skiller mellom noen forskjellige karbohydrater. Først startet vi med å fylle fire reagensrør med ca. 3 ml vann. Dette brukte vi dråpetelleren for å måle opp. Så fant vi fram de fire typene med karbohydrater vi skulle bruke og tok ½ teskje av glukose og puttet oppi et reagensrør, en halv teskje laktose i et annet osv. Når vi hadde gjort dette tok vi og ristet reagensrørene så karbohydratene skulle blande seg ordentlig med vannet. Med ”riste” mener vi ikke å ta tommelen på toppen, og riste hele røret, men å slå røret forsiktig mot håndflaten. Når vi hadde gjort dette og i tillegg tilsatt ca. 3 ml. Med fehlingsvæske, noterte vi hvilken farge som dukket opp.  Etterpå skulle vi ha reagensrørene i et vannbad som holdt ca. 90 ^oC, når vi da tok reagensrørene opp hadde det kommet nye farger som vi noterte.

Den andre delen av forsøket var å teste diverse matvarer på samme måten. Vi testet sprite, sprite zero, melk, banan og mel. De matvarene som var flytende, sprite, sprite zero og melk trengte vi ikke blande med vann, bare fehlingsvæske. Bananen måtte vi mose og ha litt vann i for å få den mer flytende, og med melet hadde vi ca. 3 ml vann i og ristet for å få det flytende og deretter putte fehlingsvæske i. Vi hadde også dette i vannbad på samme måten som karbohydratene.

Etter at vi hadde gjort dette begynte vi på forsøket som heter 3.3 – påvisning av stivelse i matvarer, men da var det fem minutter igjen og vi kom ikke lenger enn til at vi fikk skjært en bit av en potet og dryppet jod på den.

Observasjoner/Resultat:

Laktose: disakakrid, består av galaktose (monosakkarid) og glukose. Vil reagere selv om det er disakkarid.

Sukrose: Består av glukose og fruktose. Glukosen er bundet på en sånn måte at den ikke vil reagere med fehling. Sukrose som er varmet opp lenge, blir spaltet til druesukker(monosakkaridet) og da reagerer dette med fehlings væsken så egentlig reagerer ikke sukrose med fehling.

Banan: raske karbohydrater. Druesukker.

Konklusjon:
Glukose, fruktose og laktose reagerer med fehlingsvæske, dvs. det finnes karbohydrater der, men sukrose reagerte ikke. Hadde vi varmet opp sukrosen lenger så ville vi allikevel funnet ut at det inneholder karbohydrater og at det hadde reagert til slutt. Sukrose består nemlig av glukose og fruktose, og er bundet på en sånn måte at det ikke vil reagere på fehlingsvæske. Hvis sukrose blir varmet opp lenge, blir molekylene spaltet til et monosakkarid av og da reagerer dette med fehlingsvæsken. Konklusjonen blir da at sukrose egentlig ikke reagerer med fehlingsvæske, men spalter man det vil det reagere. Laktose reagerer også til tross for at det er et disakkarid. Laktose består av galaktose, et monosakkarid, og glukose. Disse er bundet på en sånn måte at det vil reagere.

Vi påviste også karbohydrater i følgende matvarer; sprite, sprite zero, melk og banan, med fehlingsvæske.

På forsøk 3.2 fikk vi påvist at potet inneholder stivelse.

Feilkilder:
Vi feilberegnet tiden, og fikk altfor lite tid på forsøk 3.3.