Hensikt: Lære om det økologiske samspillet i det lokale havet.

Utstyr:

• Bunnskrapstrål
• Siktskive
• Kompass
• Miliporpapir
• Stereolupe
• Milipor
• Temperaturmåler
• Saltmåler
• Dråpeteller
• Vindmåler

Beskrivelse av turen:

Mandag 26.09-05 skulle vi i 3BI på tokt med båten ”Ny-Vigra”, som er eid av Blå-Kors. Vi ble ønsket velkommen av fire flotte sjømenn på Fleischer brygge i Mossehavna. Om bord i båten satt vi gruppevis i 3 grupper. Der fikk vi orientering og teori om havet rundt i Mossesundet og ut mot Fredrikstad. Vi var alle sammen klare for å undersøke livet i havet. Vi rullerte ca hver time og min gruppe begynte med bunnskraping. Her var vi litt uheldige, for vi var så vidt kommet ut i Mossesundet og der er det bløtbunn. Det var lite gunstig, men vi dro nå en gang opp bunnskrapstrålen, tok en runde med den i havflata, for å få vekk leire og dro den inn. Vi fikk snart mye å gjøre. Vi sorterte funnet etter art, hvor store dyr ble lagt i et akvarium og resten i bokser med vann. Disse ble skylt først. Vi fant et overraskende stort mangfold allikevel. Dernest fikk vi teori rundt funnene og artsnavn, som vi da også måtte kunne. Dette var veldig lærerikt. Så registrerte vi funnene i heftet.

Etterpå var det vår tur til å observere været og måle vindstyrken. Vi målte lufttemperaturen, 14,40 C, og vindstyrken, 3,2 m/s og – retningen, NNØ, samt værtypen, tåke. Deretter tok vi siktdypprøve, som endte på 4,75 m. På den andre siden av dekk bestemte vi saltinnhold og temperatur (Dette finner du også i det utfylte heftet).

Til slutt skulle vi ta planktonprøver. På samme måte som vi var uheldige med vannet ved bunnskrapingen, var vi uheldige med tid og sted på siste post. Ikke bare var det høst, men det er mye mindre alger og plankton lenger utenfor Moss. Men vi tok prøver for det og fant en del. Disse finner du også i heftet. Vi fant dem ved å holde en planktonsamler i havoverflata i 1 minutts tid. Etterpå skylte vi vekk alt vannet i en milopor for å samle all plankton på miliporpapiret for så å studere dem i stereolupe og artsbestemme dem.

Så hadde vi konkurranse om å huske flest navn med alt fra 1-3 poeng etter vansklighetsgraden. Her sto Malakoff 3Bis ære på spill, men vi slo gårdsdagens skole ned i støvlene med over 30 poeng:) Vi var vitne til disseksjon av torsk og lov til å smake på det vi måtte ønske av fangst fra bunnskrapinga. Noen tøffinger våget såpass. Vi fikk også fiske litt og fanga en diger makrell! Det var gøy, det! Deretter var det tid for hjemturen med innsamling av fakta og kunnskap fra en lærerik tur.

Observasjoner

- Sjømus

- Kuskjell

- Sjustripet kamskjell

- Blåskjell

- Kongesnegl

- Pelikanfotsnegl

- Sjøtann

- Hjerteskjell

- Nettsnegl

- Strandsnegl

- Sandkutling

- Leirkutling

- Gapeflyndre

- Sandrørsmark

- Sjønellik

- Eremittkreps

- Eremittkrepshydroider

- Sjømus

- Slangestjerna ophiuran

- Slangestjerna amfiuran

- Sjøstjerne / korstroll

- Rødpølse

- Sjøpølse/slimpølse

- Gullmus

- Polifysia kracam

- Børstemark sp

- Sjøfjær

- Ryggstrengdyret sjøpungen acidea

- Kurvskjell

- Flekket fløyfisk

- Svartkjeft/lysing/havgjedde

Tegning av noen av observasjonene

(red. anm. mangler)

Konklusjon

Det er ulik temperatur på de ulike dybdene fordi temperaturen i lufta var kaldere og da vil det ta lengst tid for havet i dybden å kjøle seg ned. Det er ulikt saltinnhold på de ulike dybdene i havet fordi ferskvannsstrømninger reduserer saltinnholdet. Det er lavere saltinnhold i brakkvannet i Mossesundet enn i verdenshavene fordi det ikke er nok ferskvann for å redusere saltinnholdet i et stort verdenshav, enn i det ”lille” Mossesundet. Dette gjør at artssammensetningen blir veldig variert i forhold til dybden (jf saltinnhold). Vi fant beskjedne mengder plankton fordi det først og fremst var høst. Det er derfor for kaldt i havet for disse til å overleve, pluss at de blir redusert av andre arter som spiser dem igjen. Det var forskjell i antall plankton på ulike prøvesteder fordi det er forskjellige temperaturer forskjellige steder i havet, og fordi det finnes steder som er mer beskyttet mot arter som spiser dem enn andre steder. Vi fant mindre enn 5 individer av alle artene, men du finner de vi fant i heftet.