Formål:
Skille fargestoffene i tusj penner ved kromatografi.

Utført av: Hilde Ulveseter og Hanne Steien.

Utstyr:
Kromatografipapir
Begerglass
Tusjpenner
Binders

Teori:
Kromatografi er en skilleteknikk som er mye benyttet innenfor biokjemi og plantefysiologi. Ordet kommer fra gresk og betyr "fargebeskrivelse". Men metoden kan også brukes på stoffer som ikke har noe med farge og gjøre. Det fungerer slik at blandinger som er satt av på kromatografipapiret, blir sammen med vann trukket oppover i hårrørene i papiret. Stoffer i blandingen, som er bundet til små og lette molekyler vil trekkes høyere og fortere opp i et filterpapir, enn de som er bundet til tunge molekyler. Stoffene i blandingen blir på denne måten skilt fra hverandre.

Utførelse:
1. Vi tegnet en strek ca 1 cm fra bunnen på kromatografipapiret.
2. Deretter tegnet vi små fargemerker med forskjellige tusjer langs denne streken. Disse tusjene brukte vi; 1: Pilot CD Marker, svart (sprit tusj). 2: Junior 713 Wilson, Turkis. 3: Junior 713 Wilson, Gul. 4: Junior 714 Wilson, Orange. 5: Junior 713 Wilson, Rosa.

3 Vi fylte litt vann i et begerglass, så lite at det ikke kom over fargemerkene.
4 Til slutt festet vi kromatografi papiret sammen med en binders, og satt det nedi vannet. Vi så hvordan fargene beveget seg oppover, og delte seg på kromatografi papiret.
5 Vi gjorde det samme om igjen, men denne gangen brukte vi sprit i stedet for vann.

Resultater:
Ettersom tiden gikk så vi at vannet trakk oppover i filterpapiret, vi så også at det trakk med seg fargene av ulik grad oppover arket. Dette var det vi så skjedde med de ulike fargene i vann kontra sprit.
1: Svart (Sprit tusj): I vann: det svarte fargemerket, forble en svart prikk, den trakk ikke oppover eller delte seg på noen måte. I Sprit: fargen trakk seg raskt oppover og utover, men delte seg ikke i flere farger.
2: Turkis: I vann: Delte seg i blå og grønn farge. Den blå fargen gikk fortere enn den grønne, og kom lengre opp på papiret. I sprit: også her delte turkis seg i blå og grønn. Det blå ble trukket fort oppover, mens det opprinnelige turkise fargemerket, ble grønt.
3 3 Gult: I vann: trakk oppover, men delte seg ikke. I sprit: litt lys, lys gult trakk seg ca 1cm oppover.
4 Orange: I vann: delte seg i rosa, orange og gult.det rosa gikk fortest, så kommer det orange, og nederst er den gule fargen. I sprit: delt seg i lys orange og litt svakt rødt. Det røde gikk langt opp, mens det orange ble værende lengre nede på papiret. .
5 Rosa: I vann: en mye lysere og klarere rosa farge har trukket seg langt oppover på papiret, et stykke under er der en svak lys lilla strek. I sprit: fargen har delt seg i lys rosa, nederst, og en lang lilla strek over det rosa. Dette er akkurat det motsatte av det som skjedde ivannet.

Konklusjon:
Fargene delte seg og trakk oppover kromatografiapiret. Ut i fra dette kan vi konkludere med at fargene består av forskjellige stoffer med forskjellige egenskaper.