Hensikt:

I dette forsøket skal du sammenlikne massen og tyngden til ulike gjenstander.

 

Hypotese:

Jeg tror at det er en sammenlikning mellom masse og tyngde, og at tyngdekraften stemmer (9,8 n)

 

Utstyr:

• Loddsett
• Skålvekt
• Fjærvekt
• Ulike gjenstander

Beskrivelse:

Det første vi gjorde var å finne 5 ulike gjenstander som vi kunne bruke til å måle massen og tyngden. For å finne massen brukte vi en skålvekt. Skålvekten brukes slik:

Legg gjenstanden på den ene siden og prøv å finne hvilken vekt den har ved hjelp av noen lodd. Loddene skal legges på den andre siden av skålvekten (se tegning).

 

Når vi hadde funnet ut hvor mye gjenstanden veide, var det på tide å måle tyngden. Tyngden måltes ved hjelp av en fjærvekt. Fjærvekt brukes slik:

Fest et band på eller rundt gjenstanden og hekt den på fjærvekten. Da ser vi at fjæra trekkes nedover. Det er altså en kraft som trekkes i gjenstanden, som igjen trekkes i fjæra. Kraften som trekkes i gjenstanden, kaller vi ’’tyngden av’’ gjenstanden. Tyngden måles i newton.

 

Resultat:

 

Gjenstand	Tyngde (N)	Masse (kg)	Forhold g/m
Mobil	7,7	0,81	9,506
Kalkulator	3,8	0,59	6,440
Lypsyl	1,7	0,155	10,967
Passer	2,6	0,36	7,222
Markeringstusj	0,8	0,175	4,571

 

Hvis jeg skulle ha fått tyngdekraften til å stemme måtte tyngden være slik:

 

Gjenstand	Tyngde (N)	Masse (kg)	Forhold g/m
Mobil	7,938	0,81	9,8
Kalkulator	5,782	0,59	9,8
Lypsyl	1,519	0,155	9,8
Passer	3,528	0,36	9,8
Markeringstusj	1,715	0,175	9,8

 

Teori:

Masse:

Tidligere kalt stoffmengde, ytrer seg blant annet som et legemes motstand mot forandring i sin bevegelse. Enhet for masse i SI-systemet er kilogram, symbol kg. Massen er ikke det samme som vekt, men i dagliglivet er forskjellen uten betydning. Massen til et legeme endres ikke med stedet, men vekten av en bestemt masse avhenger av tyngdekraften på stedet. To gjenstander med samme tyngde på samme sted, har samme masse. Ifølge relativitetsteorien er massen likeverdig med energi.

 

Tyngde:

Et mål for hvor mye jordas tyngdekraft trekker på masser. Forholdet mellom tyngde (G) og masse (m) til et legeme er tilnærmet 9,8 N/kg. Denne konstanten kalles tyngdekraftkonstanten eller tyngdens akselerasjon og gjelder på jorda. Tyngden til en gjenstand varierer, mens massen er den samme over alt.

Det er forskjell på tyngden når vi er på jorda enn når vi er på månen, eller for den slaks skyld verdensrommet.

 

Hvis vi har en matpakke på 1 kg og tyngden 9,8 N på jorda ville den vært 1,6 N på månen. Mens i verdensrommet er det ikke noen tyngdekrefter som er merkbare, så da vil tyngden være 0 N.

 

Konklusjon:

Jeg regnet ut forholdet G/m og fant ut at gjennomsnittet var 7,7412 g/m. Jeg fant dermed ut at tyngdekraften er ca 7,7 n/g. Grunnen til at vi ikke fikk “riktig” tyngdekonstant (7,7 N istedenfor 9,8 N) er konsekvensen av feilkilder som unøyaktig kraftmåler og/eller unøyaktig avlesning, lettere sagt dårlig utstyr!

 

Vi lærte at massen forteller oss noe om den mengden stoff en gjenstand er bygd opp av, mens tyngden er den kraften som jorda trekker på gjenstanden med. (Vi kan finne tyngden eller massen ved hjelp av formelen m = G / g). Vi kan finne tyngdekraftkonstanten ved hjelp av formelen g = G/m. Tyngdekonstanten er 9,8 N på jorda mens den til sammenligning er 1,6 N på månen. N står for newton og er måleenheten for tyngden.

 

Så da ble dette forsøket vellykket og jeg har lært noe nytt!!