Hensikt:

Undersøke og vurdere ulike metoder å håndtere oljesøl som har havnet i havet.

Utstyrsliste:

- 2 stk. store glass

- spisesje

- 1stk. pipette

- motorvask

- 2stk. tavlekritt

- morter

- 2stk. fjær med dun

- spillolje (råolje)

- bakk (plasstkar)

- sagspon

Beskrivelse:

Det første vi gjorde var å hente det nødvendige utstyret vi trengte for å gjøre forsøket. Deretter helte vi vann i en skål. Vi brukte pipetten til å fylle skjeen halvfull med olje og helte det så oppi plastkaret. Vi rørte forsiktig i plastkaret og noterte hva som skjedde (for forandringer og reaksjoner underveis i prosessen, se konklusjon; tabell 1). Så strødde vi oppmalt kritt over oljeflaket. Så laget vi ett nytt ”oljesøl” ved å tilsette en ny skje spillolje et annet sted i plastkaret. Det strødde vi sagspon over.

Deretter leget vi et nytt oljeflak som vi helte maskinvask over. Så gjorde vi ren karet for sagspon og krittrester ved hjelp av skjeen og tilsatte ett nytt ”oljesøl”. I oljen dyppet vi en dunfjær og studerte resultatet (se konklusjon; tabell 1). Sist, men ikke minst, leverte læreren oljesøl og annet brannfarlig avfall til spesialavfall på Statoil.

Observasjon:

- Oljen legger seg som dråper oppå vannet fordi det har mindre massetetthet enn vann.

- Fjærene vi dypper i oljen ble tilsølte og klebete. De ble også veldig tunge og ville tettet helt for lufttilgangen til en evt. fuglekropp under.

- Kritt, sagspon og motorvask har svært forskjellige egenskaper (se konklusjon; tabell 1).

- Kritt og sagspon suger til seg oljen, mens motorvask frastøter den.

Her har jeg laget en rekke tegninger for å illustrere reaksjoner og observasjonene. Det vil være en enkel forklarende tekst til hvert bilde øverst i høyre hjørne og øvrig informasjon finnes under konklusjon; tabell 1.

(tegninger mangler)

Konklusjon:

Her er det laget en tabell over observasjoner og reaksjoner ved de forskjellige rensemetodene i tilegg til en vurdering av samtlige.

Tabell 1

* Negativt hvis vi snakker om store mengder. Ellers så har det ingen effekt på fisken i havet.

Når ulykken først inntreffer er det viktig at man vet hvordan man skal håndtere den. Det er viktig og veie punktene nevnt over mot hverandre for å komme frem til hva som egner seg best for den bestemte situasjonen. Det er også viktig å ta til etterretning hva slags ulykke det er, hvordan klimaet er, hvor ulykken er skjedd og hvem den rammer mest. For å finne ut noe om dette har jeg satt opp seks hovedpunkter;

- Hvor er vi? Lang til sjøs eller nære land?

- Hvor mye olje er det snakk om?

- Er noen eller noe direkte truet av oljesølet?

- Hvordan er klimaet og forholdene?

- Hva er målet? Spre/samle?

- Økonomi

Hvis en ulykke har skjedd langt til sjøs, det er kraftige bølger, men lite oljesøl ville både sagspon og kritt fungere bra ettersom de har god oppsugningsevne og holder seg tett. Begge er økonomiske og ikke svært miljøfarlige. Likevel, i den situasjonen ville jeg i så tilfelle heller valgt kritt enn sagspon fordi sagspon har lett for å spre seg og det ville gjøre oppsamlingsarbeidet mye vanskeligere og når det ikke er så store mengder fungerer kritt best.

Hvis ulykken derimot hadde skjedd nærmere land ville jeg heller brukt sagspon fordi det ville være lettere å fange hvis det drev til land og tre vil også råtne til slutt.

Hadde det på den andre siden hvert for eksempel et viktig industristed eller fiskehavn kunne konsekvensene vært mye verre. Da mener jeg at det måtte være bedre å bruke motorolje til å få oljen vekk fra det utsatte stede og så fikk heller opprensingsarbeidet ta lengre tid, men det utsatte område ville ikke bli rammet.

En sak har mer enn en side, og alle metodene har sine styrker og svakheter, men det er mye å vinne på å kombinere flere. Jeg tror at man må bedømme ut fra hver enkelt situasjon hva som er best, men generelt sett er det etter min mening slik at kritt funger best når det gjelder små mengder, sagspon i større mengder og motorolje hvis man skal skjerme et utsatt sted.